Gjest mimimi Skrevet 10. mai 2009 #1 Skrevet 10. mai 2009 Hvor ofte møter du din kjære? Jeg lurer på om jeg møter kjæresten min for ofte. Ting er liksom ikke like spesiell lenger. Vi har vært venner i snart 3 år. Vært interessert i hverandre i 1,5 år og vært sammen i noen få måneder. Så på en måte har vel vår gnist dødd ut litt. Kanskje vi møtes for ofte? Vi snakker en del på tlf og noen ganger møtes vi hver dag, og andre ganger annenhver dag. Jeg har begrenset msn chattingen. Vil ikke være 'oppi' han hele veien. Han er en person liker å være alene - det er det han er vant med. Han liker ikke forpliktelser og vil være 'fri'. Og jeg vil ikke tvinge meg innpå han. Ellers har vi det bra når vi er sammen. I tillegg så har forelskelsens hans 'gått over'. Han var forelsket i begynnelsen, men nå så er han glad i meg. Er det noen sjans for at den kommer tilbake, eller noe jeg kan gjøre?
leirbål Skrevet 11. mai 2009 #2 Skrevet 11. mai 2009 Hei. Det er ikke unormalt at forelskelsen kommer og går i et forhold. Forloveden min og jeg har kun hatt et avstands forhold på hver vår kant av landet. Vi møtes derfor ikke mer enn max hver 2. helg. Forelskelsen ble etter stund erstattet av kjærlighet, noe som er helt normalt og sunt. Vi blir av og til småforelsket i hverandre, selv om det ikke er på samme måte som i begynnelsen. Snakk med ham. spør om han trenger mere alene tid, eller om du kan chatte på msn og møte ham så ofte du vil. Ingenting er like spennende etter en stund, men når han er glad i deg, er det jo bare et tegn på at alt er som det skal være.
Anglofil Skrevet 11. mai 2009 #3 Skrevet 11. mai 2009 Vi er nå samboere, så vi ser hverandre hver dag nå, men før det var vi i et avstandsforhold. Til slutt ønsket vi å se hverandre så ofte at jeg begynte å pendle til ham hver uke. Jeg tror man egentlig må finne litt ut av det selv. For oss fungerte avstandsforhold på den måten at vi lærte å savne hverandre, samtidig så ble vi veldig lei på slutten, da hadde vi på en måte fått "nok". Vi vet nå hvordan det er å savne hverandre, å ikke kunne møtes spontant, å måtte planlegge osv, og nå er det godt å gjøre noe helt annet, å bo sammen, å snakke og se hverandre hver eneste dag. Det som dog er riktig for oss, er nødvendigvis ikke riktig for dere. Mvh Yvonne
Lady in Red Skrevet 11. mai 2009 #4 Skrevet 11. mai 2009 Som Yvonne skriver er det nok opp til hver å enkelt. Jeg og kjæresten min har vell egentlig bodd sammen siden vi ble sammen, og forelskelsen blir bare sterkere og sterkere. Vi går sammen hele tiden og når han er på jobb holder vi fortsatt kontakt. Så for oss er tid fra hverandre skikkelig fæle og vi gjør alt for å unngå å være borte fra hverandre
Envy Skrevet 11. mai 2009 #5 Skrevet 11. mai 2009 Så fremt man ikke blir forhindret av avstand, jobb etc så er det vel naturlig at man vil møte kjærsten så ofte som mulig? Jeg og kjærsten møtes så godt som hver dag, og er egentlig veldig fornøyd med akkurat det tror ikke det er noe unaturlig at dere møtes ofte
Fortunatus Skrevet 11. mai 2009 #6 Skrevet 11. mai 2009 Som sagt, det kommer an på paret. At jeg vil tilbringe mye tid med kjæresten er greit, men jeg gleder meg også til kvelder alene eller med venner Så vi møtes omtrent annenhver dag. Nå i eksamenstida møtes vi kanskje hver dag, men da ikke før ni-ti på kvelden og drar fra hverandre neste morgen. Men vi har som regel 1 eller to dagers pause, gleder meg veldig til sommerferien kommer
Gjest Naria Skrevet 11. mai 2009 #7 Skrevet 11. mai 2009 På grunn av jobb, studier og avstand treffer jeg kjæresten et par ganger annenhver uke. Blir ofte så vi tilbringer annenhver helg sammen, hvis ingen av oss har planer. Skulle ønske vi kunne treffe hverandre oftere, savner spesielt impulsbesøk her og der, men føler vel ikke akkurat behovet for å treffes hver dag.
sleazejenta Skrevet 11. mai 2009 #8 Skrevet 11. mai 2009 Jeg og kjæresten møtes som regel noen ganger i uka, pluss at vi som regel er sammen hver helg. Er litt variasjon av og til, sånn med tanke på andre planer, og å sørge for å få nok tid til venner og familie også. Når det gjelder forelskelsen, så tror jeg nok det er vanlig at det kommer og går...I starten er den der hele tiden, og så glir den over til å bli kjærlighet. Mens forelskelsefølelsen, den kan dukke opp av og til
Gjest brutal_mann Skrevet 11. mai 2009 #9 Skrevet 11. mai 2009 Om en de to første årene ikke vil sitte oppå hverandre hver eneste dag så er ikke forholdet verdt innsatsen.
Gjest Nadia, 36 Skrevet 11. mai 2009 #10 Skrevet 11. mai 2009 Det høres da ut som om dere treffer hverandre mer enn nok...treffes man hver dag kan det for enkelte bli noe intenst. Det kan være hyggelig og, men litt tid til seg selv bør en da få.
Caramela Skrevet 11. mai 2009 #11 Skrevet 11. mai 2009 Om en de to første årene ikke vil sitte oppå hverandre hver eneste dag så er ikke forholdet verdt innsatsen. Virkelig? Hva om den ene parten ønsker å møtes ofte, og den andre egentlig ikke vil sitte oppå den andre? Er det da ikke verdt å inngå kompromisser?
Gjest brutal_mann Skrevet 11. mai 2009 #12 Skrevet 11. mai 2009 Virkelig? Hva om den ene parten ønsker å møtes ofte, og den andre egentlig ikke vil sitte oppå den andre? Er det da ikke verdt å inngå kompromisser? Nei, forholdet er jo bygd på for store forskjeller. Dog, det er jo en gang så at en mann med kontroll på seg elv unngår å sitte oppå henne slik at hun får den friheten hun mener hun trenger.
Caramela Skrevet 11. mai 2009 #13 Skrevet 11. mai 2009 Nei, forholdet er jo bygd på for store forskjeller. Dog, det er jo en gang så at en mann med kontroll på seg elv unngår å sitte oppå henne slik at hun får den friheten hun mener hun trenger. Men om hun vil ha mer nærhet, og har ytret dette til han? Og han likevel ikke ser ut til å forbedre seg? Da er det ikke noe vits at hun fortsetter med han mener du? At begge heller må finne seg noen som er like på akkurat det punktet?
Gjest brutal_mann Skrevet 11. mai 2009 #14 Skrevet 11. mai 2009 Men om hun vil ha mer nærhet, og har ytret dette til han? Og han likevel ikke ser ut til å forbedre seg? Da er det ikke noe vits at hun fortsetter med han mener du? At begge heller må finne seg noen som er like på akkurat det punktet? Til vanlig så er det jo mannen som legger følelser i et forhold, mye mer enn kvinnen. Slik sett er jo dette en sjelden problemstilling. Men om hun ikke skulle være fornøyd med det hun får av nærhet i forholdet så er det bare til å gå videre til neste. Aldri møtt noen kvinner som faktisk klager på forlite nærhet i forholdet. Klagene går mer i at han ikke er Mann nok.
Caramela Skrevet 11. mai 2009 #15 Skrevet 11. mai 2009 Til vanlig så er det jo mannen som legger følelser i et forhold, mye mer enn kvinnen. Slik sett er jo dette en sjelden problemstilling. Men om hun ikke skulle være fornøyd med det hun får av nærhet i forholdet så er det bare til å gå videre til neste. Aldri møtt noen kvinner som faktisk klager på forlite nærhet i forholdet. Klagene går mer i at han ikke er Mann nok. Hehe, du har jo et poeng, tidligere har det nok vært slik i mine forhold. Og det er kanskje en grunn til at det ble slutt også... Og det også kanskje en grunn til at jeg fortsetter forholdet med denne mannen, nettopp fordi han er litt mystisk, og jeg er aldri helt sikker på hvor jeg har han hen. Men vet hvertfall at han ikke er her
mimimi Skrevet 12. mai 2009 #16 Skrevet 12. mai 2009 Jeg er trådstarter. Takker for alle svar. Ja jeg er enig i at man må finne ut av det selv. Og det har vi jo gjort. Vi kom frem til at 3-4 dager i uka var bra. Det tilsvarer annen hver dag som er en fin balanse. Men jeg føler at kvinner blir lettere avhengige av mennene sine enn omvendt, men det er vel naturlig.
Gjest Gjest Skrevet 12. mai 2009 #17 Skrevet 12. mai 2009 Men jeg føler at kvinner blir lettere avhengige av mennene sine enn omvendt, men det er vel naturlig. Hvorfor er det naturlig?
mimimi Skrevet 12. mai 2009 #18 Skrevet 12. mai 2009 Jeg mener ikke at alle kvinner er slik. Men kvinner sammenlignet med menn så tror jeg kvinner trekker det korteste strået. Vi er følsomme mennesker som trenger mye kjærlighet og beskyttelse.
Gjest Gjest Skrevet 13. mai 2009 #19 Skrevet 13. mai 2009 Jeg mener ikke at alle kvinner er slik. Men kvinner sammenlignet med menn så tror jeg kvinner trekker det korteste strået. Vi er følsomme mennesker som trenger mye kjærlighet og beskyttelse.es handlinger For noe svada! Det er slik tankegang som sørger for at kvinner er og blir det svake kjønn. Kvinner er ikke mer følsomme enn men! Derimot er kvinner kondisjonert fra tidlig alder til å søke etter en sponsor for å sørge for sin fremtid. Mange følger denne programeringen og oppdager ergo etter en stund at de er i en klient forhold der de fungerer som prostituerte for å sørge for sitt avkom. Kjærlighet er et intetsigende uttrykk i den materielle verden som kvinner hevder de bekjenner seg til, mens deres handlinger , i følge tidligere nevnte programering, motsier bekjennelsen!
Gjest Nadia, 36 Skrevet 13. mai 2009 #20 Skrevet 13. mai 2009 Kvinner er følsomme mennesker som trenger mye kjærlighet og beskyttelse. Det er jeg enig med deg i. I motsetning til andre her, så synes jeg det er helt i orden.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå