Gift for 2. gang

[Frk Johansen]

Jeg har vært gift tidligere, min samboer har ikke. Vi har pratet litt løst om å gifte oss en gang. Vi har barn på hver vår kant. Jeg føler jeg har hatt mitt store hvite bryllup med familie og venner. (Barna kom etter bryllupet). Dersom jeg evt skal gifte meg igjen vet jeg rett og slett ikke hvordan jeg ville hatt det. Nå har sikkert min samboer noen tanker rundt dette også og siden han ikke har vært gift før bør han jo få være med og bestemme dette. Men er det noen her som vil dele noen tanker rundt emnet, evt komme med råd på veien om ting man bør ta i betraktning?

Vi har barn på barneskolen så jeg ser for meg de som brudepike/svenn på denne dagen. (Om de selv vil)

[Gjest Emera]

Denne henger jeg meg på.

[Cæmis]

Om jeg en gang skulle gifte meg på nytt *krysse fingre på at det ikke skal skje* ...så ville jeg nok ikke hatt et kirkebryllup med hvit kjole, men heller en kristelig vielse på en viet jord i alternativ pen kjole...

Hva andre gjør er jeg likegyldig til, men det ernoe med dette å gifte seg for første gang som er helt spesielt. Det å gifte seg igjen på samme måte blir feil for min del, utendørs bryllup kanskje, med gillmat som rett. Løs og enkelt bryllup med de absolut nærmeste, kanskje max 20 stk.

Mamma og pappa giftet seg for 2 gang med hverandre da jeg var 10 år, og de tok det borgelig og leide plass på en indisk restaurant hvor vi var 15 stk som spiste en 3 retters der. Absolutt kjempehyggelig slik som jeg husker tilbake til den dagen!

Jeg ville heller da spart inn på selve festen og heller undt meg en real fin 14 dagers tur til et pent sted hvor dere kan slappe av med hverandre!

[Gjest Gjest]

Min kommende mann gifter seg for 2. gang. Det blir min første, (og jeg kan vanskelig se for meg at tallet vil forandre seg).

Jeg kjører full pakke. Hvit kjole og slør osv. Min kjære har lagt seg lite opp i den praktiske planleggingen, om hvem som skal sitte hvor osv. Men jeg tror derimot det var viktig for ham og finne ut av rammene rundt begivenheten. Han har vært primus motor for at vi skal reise langt vekk, vies i omgivelser som langt fra kan minne om forrige gang han var gjennom dette. Denne gangen ønsket han seg en annen form, et lite følge bestående av de nermeste og ikke 100-talls gjesteliste med alt som kunne grabbe og gå av slektninger, venner og kollegaer i parade. Det passer meg også ypperlig, så lenge jeg ikke hadde noen begrensninger i antrekk.

Han har også nevnt noe om løfter som vi har skrevet selv. Kanskje har føler at standard prosedyre ikke er nok.

Og så kikket jeg litt i "skikk og bruk" i går kveld, og der sto det at 2. gangs brud ikke skulle bære slør. Punktum. Helst ikke hvit kjole heller, men champagne eller kremfarget var ok.

Og så sto det at man kaster ikke ris på de som gifter seg for andre gang...?

Neivel? Da skaffer man vel ikke sånne små poser med papirhjerter i, for det er vel det fuglevennlige alternativet til ris?

[Mara Jade]

Du er jo ikke 2. gangs brud selv om han er 2. gangs brudgom.

[Frk Johansen]

Du er jo ikke 2. gangs brud selv om han er 2. gangs brudgom.

Jeg setter likevel pris på hennes syn på saken fordi hun vet om noe som er viktig for hennes tilkommende og hans forhold til sitt forrige bryllup gjør at de to sammen velger noe annet denne gangen.

[Nigo-san]

Jeg tror ikke jeg har hørt om noe stort andregangsbrllup noen gang... Det trenger ikke være et svar på hvordan det BØR være, men jeg har inntrykk av at de fleste velger en noe enklere seremoni andre gangen. Min far og stemor dro den kanskje lengst ut av alle, og hadde hele fire gjester til sin bryllupsfest- som fant sted hjemme i stua

Min mann har også vært gift en gang før. Da var det "hele pakka", med hundreogørten gjester og kjoleskift og flere forlovere. Det var vel bare dokurvene som manglet, men dette var før dokurvenes tid Hvis jeg hadde vært helt oppsatt på et stort bryllup hadde han nok gjort det bare for å glede meg, men jeg tror han ble lettet over å slippe. Samme oppfatning hadde en god venn av meg- første bryllup ble diktert av brud og svigermor, som regjerte over alt fra servietter til sanghefter og farge på magebeltet, og den eneste rollen han hadde å spille var å møte til riktig tid og sted...

To valg som jeg synes er like gode for et andregangsbryllup, er å enten gjøre det mindre, eller gjøre det mer uformelt. Et lite hagebryllup med bare familie og nære venner er jo koselig. Men hvis man vil feire med flere, går det an å lage en skikkelig fest... med litt tapas og mye godt drikke, slapp dresskode og masse musikk. Mer "fest" enn "middag", altså. Men nå er det mulig synspunktene mine er preget av at jeg ikke er noe stort bridezillaemne i utgangspunktet, og er mer glad i de litt uformelle feiringene

Endret 10. mai 2009 av Nigo-san

[Gjest Gjest]

Jeg er gjesten over.

Jeg forsto det slik at TS var ute etter synspunkter og innspill fra den parten som var førstereis. Jeg er det, selv om jeg ikke skal være brudgom, har jeg jo tenkt litt på at vi står i to forskjellige situasjoner for denne dagen skal liksom være den viktigste dagen i våre liv (hvis vi ser bort fra da barna våre ble født, noe vi har på hver vår kant vi også).

Min kjære er veldig bevisst på at denne dagen en veldig stor for kvinner (generellt) og vil at det skal være det også for meg.

Et ord han bruker mye er "verdig". Han vil at det skal være en veldig verdig sermoni, og et verdig bryllup i sin helhet. Og han er veldig flink til å overbevise om at detter er en like stor dag for ham, som for meg.

Nå skal jeg ikke si så mye om sannhetsgehalten i det som følger, men han sier at forrige gang bare fløt han med strømmen og gjorde ikke annet enn å møte opp som han hadde fått beskjed om. Denne gangen gjør han det fordi han har valgt det selv.

[Gjest Gjest]

Du er jo ikke 2. gangs brud selv om han er 2. gangs brudgom.

Du tenkte kanskje på det med sløret? I følge denne skikk-og-bruk-saken, er jeg berettiget til å bære det. Men stusset litt på at det var formulert så konsekvent.

Når det gjelder risen, så ser jeg ikke annet enn at de kan kaste risen på meg, men ikke han. Men hvor dumt blir ikke det, om det er noen i det hele tatt som skjønner at det liksom er sånn.

Da får folk ordne med sånn kaste-greier selv, jeg lar det ligge!

[junipia]

min samboer har også vært gift tidligere. det var heldigvis for meg en stor fjasko og han angret seg etterpå. forholdet varte kun 1 år etter bryllupet. de var på en liten resturang i byen med kun noen fra familien. hun hadde hjemmesydd kjole som så ut som en sekk og bryllupsnatten var min kommende mann taxi sjåfør for fulle svigerforeldre. han ønsker seg nå et ORDENTLIG bryllup slik han sier. kirke,alle i familien der spes faren siden han ikke var der sist,bryllupskake,fest, samt stort selskap osv. så her blir det både hans drømmer og mine drømmer:) å glad er jeg for det!!! jeg har joa ldri vært gift å jett om at jeg har gledd meg til denne dagen skal komme:)

[Noli]

Jeg synes man skal feire akkurat det bryllupet man vil, fullstendig uavhengig av antallet ganger man har vært gift før. Ekteskapet blir ikke mindre verd, eller mindre å feire, bare fordi man er av de som trengte et eller flere forssøk på ekteskapet. Jeg synes det er trist at man skal føle at man ikke kan ha den festen man ønsker bare fordi en eller begge har vært gift før.

Uansett hva man ønsker er det helt greit, og uansett hvorfor man ønsker det også. Så lenge man faktisk ønsker det, og ikke bare gjør det fordi det er forventet. Tullete skikk- og bruk-regler hører til i gamledager.

[Gjest fremtidig brud]

Hos oss er det han som har vært gift tidligere (kirkebryllup), vi har begge barn fra før.

Nå ville kirkebyllup aldri vært aktuellt for min del uansett (er humanetiker), så vi kommer til å reise utenlands. Jeg er så heldig at jeg har min fetters kone jobbende på ambasade i dette landet- så hennes sjef vi vie oss- med fetter og hans kone som vitner. Deretter reiser vi videre på 3 ukers bryllupsreise. Også en heidundranes fest med venner og familie når vi kommer hjem.

[Gjest Hilde K S]

Dersom jeg skal gifte meg en gang til, skal det skje i en italiensk landsbykirke, med blomstene som vitne. *drømmer*

[leirbål]

Jeg synes man skal feire akkurat det bryllupet man vil, fullstendig uavhengig av antallet ganger man har vært gift før. Ekteskapet blir ikke mindre verd, eller mindre å feire, bare fordi man er av de som trengte et eller flere forssøk på ekteskapet. Jeg synes det er trist at man skal føle at man ikke kan ha den festen man ønsker bare fordi en eller begge har vært gift før.

Uansett hva man ønsker er det helt greit, og uansett hvorfor man ønsker det også. Så lenge man faktisk ønsker det, og ikke bare gjør det fordi det er forventet. Tullete skikk- og bruk-regler hører til i gamledager.

Veldig godt sagt.