når man ikke har krav på dagpenger

[Gjest undrene]

Hei.

Når man er arbeidsledig men ikke har krav på dagpenger har man da ingen krav på økonomisk hjelp?

Jeg vurdere å flytte sammen med eksen min igjen, går nå på overgangstønad og leter etter jobb. Noe som virker som en umulighet for tiden..

Men må vi bare leve på han sin lønn eller kan jeg ha krav på noe frem til jeg finner meg arbeid?

Har tjent rundt 100 000 de siste tre årene, sluttet i jobben når jeg ble gravid med yngstemann.

Håper noen sitter med litt mer kunnskap om dette enn meg og vil hjelpe meg!

[Gjest Gjest]

Hm. Det jeg kommer på er:

- Sosialen

- Skjekk grundig ut at du får det du har rett på som alenemor

Men borgerlønn ol er desverre ikke innført ennå...

[Gjest Gjest]

Hei.

Når man er arbeidsledig men ikke har krav på dagpenger har man da ingen krav på økonomisk hjelp?

Jeg vurdere å flytte sammen med eksen min igjen, går nå på overgangstønad og leter etter jobb. Noe som virker som en umulighet for tiden..

Men må vi bare leve på han sin lønn eller kan jeg ha krav på noe frem til jeg finner meg arbeid?

Har tjent rundt 100 000 de siste tre årene, sluttet i jobben når jeg ble gravid med yngstemann.

Håper noen sitter med litt mer kunnskap om dette enn meg og vil hjelpe meg!

Er pappa staten slem som ikke gir deg lommepenger, mener du? Sosialstønad er jo siste skanse, men heldigvis er utgangspunktet at du må klare deg selv. Det skulle da også bare mangle. Hvorfor skal vi andre betale for deg når du ikke engang har bidratt med skatt fra en fulltidsjobb?

[Gjest undrene]

Er pappa staten slem som ikke gir deg lommepenger, mener du? Sosialstønad er jo siste skanse, men heldigvis er utgangspunktet at du må klare deg selv. Det skulle da også bare mangle. Hvorfor skal vi andre betale for deg når du ikke engang har bidratt med skatt fra en fulltidsjobb?

Ja kjære deg, det er jo fryktlig dumt at jeg valgte å være hjemme med barna mine når de var veldig små og ikke sendte de i barnehagen fra 7 til 16 hver eneste ukedag fra før de var 1 år, at jeg ikke heller var så egoistisk å satse på karrieren og dritte i barna mine.

Og selvfølgelig var det jo dårlig planlagt å få barn 3 år før finanskrisa, da det er håpløst å komme inn på arbeidsmarkedet igjen.

Ja beklager at jeg brydde deg med dette, når det tydligvis var jeg som var helt idiotisk med planlegging!

[Rosalie]

Ja kjære deg, det er jo fryktlig dumt at jeg valgte å være hjemme med barna mine når de var veldig små og ikke sendte de i barnehagen fra 7 til 16 hver eneste ukedag fra før de var 1 år, at jeg ikke heller var så egoistisk å satse på karrieren og dritte i barna mine.

Og selvfølgelig var det jo dårlig planlagt å få barn 3 år før finanskrisa, da det er håpløst å komme inn på arbeidsmarkedet igjen.

Ja beklager at jeg brydde deg med dette, når det tydligvis var jeg som var helt idiotisk med planlegging!

Du har selv valgt å være hjemmeværende med små barn og dermed velge bort mulighet til å tjene deg opp rettigheter til dagpenger, sykepenger og pensjon. Du har selv valgt å være hjemmeværende med små barn og dermed har du stilt deg selv bakerst i jobbsøkerkøen.

Alt dette er fullstendig selvvalgt, så slutt og syte.

Og å gå ut i jobb igjen etter endt permisjon er slett ikke det samme som å drite i ungene. Nå får du fanden meg skjerpe deg.

Mulig du kan få noe støtte fra sosialen. Spørs på hvor fint dere bor, hvor mye mannen din tjener, hvor bra bil dere har etc.

[Gjest Gjest]

Du har selv valgt å være hjemmeværende med små barn og dermed velge bort mulighet til å tjene deg opp rettigheter til dagpenger, sykepenger og pensjon. Du har selv valgt å være hjemmeværende med små barn og dermed har du stilt deg selv bakerst i jobbsøkerkøen.

Alt dette er fullstendig selvvalgt, så slutt og syte.

Og å gå ut i jobb igjen etter endt permisjon er slett ikke det samme som å drite i ungene. Nå får du fanden meg skjerpe deg.

Mulig du kan få noe støtte fra sosialen. Spørs på hvor fint dere bor, hvor mye mannen din tjener, hvor bra bil dere har etc.

Enig med deg!

Jeg skulle også gjerne vært hjemme med barna til de var 3-4 år gamle, men det har jeg ikke økonomisk mulighet til. Derfor går jeg ut i jobb og gjør min plikt som alle andre. Man skal ikke VELGE å havne i en situasjon der man blir avhengig av sosialstønad eller andre støtteordninger. Sånt er for uforutsette situasjoner man ikke rår over selv.

Om du orker å stå på litt så får du mest sannsynlig mer utbetalt som tilkallingsvikar i skole, SFO og barnehage enn du vil få i sosialstønad uansett. Bare ring rundt, vær aktiv jobbsøker og ta hver eneste time du får tilbud om, så ordner det seg på sikt.

[Gjest Mimm]

Hei.

Når man er arbeidsledig men ikke har krav på dagpenger har man da ingen krav på økonomisk hjelp?

Jeg vurdere å flytte sammen med eksen min igjen, går nå på overgangstønad og leter etter jobb. Noe som virker som en umulighet for tiden..

Men må vi bare leve på han sin lønn eller kan jeg ha krav på noe frem til jeg finner meg arbeid?

Har tjent rundt 100 000 de siste tre årene, sluttet i jobben når jeg ble gravid med yngstemann.

Håper noen sitter med litt mer kunnskap om dette enn meg og vil hjelpe meg!

Hvis du flytter sammen med eksen igjen så vil du ihvertfall ikke få noe med fra staten. For da er det jo en person i husholdningen som har inntekt.

Du får overgangsstønad. Det er det du får fra staten.

Også får du vel ekstra barnetrygd så lenge du er enslig? Den mister du om du flytter med eksen igjen.

Du har jo vært frivillig arbeidsledig for å si det sånn. Da kan man ikke bare kreve hjelp fordi man ikke synes det er så fett lenger.

[Gjest Gjest]

Er det flere enn meg som reagerer på uttrykket "ha krav på"?

For å si som måkene i Odd Børretzen sin sang:

ska ha

ska ha

ska ha

Det heter "ha rett til". En jobber for å tjene opp rettighet til ytelser.

Et frivillig jobbfravær på flere år medfører at du ikke har slike rettigheter. Uten rettigheter kan du heller ikke stille krav.

Dine muligheter er å være mer aktiv som jobbsøker, og ta det som måtte by seg.

I tillegg kan du søke sosialstønad, men vær oppmerksom på at dette er et sikkerhetsnett for de som ikke har noen annen mulighet. Med andre ord kan det kreves av deg at du skaffer deg et billigere bosted, selger unna verdisaker og bruker opp det som måtte stå på kontoen din (pluss eventuelt oppspart barnetrygd) før du kan gjøre krav på dette.

[Gjest Gjest]

Det er mye bedre å være hjemme med ungene enn å la dem være i barnehagen fra 8 til 16.

Folk som kun ser ungene sine et par timer om dagen burde ikke ha fått unger i utgangspunktet.

[Gjest Gjest]

Derom strides virkelig de lærde!

Dessuten: du har selv valgt å få barn og du har selv valgt ikke å jobbe mer, på tross av at regelverket på området er som det er.

[Gjest Gjest]

Det er mye bedre å være hjemme med ungene enn å la dem være i barnehagen fra 8 til 16.

Folk som kun ser ungene sine et par timer om dagen burde ikke ha fått unger i utgangspunktet.

Det hersker uenighet om hva som er best for barn. Uansett: Å la barn være i barnehagen betyr ikke at man bare ser dem et par timer om dagen. Uansett: Du forventer at DU skal kunne gjøre som du selv vil og så skal andre betale for det. Tenk om alle gjorde som deg. Da ville det ikke tatt lang tid før Norge måtte låne penger fra rikere land for å brødfø alle som valgte å sitte hjemme istedet for å jobbe.

Værsågod vær hjemme hvis du har råd til det, men ikke forvent at Staten skal dekke det for deg.

Endret 11. mai 2009 av Furstina

[Gjest Gjest]

Uansett: Du forventer at DU skal kunne gjøre som du selv vil og så skal andre betale for det. Tenk om alle gjorde som deg.

Det er feil. Jeg er ikke TS, og dessuten så forventer jeg ikke at andre skal betale for meg. Men hvis jeg hadde hatt unger så hadde jeg selvsagt vært hjemme med ungen og ikke bare dumpa han i barnehagen og plukka han opp fra SFO etter jobben. Men jeg hadde jo sørget for at en av oss var i jobb, enten det er mora eller faren, slik at vi kunne forsørge oss selv.

Endret 11. mai 2009 av Furstina

[Gjest Gjest]

Det er mye bedre å være hjemme med ungene enn å la dem være i barnehagen fra 8 til 16.

Folk som kun ser ungene sine et par timer om dagen burde ikke ha fått unger i utgangspunktet.

Nå synes jeg du er en tanke arrogant. Hvor har du dette fra, at barna har det bedre når de er hjemme?

"En ny forskningsrapport fra Kunnskapsdepartementet og Folkehelseinstituttet viser at barnehage er positivt for barns språkutvikling. Særlig er barnehagedeltagelse gunstig for språkutviklingen til barn av foreldre med lav inntekt, lav utdanning og et annet morsmål enn norsk."

http://www.farogbarn.no/artman/publish/bar...bedre_spr_k.php

Det er også bedre for mor å være ute i arbeidslivet enn å være hjemme hele livet, og dette kommer jo også barna til gode:

"Hjemmearbeidende og kvinner med lav utdanning dør tidligere enn sine yrkesaktive og velutdannede medsøstre. Forskjellen forklares ikke av alder, sivilstatus, biologiske faktorer eller helseadferd. Valget en kvinne gjør som ung, følger henne hele livet."

http://www.dagensmedisin.no/nyheter/2009/0...tidli/index.xml

[Gjest undrene]

Jøss da, dere forstår alt....

Hadde jeg fortsatt i jobben min ville jeg sett barnet mitt en time på morgenen fire dager en uke og fem dager den andre uken. Skyt meg, men en unge på 1 år har behov for mamman sin mer enn det. Også måtte jeg vært avhengig av besteforeldre/ venner til å hente barnet i barnehage og være hjemme å legge det annenhver uke da mannen min jobbet skift. Jævlig bra for en 1 åring det også.

Her i kommunen er det vikarstopp i kommunen, så tillkallingsvikar jobb er umulig å få.

Jeg er veldig glad i å jobbe, søker på alle jobber jeg kan få mulighet til.

Jeg er IKKE kresen sånn sett!

Er jo uaktuelt å selge den gamle bilen min, for hva skal jeg da komme meg rundt til eventuelle jobbintervjuer og div. med..

Bruk hodet deres litt mer før dere dømmer noen utifra et enkelt spørsmål, for dere aner faktisk ikke hva som ligger bak.

[Gjest Gjest]

Det er feil. Jeg er ikke TS, og dessuten så forventer jeg ikke at andre skal betale for meg. Men hvis jeg hadde hatt unger så hadde jeg selvsagt vært hjemme med ungen ...

......

Jaha? Jeg har ikke barn heller, men hvis jeg først skal få barn så vil jeg i hvert fall være sikker på at jeg har mer enn nok penger til å betale for ungen selv, og likevel være hjemme med ungen. Det holder med én inntekt i en husholdning, man får jo barnetrygd.

Men så lenge du tar ansvar og ordner opp selv så kan du jo velge som du vil. Er ikke du som får kjeft, og om unger har godt av å gå i barnehagen er en annen diskusjon.

Dersom jeg får unger vil jeg dumpe dem i barnehagen uten dårlig samvittighet. Ideelt ville jeg redusert stillingen i prosent så lenge barna var små, men om jeg ikke var villig å instille økonomien min på dette vil jeg ikke forvente at alle andre skal betale for meg. Det er det TS gjør, hun har valgt å ikke jobbe, men nå synest hun at økonomien er litt klein og vil gjerne har rettighetene de som valgte å jobbe har opparbeidet seg.

[Gjest undrene]

Dine muligheter er å være mer aktiv som jobbsøker, og ta det som måtte by seg.

Hva vet du om min innsats i jobbsøkingen??? Kjenner du meg eller?? Hadde det bydd seg noe hadde jeg også tatt det!

[Gjest Gjest]

Nå synes jeg du er en tanke arrogant. Hvor har du dette fra, at barna har det bedre når de er hjemme?

Det sier jo seg selv. Du kan prøve å rettferdiggjøre forsømmelsen av dine egne unger ved å vise til diverse entydigeforskningsrapporter, men det gjør ikke livet til ungen din noe bedre. Jeg kunne vist til flere forskningsrapporter som motbeviser de du kommer med.

Det er også bedre for mor å være ute i arbeidslivet enn å være hjemme hele livet

Det er det slett ikke, og det er dessuten ikke snakk om å være hjemme hele livet. Ungen vokser jo opp, den er ikke 3 år hele livet.

Dessuten setter du likhetstegn mellom lav utdanning og det å være hjemmeværende. Det er selvsagt ingen sammenheng mellom det. Personlig har jeg 5 års høyere utdanning, og jeg ville heller vært hjemme med ungen min enn å jobbe, dersom jeg hadde hatt unge.

[Gjest antigartner]

Hva vet du om min innsats i jobbsøkingen??? Kjenner du meg eller?? Hadde det bydd seg noe hadde jeg også tatt det!

Hvis du alltid er like høflig som i dette svaret, aner det meg hvorfor du ikke har noen jobb

[Gjest Gjest]

Ok, så alle de som velger å ta seg en jobb, forsømmer sine egne barn?

For en arrogant tankegang.

Har noen spurt ungene hva de vil? Min mor var hjemmearbeidende, og jeg kan med hånden på hjertet si at det IKKE er noe jeg unner andre barn.

Jeg kommer til å være hjemme med barna når de er små, og om det er mulig jobbe deltid når ungene blir eldre. Tror neppe de tar skade av det.

[Gjest Gjest]

Har noen spurt ungene hva de vil? Min mor var hjemmearbeidende, og jeg kan med hånden på hjertet si at det IKKE er noe jeg unner andre barn.

Selvsagt vil de fleste unger heller være hjemme mens de er små. Min mor var hjemmearbeidende i noen år, og det er noe jeg vil anbefale alle barn. Jeg hadde gått på veggene om jeg hadde måttet være i barnehagen hele dagen og kun sett foreldrene mine en time hver dag da jeg var 4 år.

Endret 11. mai 2009 av Furstina