Oppskriften på at et forhold skal vedvare

[Gjest Gorgonzola]

Ta stilling til følgende påstander:

Hypotese 1:

En mann forelsker seg i en kvinne, via heftig kurtise, flørt, oppmerksomhet og alt som hører til vinner han hennes hjerte, hun gir etter og lar seg forføre inn et forhold. Når så kurtiseperioden og den første forelskelsperioden er over kommer hverdagen. Hun oppdager og avdekker at endel egenskaper og handlinger ikke er helt slik hun ønsker og sakte men sikkert dabber følelsene av. Hun er mindre villig til å kjempe for forholdet og det ender med brudd.

Hypotese 2:

En kvinne forelsker seg i en mann, bestemmer seg for at "han skal bli min". Hun gjør det hun kan og lykkes. Denne kvinnen vil gjøre alt og mer til for at forholdet skal både vedvare og utvikles videre. Kampviljen hennes for å bli i forholdet og gjøre alt for at det skal vedvare er svært høy. Hun vil muligens kunne godta både relasjonell og økonomisk utroskap, løgner og halvsannheter, kanskje også mental eller fysisk vold og terror i noen tilfeller.

Hva sier dere folkens - har jeg et poeng??

Min egen empiri underbygger påstandene. Jeg har selv erfart at det stemmer, jeg har søsken og nære venner hvor påstandene er etterprøvd og stemmer 100 prosent, få høre erfaringer andre har..............................

Endret 10. mai 2009 av Gorgonzola

[Gjest Nadina, 34]

Hun vil godta både relasjonell og økonomisk utroskap, løgner og halvsannheter, kanskje også mental eller fysisk vold og terror.

Hva sier dere folkens - har jeg et poeng?

Du har selv slått dine eks-kvinner da eller- i og med at du selv har erfaringer fra eksempel 2?

Jeg synes du har et godt poeng. Jeg er i store trekk enig med deg.

Men jeg falt ut da du nevnte "relasjonell og økonomisk utroskap, løgner og kanskje også mental eller fysisk vold og terror". Se det, ville jeg aldri ha funnet meg i.

Men jeg kjøper poenget ditt om at kvinnen vil kjempe mer og anstrenge seg mer dersom hun kjempet for å få ham til å begynne med, altså at hun forelsket seg først.

[Gjest Gorgonzola]

Da misforstår du. Jeg har ikke spesifikt opplevd det du nevner, fra eksempel/hypotese nummer 2, snarere nummer 1, så er det forhåpentligvis oppklart. En annen oppklaring, jeg har aldri slått noen, jeg aksepterer ikke at noen slår noen (eller driver annen slags form for fysisk eller mental vold). Jeg fremlegger kun en hypotese om at noen faktisk aksepterer/greier å leve med dette i forhold til det jeg påstår. Comprende?

[Gjest brutal_mann]

Du har mye rett i det du skriver. Men motivene for å bli i tilfelle nummer 2 kan vi nok være uenige i.

Det sterkeste motivet en kvinne har for å bli hos en mann er faren for å gå ned i levestandard.

[Gjest Gorgonzola]

Du har mye rett i det du skriver. Men motivene for å bli i tilfelle nummer 2 kan vi nok være uenige i.

Ser den, jeg har korrigert eksemplene i startinnlegget. For å utdype, jeg tror langt de fleste kvinner vil akseptere/leve med/holde ut med vold og terror i heimen men noen få vil nok også (desverre) strekke den strikken ganske langt

[Cuckold]

Det er nesten aldri 100% balanse i et forhold, det vil alltid være en som er litt mer forelsket enn den andre. Og skal forholdet vare bør dette være kvinnen. Dette tror jeg det er mange som har erfart.

Kvinnen er mer kravstor når det gjelder de følelser mannen skal vekke i henne. Hvis hun merker at mannen er mer forelsket enn det hun er, dabber hennes forelskelse av. Dette er nærmest en naturlov. Det er livsfarlig for en mann å befinne seg i en situasjon der han er den som er mest forelsket.

Men den motsatte situasjon er uproblematisk: En mann kan fint se at kvinnen er mer forelsket uten at dette utgjør noen trussel for forholdet. Han mister ikke interessen av den grunn. Den som er mest forelsket blir på et vis svak, og mannen ser ut til å tåle å se sin kvinne svak, han kan tilgi henne denne spesielle svakheten fordi han vet at den bare handler om forelskelse. Kvinnen derimot...

[Gjest Gjest]

Men hva når det da er begge to samtidig? Jeg bestemte meg for at "han skal jeg ha", samtidig som han bestemte seg for å kurtisere meg like etter (før jeg hadde gjort noe for å få ham). Vi gjør begge to det vi kan for å kjempe for forholdet og det har vart langt og lenge forbi forelskelsesfasen. Forholdet vårt er likeverdig og det er ikke slik at en av oss higer mer etter den andre.

Jo da, dine to modeller er nok fakta i en del tilfeller, men det finnes også flere varianter av tiltrekkning mellom to mennesker.

Det skal dog sies at jeg bestemte meg for å få de to forrige eksene mine også, der var det også jeg som tok initiativet mens de var mer av den tilbakeholdne typen (i all fall i forhold til det som du beskriver i situasjon 1). Jeg var likevel den som gjorde det slutt fordi når min forelskelseperiode gikk over var jeg ikke kompatibel med en tilbakeholden og kald type som gjerne flørtet overdrevent mye med andre. Jeg hadde klare mål for hvem jeg ville ha og fikk han, men jeg hadde også klare mål for hva han måtte gjøre for å beholde... meg noe de ikke klarte.

[Caramela]

Det er nesten aldri 100% balanse i et forhold, det vil alltid være en som er litt mer forelsket enn den andre. Og skal forholdet vare bør dette være kvinnen. Dette tror jeg det er mange som har erfart.

Kvinnen er mer kravstor når det gjelder de følelser mannen skal vekke i henne. Hvis hun merker at mannen er mer forelsket enn det hun er, dabber hennes forelskelse av. Dette er nærmest en naturlov. Det er livsfarlig for en mann å befinne seg i en situasjon der han er den som er mest forelsket.

Men den motsatte situasjon er uproblematisk: En mann kan fint se at kvinnen er mer forelsket uten at dette utgjør noen trussel for forholdet. Han mister ikke interessen av den grunn. Den som er mest forelsket blir på et vis svak, og mannen ser ut til å tåle å se sin kvinne svak, han kan tilgi henne denne spesielle svakheten fordi han vet at den bare handler om forelskelse. Kvinnen derimot...

Meget enig i det du skriver. Men en kvinne som er mer forelsket i sin mann enn det han gir uttrykk for funker heller ikke for mange. Hun føler seg ikke begjært, hun føler seg tilsidesatt for andre interesser, hun føler det mangler kjærtegn og rett og slett bekreftelser i hverdagen. Dette vil hun prøve å jobbe med, helt til hun innser at slaget er tapt. Mannen er ikke den kjærlige hun drømte om, og forlater dermed forholdet i håp om å finne en annen som kan gjengjelde hennes kjærlighet.

I samme scenario kan det hende mannen er like forelsket som henne, men han klarer ikke å vise det, han føler det blir overfladisk og "hollywoodaktig", han trives godt i forholdet som det er, og ønsker at det skal forbli sånn. Selv om kvinnen sutrer over for lite oppmerksomhet. Han overlever det, for han har det greit nok han. Og blir derfor litt overrasket når hun plutselig ikke vil mer. For han trodde jo de hadde det greit, sett bort fra hennes sutring.

Ja, nei.. det er ikke lett å få et forhold til å fungere

Endret 10. mai 2009 av Caramela

[Gjest Gjest]

Ser den, jeg har korrigert eksemplene i startinnlegget. For å utdype, jeg tror langt de fleste kvinner vil akseptere/leve med/holde ut med vold og terror i heimen men noen få vil nok også (desverre) strekke den strikken ganske langt

Ja, langt flere kvinner lever i slike forhold. Dette er fordi denne volden er mer truende for de fleste kvinner (menn er fysisk sterkere enn kvinner så det skal mye vold og bruk av våpen til før en normal kvinne kan true en mann på livet, vold mot menn er i større grad også psykisk terror som handler om å nedverdige mannen). Mekanismene som gjør at kvinner da blir i voldelige forhold er andre enn de som gjør att menn blir, nettopp fordi de ikke er samme fenomen da menn ikke på samme måte opplever trussel mot livet. Mange kvinner blir av redsel for hva som skjer om de går, menn blir ofte i samme forhold fordi de er redd for at hun kan skade seg selv om de går eller fordi de tror de har fortjent volden og ikke kan få noe bedre uansett. De ferreste menn blir i voldelige forhold grunnet redsel for sitt eget liv.

Jeg må legge til at jeg ikke nedvurderer volden som kvinner utøver mot menn, den er veldig ydmykende og en like rå benyttelse av makt. Jeg bare påpeker at de er to ganske forskjellige typer vold og dermed har mye forskjellige årsaker og mekanismer i seg.

Jeg beklager avsporingen, det er kanskje ikke inn på denne debatten du ville, men det var du som dro inn årsaker til at menn og kvinner blir i voldelige forhold.

[Beast]

Det sterkeste motivet en kvinne har for å bli hos en mann er faren for å gå ned i levestandard.

For kvinner som faktisk synes at penger og materielle goder er det viktigste i livet, og kvinner som ikke er istand til å forsørge seg selv. Personlig tilhører jeg ingen av disse to gruppene. Jeg blir i et forhold med gjensidig respekt, beundring, oppriktighet og, aller viktigst, kjærlighet. Jeg forlater et forhold om det ikke oppfyller ovenfornevnte forutsetninger. Min egen levestandard er jeg i utmerket stand til å opprettholde selv, og hvis jeg ser tilbake på mine tidligere forhold har jeg og mine forhenværende partnere ligget veldig jevnt.

Ellers så er det nok kanskje noen sannheter i Gorgonzolas teorier, og Cuckold har også noen veldig gode poenger.

Endret 10. mai 2009 av Beast

[Gjest Gorgonzola]

Jeg beklager avsporingen, det er kanskje ikke inn på denne debatten du ville, men det var du som dro inn årsaker til at menn og kvinner blir i voldelige forhold.

Dro jeg egentlig inn årsaker til hvorfor noen blir voldelige?

Avsporing ja - utgangspunktet mitt var en prinsipp/paradoks/dilemma problemstilling. Så - fortsett med tilbakemeldinger om dem er dere greie

[Gjest Gjest]

Dro jeg egentlig inn årsaker til hvorfor noen blir voldelige?

Avsporing ja - utgangspunktet mitt var en prinsipp/paradoks/dilemma problemstilling. Så - fortsett med tilbakemeldinger om dem er dere greie

Ok; Hvorfor noen blir, i voldelige forholde. Ikke hvorfor noen blir voldelige. Du skriver jo i innlegg en grunnen til at kvinner blir værende i voldelige forhold eller forhold med utroskap, og lenger ned at du tror de færreste kvinner faktisk blir i slike forhold men dog.

Du skriver jo om årsaken til at noen blir i slike forhold... hun blir værende fordi hun var den som jaktet og ikke vil gi opp byttet sitt. Det blir jo rent latterlig og krevde da en motsigelse... Sånn må man egentlig regne med når man skriver slike latterlige generaliserende bemerkninger om et tema som er så sårbart for dem det gjelder.

[Gjest Gorgonzola]

Ok; Hvorfor noen blir, i voldelige forholde. Ikke hvorfor noen blir voldelige. Du skriver jo i innlegg en grunnen til at kvinner blir værende i voldelige forhold eller forhold med utroskap, og lenger ned at du tror de færreste kvinner faktisk blir i slike forhold men dog.

Du skriver jo om årsaken til at noen blir i slike forhold... hun blir værende fordi hun var den som jaktet og ikke vil gi opp byttet sitt. Det blir jo rent latterlig og krevde da en motsigelse... Sånn må man egentlig regne med når man skriver slike latterlige generaliserende bemerkninger om et tema som er så sårbart for dem det gjelder.

Jesus, hvor kvelurende er det mulig å bli?

Ok - her følger mine påstander/dilemmaer for dummies:

Kvinner vil kjempe mye hardere for å opprettholde forholdet dersom det var hun, og ikke mannen, som var den som først ble forelsket og ville ha den andre.

Er dere enige i en slik påstand eller er dette svada?

[Cuckold]

Meget enig i det du skriver. Men en kvinne som er mer forelsket i sin mann enn det han gir uttrykk for funker heller ikke for mange. Hun føler seg ikke begjært, hun føler seg tilsidesatt for andre interesser, hun føler det mangler kjærtegn og rett og slett bekreftelser i hverdagen.

Nei, det har du rett i. En mann bør aldri legge skjul på at han begjærer en kvinne eller at han er forelsket i henne. Hvis han er mer forelsket enn henne vil hun oppdage det uansett, og da er løpet kjørt. Så det er ingenting å tjene på å late som man ikke er forelsket eller underkommunisere forelskelsen.

Tvert imot: Så lenge det er hun som er mest forelsket, må han gjerne overkommunisere sin egen forelskelse - kvinnen har en sjette sans når det gjelder slike ting, og hun vil uten problem se forskjell på dette romantiske spillet og de ulykksalige tegnene på at en mann faktisk er mer forelsket.

[Caramela]

Nei, det har du rett i. En mann bør aldri legge skjul på at han begjærer en kvinne eller at han er forelsket i henne. Hvis han er mer forelsket enn henne vil hun oppdage det uansett, og da er løpet kjørt. Så det er ingenting å tjene på å late som man ikke er forelsket eller underkommunisere forelskelsen.

Tvert imot: Så lenge det er hun som er mest forelsket, må han gjerne overkommunisere sin egen forelskelse - kvinnen har en sjette sans når det gjelder slike ting, og hun vil uten problem se forskjell på dette romantiske spillet og de ulykksalige tegnene på at en mann faktisk er mer forelsket.

Nettopp!

[Gjest Gjest]

Det er nesten aldri 100% balanse i et forhold, det vil alltid være en som er litt mer forelsket enn den andre. Og skal forholdet vare bør dette være kvinnen. Dette tror jeg det er mange som har erfart.

Kvinnen er mer kravstor når det gjelder de følelser mannen skal vekke i henne. Hvis hun merker at mannen er mer forelsket enn det hun er, dabber hennes forelskelse av. Dette er nærmest en naturlov. Det er livsfarlig for en mann å befinne seg i en situasjon der han er den som er mest forelsket.

Men den motsatte situasjon er uproblematisk: En mann kan fint se at kvinnen er mer forelsket uten at dette utgjør noen trussel for forholdet. Han mister ikke interessen av den grunn. Den som er mest forelsket blir på et vis svak, og mannen ser ut til å tåle å se sin kvinne svak, han kan tilgi henne denne spesielle svakheten fordi han vet at den bare handler om forelskelse. Kvinnen derimot...

Dette er interessant! Kjenner meg så godt igjen. Desverre.

En meget trivelig og fin fyr på jobb er temmelig interessert i meg, og som du sier, da dabber min interesse litt av...

Samtidig er jeg forelsket i en annen, som kun vil ha lek og moro..og hvor jeg er den som er mest forelsket. Hva han føler er jeg ikke sikker på, men han er veldig laid back i alle fall, og ikke all over the place, som jeg gjerne er når vi snakker sammen(at jeg tar på han, stryker han osv). Jeg får litt da.

[Gjest Isabella, 34]

Det er nesten aldri 100% balanse i et forhold, det vil alltid være en som er litt mer forelsket enn den andre. Og skal forholdet vare bør dette være kvinnen. Dette tror jeg det er mange som har erfart.

Kvinnen er mer kravstor når det gjelder de følelser mannen skal vekke i henne. Hvis hun merker at mannen er mer forelsket enn det hun er, dabber hennes forelskelse av. Dette er nærmest en naturlov. Det er livsfarlig for en mann å befinne seg i en situasjon der han er den som er mest forelsket.

Men den motsatte situasjon er uproblematisk: En mann kan fint se at kvinnen er mer forelsket uten at dette utgjør noen trussel for forholdet. Han mister ikke interessen av den grunn. Den som er mest forelsket blir på et vis svak, og mannen ser ut til å tåle å se sin kvinne svak, han kan tilgi henne denne spesielle svakheten fordi han vet at den bare handler om forelskelse. Kvinnen derimot...

Jeg sier meg enig i det her, ja.

[Gjest Isabella, 34]

Nei, det har du rett i. En mann bør aldri legge skjul på at han begjærer en kvinne eller at han er forelsket i henne. Hvis han er mer forelsket enn henne vil hun oppdage det uansett, og da er løpet kjørt. Så det er ingenting å tjene på å late som man ikke er forelsket eller underkommunisere forelskelsen.

Tvert imot: Så lenge det er hun som er mest forelsket, må han gjerne overkommunisere sin egen forelskelse - kvinnen har en sjette sans når det gjelder slike ting, og hun vil uten problem se forskjell på dette romantiske spillet og de ulykksalige tegnene på at en mann faktisk er mer forelsket.

haha...igjen: veldig enig.

[Gjest Hilde K S]

Ja. Jeg tror at det enten må være sånn at kvinnen er mest forelsket, eller at man er like forelsket. Jeg tror også mye kommer an på hvordan man uttrykker forelskelsen. Jeg kan lett få angst av en mann som er overveldende i sine følelsesuttrykk på sms og sånt. Eller som ser meg dypt inn i øynene og erklærer sin udødelige kjærlighet til meg etter to dager.

Jeg trenger spenningen i en oppstartsfase, dersom mannen takler den uten å utbasunere sine store følelser, er jeg solgt.

Endret 11. mai 2009 av Hilde K S

[Caramela]

Ja. Jeg tror at det enten må være sånn at kvinnen er mest forelsket, eller at man er like forelsket. Jeg tror også mye kommer an på hvordan man uttrykker forelskelsen. Jeg kan lett få angst av en mann som er overveldende i sine følelsesuttrykk på sms og sånt. Eller som ser meg dypt inn i øynene og erklærer sin udødelige kjærlighet til meg etter to dager.

Jeg trenger spenningen i en oppstartsfase, dersom mannen takler den uten å utbasunere sine store følelser, er jeg solgt.

Ja, det er sant. I starten er det mer spennende om mannen er litt avvisende, med små hint innimellom om han er interessert. Om han er stormende forelsket da, så er en mann som er tilbakeholden enda mer interessant. Når det har gått noen år, da ønsker kvinnen at mannen viser mer enn det han gjorde i starten. Da trenger hun bekreftlser på at han fremdeles begjærer henne. Visst ikke kan kvinnen få øynene opp for andre som gir henne det hun trenger, og det hele kan ende i utroskap.