Tiltaksløs eller?

[Gjest ensom...]

Trenger noen råd nå egentlig.

Mener ikke å klage eller gjøre noen bekymret. Kanskje jeg bare trenger litt medlidenhet eller trøst. Saken er den at jeg sitter alene hjemme for tiden, uten å foreta meg noe som helst. Er deprimert, det vet jeg.. men det er så mye annet også. Drikker hver kveld, får ikke sove, er redd og skader meg selv, uten å være helt klar over det på en måte.

Ja, jeg er vel en psykiatrisk pasient, og jeg bør vel ikke skrive dette i det hele tatt fordi det ikke er rett sted å henvende seg. Gjør det likevel jeg. Trenger noen som gidder å høre på meg, for det er ingen andre som gjør det for tiden. Noe av det er vel min egen skyld også. Gjør ikke så mye for at folk skal komme til meg, men jeg tør ikke si dette til noen. Føler jeg er i veien, eller at folk blir unøldvendig bekymret. Det er ikke en krise, bare en periode hvor jeg føler at ingenting stemmer og alt er et ork.

Noen som kan forestille seg hvordan jeg har det akkurat nå, eller noen i samme situasjon?

Trenger en klem..

[Gjest Donna]

Huff da stakkars ensom gjest ........du skal få en stor god klem av meg *klemme gjest godt og lenge*

Kan nok ikke hjelpe deg på noen annen måte .....men lytte kan jeg da (lese) .....og klem kan du få av meg ......ble trist da jeg leste innleget ditt for det høres ut som om du har det veldig ille ....

kjenner igjen det med at alt er et ork - og om å ikke ville plage andre - og ikke har noen å snakke med ......... KG er et bra sted da ..jeg har fått ut mye frustrasjon og vonde tanker her ..og fått gode råd og trøst av fantastiske mennesker her ....

håper det ordner seg for deg kjære gjest .....og skriv gjerne mer ....

*klemme en gang til * :kysse: (det nærmeste jeg kom klem)

[Gjest Vega]

Dette virket leit. Kjenner en i nesten samme situasjon, som jeg ikke ser så ofte pga avstanden, men prater med i telefonen ganske jevnlig. Denne personen treffer andre, men i perioder er det bare hjemme, og alk er ofte innblandet i det sosiale...

Denne situasjonen må du gjøre noe med ganske raskt.

Når du drikker for å få sove, men likevel ikke sover bra - bør du kutte ut alkoholen og oppsøke lege for å få innsovningstabletter for en kort periode.

Da kan du selvsagt ikke drikke de kveldene du tar en pille. Men du får i alle fall søvn, noe som bidrar til at du igjen får mer overskudd. De fleste pillene gir bivirkninger (svake) - og du kan føle litt angst, irritasjon og forvirring neste dag - ta de derfor ikke hver kveld.

Men nå - når du drikker - vil du vel oppleve ubehag - svak fyllesjuke, som baller på seg i og med at det er daglig. Situasjonen kan forverre seg - nervene du får av alk, gjør at du mister evnen til å sove, i enda større grad. Anbefaler tilskudd av b-vitaminer og magnesium, og masse sunn mat. Kroppen tappes for næringstoffer ved inntak av alk.

Snakk med legen om søvnproblemene, og kanskje en henvisning til psykolog kan hjelpe deg på vei.

Du skriver ikke noe om hvor mye du drikker - men hver kveld er ikke bra - i alle fall ikke når du drikker i ensomhet.

Du bør kutte ut alk helt i en periode og bygge deg opp, spise sunt - sove ut, gå turer osv. Da får du det overskuddet du trenger, for å komme ut i verden igjen.

Klem fra meg også.

[*Lavendel*]

Ja, hva kan jeg si....Depresjon er jo noe jeg vet noe om i aller høyeste grad (Se det sorte hullet).

Men DU MÅ kutte ut alkoholen. Det vil bare føre deg enda dypere ned i depresjonen.

og for all del, bruk KG rått, vi hører gjerne på deg og jeg vil gjerne hjelpe deg jeg kan, selv om man ikke treffer folk personlig kan det være stor hjelp å få luftet sine tanker.

Har fått mange tips, gode råd og hjelp fra brukere her inne og det er jeg glad for siden jeg ikke har noen å snakke med sånn ellers.

Så vær så snill, bruk oss!

Sender deg en god trøsteklem og håper at det går bra med deg....Prøv iallefall å ikke drikke, det vil ikke hjelpe deg!

[Gjest ensom]

Setter så stor pris på at noen svarer meg, for jeg vet at dette forumet ofte tar avstand fra innlegg som mitt. (På grunn av at det ikke er profesjonelle her. Og det forstår jeg, og det er ikke det jeg ber om heller.)

Det verste med alt dette er at man føler seg så liten og hjelpeløs, og blir sittende alene fordi man ikke orker å forta seg noe som helst. Jeg kan nok på noen til å komme innom, bare for å si hei. Og jeg kan også komme meg ut og se andre folk, men jeg orker det bare ikke. Det er ganske typisk, for det er i bunn og grunn min egen feil at det blir det samme mønsteret hele tiden, men jeg er så sliten.

Det jeg ønsker mest av alt er at noen skal være telepatiske og skjønne hvordan det står til med meg akkurat nå. At noen skal se det på meg, og gi meg en klem. Men så lenge jeg murer meg inne, er det jo ingen som får gjort noe, for de aller færreste er telepatiske.

Det som er vanskeligst er ikke det at jeg drikker, for der kjenner meg selv godt. Men det er det at jeg i det hele tatt gjør det, når jeg vet hvor dårlig jeg blir. Fornuften forsvinner.

Takker for råd og noen som prøver å forstå meg. Føler at jeg har brukt min klagekvote hos andre, selv om jeg ikke tror de er utslitte heller. Føler bare at folk er lei av meg, og velger å overse det faktum at jeg er syk, har vært det lenge og nok kommer til å være det en god stund til.

Jeg blir liksom så ensom at jeg ikke gråter, for da bruker jeg opp de tårene når ingen ser meg... skjønner dere meg? Jeg tror jeg egentlig roper litt om hjelp inni meg, uten å gjøre noe med det...

Nok en gang, usynlige hjelpere som dere er godt å ha!

Ensom..

[Gjest ensom]

Setter så stor pris på at noen svarer meg, for jeg vet at dette forumet ofte tar avstand fra innlegg som mitt. (På grunn av at det ikke er profesjonelle her. Og det forstår jeg, og det er ikke det jeg ber om heller.)

Det verste med alt dette er at man føler seg så liten og hjelpeløs, og blir sittende alene fordi man ikke orker å forta seg noe som helst. Jeg kan nok få noen til å komme innom, bare for å si hei. Og jeg kan også komme meg ut og se andre folk, men jeg orker det bare ikke. Det er ganske typisk, for det er i bunn og grunn min egen feil at det blir det samme mønsteret hele tiden, men jeg er så sliten.

Det jeg ønsker mest av alt er at noen skal være telepatiske og skjønne hvordan det står til med meg akkurat nå. At noen skal se det på meg, og gi meg en klem. Men så lenge jeg murer meg inne, er det jo ingen som får gjort noe, for de aller færreste er telepatiske.

Det som er vanskeligst er ikke det at jeg drikker, for der kjenner meg selv godt. Men det er det at jeg i det hele tatt gjør det, når jeg vet hvor dårlig jeg blir. Det samme gjelder det å skade seg selv. Det er ikke sårene som er verst, men at jeg får meg til å gjøre det. Fornuften forsvinner.

Takker for råd og noen som prøver å forstå meg. Føler at jeg har brukt min klagekvote hos andre, selv om jeg ikke tror de er utslitte heller. Føler bare at folk er lei av meg, og velger å overse det faktum at jeg er syk, har vært det lenge og nok kommer til å være det en god stund til.

Jeg blir liksom så ensom at jeg ikke gråter, for da bruker jeg opp de tårene når ingen ser meg... skjønner dere meg? Jeg tror jeg egentlig roper litt om hjelp inni meg, uten å gjøre noe med det...

Nok en gang, usynlige hjelpere som dere er godt å ha!

Ensom..

[Gjest cerruti]

Hei!

Høres ut som du har det leit om dagen. Synes du absolutt bør kontakte fastlegen din og forklare hvordan du har det. Han kan jo henvende deg til samtaler ved voksenpsykiatrisk poliklinikk. Ellers sjekk ut dr.online, forum for psykiatri. Det er et svært aktivt forum, hvor det er mye hjelp å få, både fra psykiater og andre brukere.