Utroskap

[Chakoya]

Det er mange utroskap tråder her på dette forumet og andre tråder.

I mange tilfeller vet for eksempel både guttene/jentene som er MED på utroskapen at personen de har sex med er i forhold., Kjæreste, er samboer eller gift.

Så ser jeg at enkelte på forumet her og andre steder forsvarer disse menneskene som er med på selve utroskapen. Jeg tenker det er fullstendig rart og gjøre.

Jeg mener; når noen går bevisst inn for en handling og vet at den handlingen vil såre et annet menneske er det galt å gjøre det.

Jeg tror dem fleste vet hvilke følelser som kan komme ut av utroskap.

Raseri, dårlig selvbilde, svikt, mistillit, sjalusi osv osv. Mange kan få ødelagt et helt følelsesliv etter utroskap.

Mannen/kvinnen som er utro er i bunn og grunn ikke noe værre enn dem som vet at den de har sex med er opptatt og er med på utroskapen.

For eksempel:

Et gift par bor i et boligområde. Nabodama ved siden av er smellvakker. Hun vet dessuten godt at naboparet er gift.

Det gifte paret har ikke vært sammen mer enn 1 år og har bodd i nabolaget i 5 mnder. Mannen blir fristet av nabodama. En dag de møtes ute på byen klarer ikke noen av dem å styre sin lyst. De havner hjemme hos nabodama og har vill sex.

Både mannen og nabodama er enige om at dette må ties om. Mannen går så hjem. Kona møter han i døra med åpne armer, kysser han glad på munnen og sier ordene; elsker deg mannen min. Jeg er så stolt av deg!

6 mnder senere...

Kona tar dem på fersken. Tilliten brytes totalt. Hun greier ikke en gang se på nabodama når hun skal hente posten og nabodama tilfeldigvis er på vei inn med sin post. Kona vet ikke om hun en gang kan greie å bo i nabolaget og møte menneskene som har såret henne så utrolig mye. Dette hadde hun ikke gjort seg fortjent til.

Jeg skjønner ikke hvorfor disse som er med på utroskapen skal forsvares. Vi alle har et hode og tenke med, og jeg tror dem fleste med en normal sosial inteligens vil forstå at det menneske som blir bedratt vil bli utrolig såret.

Er det GREIT for mange der ute at det er slik vi behandler våre medmennesker når vi vet hvor utrolig såret og ødelagt et menneske kan bli av slike handlinger?

Mitt svar til det er NEI.

Det er ikke akseptabel oppførsel synes jeg!

Jeg tenker har man noe respekt for sine medmennesker gjør man ikke slik mot hverandre.

[sleazejenta]

jeg forsvarer dem ikke. Når de er fullstendig klar over hva de gjør, og vet at livet til den som er offer for det i verste fall kan bli rett og slett ødelagt, men de blåser i det og gjør det uansett, da er det noe galt med dem, og de fortjener ikke å bli forsvart. Har man ikke respekt for andres liv, så ser ikke jeg hvorfor noen skal respektere dems valg. Enkelt og greit. Det de gjør er galt, og de vet det så godt selv. Jeg har ikke respekt for homewreckers.

[Gjest Gjest]

Det er mange utroskap tråder her på dette forumet og andre tråder.

I mange tilfeller vet for eksempel både guttene/jentene som er MED på utroskapen at personen de har sex med er i forhold., Kjæreste, er samboer eller gift.

Så ser jeg at enkelte på forumet her og andre steder forsvarer disse menneskene som er med på selve utroskapen. Jeg tenker det er fullstendig rart og gjøre.

Jeg mener; når noen går bevisst inn for en handling og vet at den handlingen vil såre et annet menneske er det galt å gjøre det.

Jeg tror dem fleste vet hvilke følelser som kan komme ut av utroskap.

Raseri, dårlig selvbilde, svikt, mistillit, sjalusi osv osv. Mange kan få ødelagt et helt følelsesliv etter utroskap.

Mannen/kvinnen som er utro er i bunn og grunn ikke noe værre enn dem som vet at den de har sex med er opptatt og er med på utroskapen.

For eksempel:

Et gift par bor i et boligområde. Nabodama ved siden av er smellvakker. Hun vet dessuten godt at naboparet er gift.

Det gifte paret har ikke vært sammen mer enn 1 år og har bodd i nabolaget i 5 mnder. Mannen blir fristet av nabodama. En dag de møtes ute på byen klarer ikke noen av dem å styre sin lyst. De havner hjemme hos nabodama og har vill sex.

Både mannen og nabodama er enige om at dette må ties om. Mannen går så hjem. Kona møter han i døra med åpne armer, kysser han glad på munnen og sier ordene; elsker deg mannen min. Jeg er så stolt av deg!

6 mnder senere...

Kona tar dem på fersken. Tilliten brytes totalt. Hun greier ikke en gang se på nabodama når hun skal hente posten og nabodama tilfeldigvis er på vei inn med sin post. Kona vet ikke om hun en gang kan greie å bo i nabolaget og møte menneskene som har såret henne så utrolig mye. Dette hadde hun ikke gjort seg fortjent til.

Jeg skjønner ikke hvorfor disse som er med på utroskapen skal forsvares. Vi alle har et hode og tenke med, og jeg tror dem fleste med en normal sosial inteligens vil forstå at det menneske som blir bedratt vil bli utrolig såret.

Er det GREIT for mange der ute at det er slik vi behandler våre medmennesker når vi vet hvor utrolig såret og ødelagt et menneske kan bli av slike handlinger?

Mitt svar til det er NEI.

Det er ikke akseptabel oppførsel synes jeg!

Jeg tenker har man noe respekt for sine medmennesker gjør man ikke slik mot hverandre.

Når det er så klart for kvinnen han er utro med, så er jo absolutt ikke det greit.

Men det finnes endel utro menn som lyver til den "nye"

Ihvertfall har jeg vært ute for en begredelig situasjon med en gift mann.

Møtte vedkommende igjennom jobben, og han hadde ikke ring og han flørtet veldig mye med meg og jeg ble sjarmert.

Han ba meg med ut flere ganger, og han var kjempehyggelig.

Han fortalte at han hadde vært skilt i 1år, og at han ville ta det pent. Noe jeg var veldig glad for.

Plutselig en dag så kom det en "gal " dame hjem på døren min. Hylte og skreik og kalte meg det meste som er synonymt med billig. Hun avsluttet med å true meg på livet før hun forsvant.

Jeg ringte han, og han svarte tlf med en gang. Skikkelig ekkel, og snakket til meg som om jeg forfulgte han.

Jeg skjønte ikke mest, men visste jo endelig at han var gift.

Den feige fyren hadde sagt til kona si (når hun hadde skjønt at han var utro) at jeg var en gal kvinne som forfulgte han, og at han måtte være forsiktig fordi han var redd for at jeg var psyk. IDIOTEN!!!!

Jeg ba om et møte med kona hans, og ordnet opp....til slutt så skjønte hun heldigvis at jeg også var ført bak lyset. Men det kunne blitt veldig skummelt for min del...

[Gjest Gjeste Blondie65]

Det er stor forskjell på å bli lurt av elskeren og gå inn i det med viten og vilje.

Det er også enorm forskjell på å bedra en nabo kone med mannen hennes eller legge seg etter mannen/konen til ens nære venner og være den andre i et forhold som ikke er i din egen nære bekjentsskapskrets.

Men jeg har altså selv blitt bløffet av en elsker - og jeg kjenner ikke fruen. Dette har jeg lært av, jeg gjør ikke dette igjen.

Uansett du snur og vender på dette så er det den som er i et forhold og som er utro som er den mest skyldige. Han / hun har alle fakta og har lovet å være trofast. Den eneste gangen det er noe i nærheten av å være lik skyld er når mann er utro med en nær bekjents partner. Da er man fullstendig blottet for medfølelse og forstand.

Jeg har også vært utsatt for utroskap. Jeg kjenner ikke de kvinnene som han var sammen med og jeg klandrer ikke dem heller.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Jeg forstår heller ikke denne egoistiske innstillingen som mange mennesker later til å ha. Jeg mener at selvfølgelig har den som er utro størst skyld, men uansett så fritar ikke det den som er med på utroskapen skylda.

Selv om du ikke kjenner kona/mannen til den utro så vet man jo at handlingene er med på å såre, ødelegge et annet menneske. Og hvordan man med vitende vilje kan gjøre noe sånt mot et medmenneske er for meg uforståelig.

Selvfølgelig vil den utro parten stille seg selv i et best mulig lys, og gjerne lyve om at "forholdet til partneren er dødt", og at de skal snart skilles osv.

Men da burde man klare å vente til skilsmissen er i orden. De fleste later ikke til å forstå at den hyggelige mannen/kvinnen de har blitt kjent med, kan oppføre seg helt anderledes på hjemmebane. Og at det selvfølgelig er noe helt annet de sier hjemme hos familien enn hos elskeren/elskerinnen.

Nei skygg unna når det er en mann/kvinne som er opptatt i et forhold og avvis all kontakt, til den aktuelle eventuelt har avsluttet andre forhold. Spesielt når det er barn med i bildet.

[Gjest *Kiyo]

Har like lite respekt for de som har seg med folk de vet er sammen med noen, som med de som er utro. Man går inn med viten og vilje for å gjøre noe som sårer et annet menneske.

"Åh, men forholdet deres er så dårlig, de skal skilles snart uansett, det bare skjedde, hvorfor skal jeg bry meg liksom?"

Dårlige bortforklaringer får ikke noe sympati fra meg

[Gjest Gjest]

Jeg mener det er den som er utro som har skyld, og som bør klandres.

Tror ikke jeg hadde klandret den andre parten med mindre det var noen som kjente meg godt. Hadde nok ikke villet innlede noe vennskapsforhold og hadde knytt seg i magen når jeg observerte elskerinnen.

Tull det der med fristerinner som gjør at mannen ikke klarer å holde snabben for seg selv, han klarer det om han vil og det er hans feil alene dersom han velger å være utro.

[Chakoya]

Jeg mener det er den som er utro som har skyld, og som bør klandres.

Tror ikke jeg hadde klandret den andre parten med mindre det var noen som kjente meg godt. Hadde nok ikke villet innlede noe vennskapsforhold og hadde knytt seg i magen når jeg observerte elskerinnen.

Tull det der med fristerinner som gjør at mannen ikke klarer å holde snabben for seg selv, han klarer det om han vil og det er hans feil alene dersom han velger å være utro.

Her er jeg ikke enig.

For det må to eller fler til for at noen skal greie å være utro.

Derfor blir den som er med på utroskapen medskyldig i utroskap.

Akuratt som mange andre dømmes i retten for medskyldigheter.

Det å være medskyldig i å ha såret et annet menneske, og ødelegge så mye på en gang for noen synes jeg er ganske så respektløst.

Selv om man står aldri så langt unna, om man kjenner vedkommende eller ikke.

Hadde de som er medskyldige sagt nei hver eneste gang hadde det ikke vært mulig å vært utro faktisk. (Med mindre enkelte finner ut at dem skulle ha prøvd seg på dyra. Noe enkelte gjør og. Men det er en annen debatt.)

Men så har vi det sånn at de som er medskyldige driter i hvordan den som blir bedratt vil få det. Dem tenker ikke så nøye over konsekvensene for den som blir bedratt. Man tenker på seg selv, seg selv og seg selv.

Så lenge en person ønsker å ikke bli bedratt i et forhold skal man og bør respektere dette. Om man ønsker å ha flere partnere og det er avtalt må man selvfølgelig gjøre det!

I tilfeller hvor ene part løy om at han/hun var singel setter jeg selvfølgelig unntak til mine ord. Men forventer og ønsker at parten som er blitt løyet for viser og lærer bort at slik oppførsel er ikke akseptabelt.

Det handler rett og slett ikke om bare oss selv her i verden. For å få samfunnet til å fungere er vi avhengige av at vi sammarbeider med hverandre osv. Man ser jo tydelig hvordan det går når det ikke skjer.

Men desverre er det sånn i dag og blir mer og mer av at man føler ikke man trenger å ta så mye hensyn til sine medmennesker, respektere dems følelsesliv, verdier, holdninger osv osv. Fordi man kan stikke halen mellom bena og stikke av.

Det er så lett.

[Gjest Stjernedryss]

Det er den som er utro som har hele skylden mener jeg. Den single parten har jo aldri lovet evig troskap til noe og er fri til å gjøre som han/hun vil.

[Gjest Gjest]

Det er den som er utro som har hele skylden mener jeg. Den single parten har jo aldri lovet evig troskap til noe og er fri til å gjøre som han/hun vil.

Slenger meg på denne.

Hvis personen som partneren din har vært utro med er en venn, eller en bekjent syns jeg saken blir litt annet følelsesmessig og moralskt .

[Strix]

Jeg vil nok si meg enig i at det er den utro parten som har skylden.

Det er så typisk i filmer, kvinner skal alltid hate den andre kvinnen og ville hevne seg på henne, hva med mannen deres som faktisk har lovet dem noe?! Lettere å tilgi en man elsker enn en fremmed...

[Gjest Gjest]

Det er den som er utro som har hele skylden mener jeg. Den single parten har jo aldri lovet evig troskap til noe og er fri til å gjøre som han/hun vil.

Jeg er uenig her. Selv om man ikke har lovet evig troskap til noen, så betyr det ikke at det er greit å ture fram, med viten og vilje, og tråkke på andre mennesker - bare fordi man ikke kjenner dem.

Er det bare når man lover noen noe, at man skal oppføre seg hederlig og redelig? Er det ikke god skikk å oppføre seg realt også mot folk man ikke kjenner?

Jeg synes ikke en tredjepart per definisjon er "fri til å gjøre som han/hun vil" når det gjelder å blande seg inn i et eksisterende forhold. Det synes jeg er ekstremt dårlig og egoistisk oppførsel. Selv om det er en utro mann som er pådriveren bak det, og lokker og lurer.

[Gjest Gjest]

Hva er galt med litt forandring i sex livet ?

[Gjest Gjest]

Jeg er uenig her. Selv om man ikke har lovet evig troskap til noen, så betyr det ikke at det er greit å ture fram, med viten og vilje, og tråkke på andre mennesker - bare fordi man ikke kjenner dem.

Er det bare når man lover noen noe, at man skal oppføre seg hederlig og redelig? Er det ikke god skikk å oppføre seg realt også mot folk man ikke kjenner?

Jeg synes ikke en tredjepart per definisjon er "fri til å gjøre som han/hun vil" når det gjelder å blande seg inn i et eksisterende forhold. Det synes jeg er ekstremt dårlig og egoistisk oppførsel. Selv om det er en utro mann som er pådriveren bak det, og lokker og lurer.

Når noen er utro så sier de nok ikke:

Jeg har en partner hjemme som elsker meg, jeg trives godt hjemme men jeg tenner på å ha sex utenfor forholdet. Jeg vil aldri forlate partneren min for deg.

Det er partneren som har skyld her, partneren som har sviktet og partneren som må ta annsvar. Den andre part kan ikke vite hvilket forhold du og din partner har om denne ikke kjenner deg.

[Nigo-san]

Jeg synes i grunnen det er mest fascinerende å ville foreta en skyldfordeling på generelt grunnlag når situasjonen rundt utroskap kommer i tusenvis av varianter.

I utgangspunktet er det galt å være med på utroskap. I utgangspunktet er det enda mer galt å være utro mot en man selv har lovet troskap (jeg tilhører dem som mener at man har et større ansvar i forhold enn utenfor, ja, og at man har et større ansvar ovenfor kjæresten sin enn ovenfor andre).

Så langt de generelle holdningene. Men det hjelper ikke hvis kartet ikke passer til terrenget. Noen ganger er skylddelingen selvsagt like opplagt som i eksemplet (hvor alle er nødt til å synes fryktelig synd på kona). Men andre ganger er det ikke det. Hvorfor dette behovet for å felle sin dom over mennesker man ikke kjenner, og omstendigheter man ikke vet noe om? :klø:

Og ærlig talt. "Hadde de medskyldige sagt nei hver eneste gang hadde det ike vært mulig å være utro"? Er liksom de singles jobb å passe på at vi som er i forhold holder oss på matta? Den kjøper jeg ikke, for vi som frivillig har valgt å være i et forhold bærer størstedelen av ansvaret for forholdet til partneren vår.

[Bahia]

Det er den som er i forholdet som har MEST skyld, men det unnskylder IKKE den man er utro med!!!!

Om man vet at den man har sex med er gift/i et fohold så bør man ha såpass respekt for andre mennesker at man holder seg laaangt unna. Om ikke sier det mye om hvordan man er som person...

Jeg har null respekt for de som er utro eller de som er med på utroskapen.

[waco]

Haha, dere lyver allesammen. Det første man spør om før man skal pule er at om personen har noen andre. Deretter blir man enig om sex.

Ikke fortell meg at dere ikke undersøker de peniser dere slipper inn i vaginaen deres!

Og dere som "ufrivillig" puler på en gift mann, - ja vel sånn går det når dere bare ligger med menn dere aldri har vært hjemme hos!

[Nigo-san]

Om man vet at den man har sex med er gift/i et fohold så bør man ha såpass respekt for andre mennesker at man holder seg laaangt unna. Om ikke sier det mye om hvordan man er som person...

Jeg har null respekt for de som er utro eller de som er med på utroskapen.

Jøss, hva sier det deg om hvordan man er som person? Hvilken slutning kan du treffe om et ukjent menneske etter å ha fått en eneste opplysning: at vedkommende har vært utro? Hvis alle utro er forkastelige, så gjelder det i så fall 30-40% av Norges befolkning. Kanskje sjefen din, kanskje venninnen din, kanskje onkelen din.

I tilfeller hvor ene part løy om at han/hun var singel setter jeg selvfølgelig unntak til mine ord. Men forventer og ønsker at parten som er blitt løyet for viser og lærer bort at slik oppførsel er ikke akseptabelt.

Hæh!? Mener du at den parten som sikkert er trist og forbannet (har aldri vært i en slik situasjon, men det må være ganske surt å ha blitt løyet for) skal bruke dette som et slags moralsk voksenopplæringskurs?? Hvem var det som løy her, og i tillegg hadde ansvaret for sin partners velbefinnende? Skal alle single mennesker som møter noen, sjekke og dobbeltsjekke at den de møter faktisk ikke lyver for dem, og i tillegg lære det bort til andre? :klø:

Det handler rett og slett ikke om bare oss selv her i verden. For å få samfunnet til å fungere er vi avhengige av at vi sammarbeider med hverandre osv. Man ser jo tydelig hvordan det går når det ikke skjer.

Men desverre er det sånn i dag og blir mer og mer av at man føler ikke man trenger å ta så mye hensyn til sine medmennesker, respektere dems følelsesliv, verdier, holdninger osv osv. Fordi man kan stikke halen mellom bena og stikke av.

Det er så lett.

Jeg er helt enig i at vi ikke bare er oss selv her i verden, og derfor oppfordrer jeg alle til å gi et bidrag til SOS barnebyer, eller Leger Uten Grenser, eller engasjere seg i lokalpolitikken. Det er der du finner både de store problemene, og det mellommenneskelige ansvaret. Det du forsøker å gjøre (sikkert med alle gode intensjoner, for som sagt: alle er enige i utgangspunktet- det er ikke bra å være utro eller medvirke i utroskap) er å omforme et veldig, veldig privat spørsmål til et samfunnsspørsmål. Og det går ikke, for samfunnsansvar er noe alle bør ha. Private opplevelser og følelser er en helt annen sak.

Og FYI: Det trenger ikke være "lett".

Uansett du snur og vender på dette så er det den som er i et forhold og som er utro som er den mest skyldige. Han / hun har alle fakta og har lovet å være trofast. Den eneste gangen det er noe i nærheten av å være lik skyld er når mann er utro med en nær bekjents partner. Da er man fullstendig blottet for medfølelse og forstand.

Fullstendig enig. Det er den utro parten som bærer ansvaret. Men det kan kanskje likedeles i de tilfeller hvor tredjeparten bevisst legger seg etter en nær bekjents mann/kvinne. Det er en temmelig drøy ting å gjøre, særlig dersom det er snakk om å "bryte seg inn" i et velfungerende forhold, eller å utnytte en vanskelig situasjon. Da er det skylddeling, absolutt.

[Chakoya]

Jeg er uenig her. Selv om man ikke har lovet evig troskap til noen, så betyr det ikke at det er greit å ture fram, med viten og vilje, og tråkke på andre mennesker - bare fordi man ikke kjenner dem.

Er det bare når man lover noen noe, at man skal oppføre seg hederlig og redelig? Er det ikke god skikk å oppføre seg realt også mot folk man ikke kjenner?

Jeg synes ikke en tredjepart per definisjon er "fri til å gjøre som han/hun vil" når det gjelder å blande seg inn i et eksisterende forhold. Det synes jeg er ekstremt dårlig og egoistisk oppførsel. Selv om det er en utro mann som er pådriveren bak det, og lokker og lurer.

Veldig bra sagt!! Det er dette jeg mener og! Men jeg ser at en del andre mener at det å oppføre seg realt mot folk man ikke kjenner er ''feil'' i enkelte sine øyner. Beklager å måtte si det, men jo fler som driter i de vi ikke kjenner jo mer likegyldig samfunn får vi. ''Trenger jo bare bry oss om de vi kjenner''.

Hæh!? Mener du at den parten som sikkert er trist og forbannet (har aldri vært i en slik situasjon, men det må være ganske surt å ha blitt løyet for) skal bruke dette som et slags moralsk voksenopplæringskurs?? Hvem var det som løy her, og i tillegg hadde ansvaret for sin partners velbefinnende? Skal alle single mennesker som møter noen, sjekke og dobbeltsjekke at den de møter faktisk ikke lyver for dem, og i tillegg lære det bort til andre? :klø:

Jeg er helt enig i at vi ikke bare er oss selv her i verden, og derfor oppfordrer jeg alle til å gi et bidrag til SOS barnebyer, eller Leger Uten Grenser, eller engasjere seg i lokalpolitikken. Det er der du finner både de store problemene, og det mellommenneskelige ansvaret. Det du forsøker å gjøre (sikkert med alle gode intensjoner, for som sagt: alle er enige i utgangspunktet- det er ikke bra å være utro eller medvirke i utroskap) er å omforme et veldig, veldig privat spørsmål til et samfunnsspørsmål. Og det går ikke, for samfunnsansvar er noe alle bør ha. Private opplevelser og følelser er en helt annen sak.

Jeg har vært i situasjonen og blitt løyet for jeg.. Stormforelsket ble jeg så hjertet mitt nesten hoppet ut av kroppen min. Men den feilen jeg gjorde var å ta det som en selvfølge at gutten var singel p.g.a han viste meg så mye oppmerksomhet, ville ha telefonnummer.. Begynte å ringe meg hver kveld og i tillegg hadde flere møter med meg. Men jeg har lært i ettertid at jeg faktisk burde undersøke litt før jeg tar det som en selvfølge at han er singel bare p,g,a han oppførte seg slik. Som oftest spør jeg rett ut om personen er singel eller ikke og forlanger et ærlig svar.

Når jeg fant ut av at gutten hadde kjæreste...ba jeg han skamme seg for oppførselen sin og fordi han førte meg og damen sin bak lyset. Sa og at han kunne ta et oppgjør med seg selv før han bestemte seg for hva han ville gjøre for dette med utroskap ville jeg ikke være med på.

Jeg kjente ikke damen hans heller, men synes ikke hun fortjente å være den som ble bedratt og lyvd til. Selv om jeg var såret og lei meg.

Det handlet jo ikke bare om meg og mine følelser, men det handlet også om det mennesket som var på andre siden av denne gutten vi begge hadde følelser for og han tosken i midten som lekte seg mellom oss... Og jeg tenkte at, jeg som hadde havnet borti denne grøten trengte virkelig ikke gjøre det vondt verre. Det var jo dessuten kjæresten til gutten som hadde vært der i nesten 5 år.. Jeg var bare en attpåkladd som var kommet inn i bildet sånn plutselig.

Jeg viste hensyn og viste respekt for et menneske jeg aldri har sett før, møtt før eller visste noe om.. Det eneste jeg egentlig hadde av informasjon var at den personen på andre siden var hjerteknust av sorg. Og det var informasjon nok for meg.

Jeg trakk meg fullstendig tilbake og lot dem ordne opp i sitt før jeg eventuelt skulle inn på banen igjen.

Gutten slo opp med dama si for å bli sammen med meg en god stund etterpå, men var i ettertid utro mot meg igjen med x dama si hele 3 ganger før jeg fikk det for meg at dette ville jeg ikke mer og dumpet hele fyren.

I det hele surret her begynte jeg å få en følelse av at jeg var blitt gravid og eventuelt måtte til sykehuset for å få undersøkt det hele.. Og det store som skjedde da var faktisk at x dama hans foreslo å følge meg til sykehuset og støtte meg.... Selv om hun hadde såret meg og jeg som var intrengeren i dems forhold hadde såret hun så ville hun støtte meg. Det tror jeg kom av at jeg hadde tatt avstand den tiden slik at dem fikk ordnet litt i mellom seg ihvertfall.

Men etter all utroskapen...

Så var ikke følsene helt avsluttet selv om gutten i sitt tilfelle mente at følelsene hans var nå ferdige med den damen. Det var kanskje ikke så lurt å prøve med en som hadde vært utro så der fikk jeg... Dessuten synes jeg x dama gjorde meg en tjeneste... Så jeg fant ut hvilken drittsekk av en fyr jeg rotet meg borti.

Men etter forholdet tok slutt mellom meg og han så ble ikke x dama og han sammen igjen heller. For hun ville ikke ha noe mer med han å gjøre.

(Den dag i dag er jeg veldig glad og har en kjempe flott samboer!)

Jeg hjelper både her og der jeg med utsendelse av klær osv...

Men det er ikke det som er poenget her i denne tråden for min del.

Selv om vi hjelper til i utland her og der med penger, klær, mat osv så må vi ikke glemme vårt eget land heller. Her og trenger folk hjelp til diverse.

For meg er det er som en gjest sa oppi her...

Selv om man ikke har lovet evig troskap til noen, så betyr det ikke at det er greit å ture fram, med viten og vilje, og tråkke på andre mennesker - bare fordi man ikke kjenner dem.

Er det bare når man lover noen noe, at man skal oppføre seg hederlig og redelig? Er det ikke god skikk å oppføre seg realt også mot folk man ikke kjenner?

/\ Ganske interessang linje for meg den der. Så det er derfor jeg sier at:

Den medskyldige i utroskap som er KLAR OVER at den andre har en kjæreste, samboer, kone, ektemann osv.. -> I disse tilfellene hvor den medskyldige vet med seg selv at den andre sannsynligvis vil bli så såret og lei seg, muligens få ødelagt følelseslivet for en stund fremover osv... Få mistillit til folk osv.... Ja, hvorfor skal vi gå inn og gjøre det mot andre? Er det mer rett å ikke gjøre det fordi vi kjenner vedkommende?

Er det en fin og rettferdig pris for et menneske å betale all den sorgen som kan komme av utroskapen bare for at et annet menneske skal få seg et ligg... En orgasme og litt morro? Eller 3,4,5,6,7 ligg for den saks skyld...

Jeg skal ihvertfall aldri slutte å bry meg om nye mennesker... Mine kjente og nære får selvsagt min oppmerksomhet, lojalitet osv... Men det betyr ikke at jeg kommer til å slutte å være grei, vise toleranse, respekt osv til andre jeg ikke kjenner.

Hadde fler vært av den sorten som viste slikt hensyn til ikke bare dem man kjenner, men også dem ukjente man møter på butikken, ute i byen, på togstasjonen, i bilettkøen, når det kommer til ærlighet, trofasthet, dette med utroskap osv.... Så ville verden ha vært et bedre sted å leve i

Er ganske så lei av at folk fraskriver / prøver å fraskrive seg alt ansvar når man er med på å bidra til at noen blir så utrolig ødelagte som man blir av for eksempel utroskap.

Slik er dette med utroskap og medskyldige folk for meg.

Endret 13. mai 2009 av Chakoya

[Ciara]

Jeg mener; når noen går bevisst inn for en handling og vet at den handlingen vil såre et annet menneske er det galt å gjøre det.

Jeg tror dem fleste vet hvilke følelser som kan komme ut av utroskap.

Raseri, dårlig selvbilde, svikt, mistillit, sjalusi osv osv. Mange kan få ødelagt et helt følelsesliv etter utroskap.

Jeg tenker har man noe respekt for sine medmennesker gjør man ikke slik mot hverandre.

Og jeg tenker, beklager at jeg er frittalende, at du er forferdelig naiv. Tror du flertallet av de som er utro tenker: "Nå har jeg lyst til å såre partneren min skikkelig å være utro?" eller "Nå har jeg lyst til å ha sex med en opptatt mann fordi jeg vil ødelegge forholdet hans?". Jeg går med på at det finnes tilfeller, men dette er ikke de vanligste grunnene til utroskap. Som regel er grunnene langt mer kompliserte, og det ligger en lang historie bak.

Hadde de som er medskyldige sagt nei hver eneste gang hadde det ikke vært mulig å vært utro faktisk.

Men du vet, det er ikke alltid en singel part i utroskap. Det er også mulig at to utro er gift på hver sin kant. Dessuten har man ofte ingen garanti for om den man vurderer å ligge med snakker sant eller ikke. Med mindre man drar hjem fra byen for å drive detektivarbeid, selvsagt. Dersom du spør og ber folk svare deg ærlig har du ingen garanti for at de snakker sant.