Venninne som ikke har tid???????

[Gjest Anonymous]

Jeg vet ikke om dette emne passer inn her, men jeg prøver meg likevel.

Jeg har en venninne faktisk min beste venninne som studerer i USA for tiden. Hun har nå vært hjemme på sommerferie i snart mnd og alt jeg har sett til henne er ganger i min hver gang. Hun jobber når hun nå er hjemme, og jeg har spist lunsj med henne ganger. Jeg har snakket med henne om at det hadde vært koselig å treffes en kveld eller noe slik at vi kunne fått litt lengre tid sammen til å snakke, men nå mnd etter har jeg gitt opp. Hun har mye hun skal gjøre, og alle rundt henne sliter i alle retninger og jeg vil ikke være den som tyter og maser, men jeg må si at jeg er skuffet.

Nå i helgen skulle hun egentlig ha hatt en fest, men var usikker på om det ble noe av, men hun skulle ringe meg for å gi nærmere beskjed om det ble noe av eller ikke. Jeg ordnet barnevakt i tilfelle, men ville ikke ringe å spørre for regnet med at hun ville gi meg nærmere beskjed. Vel nå er det søndag og jeg har enda ikke hørt et pip fra henne, og jeg sitter her og er veldig skuffet. Dette er jenta som skal være min forlover når jeg gifter meg neste år.

Jeg vil ikke tvinge meg selv på noen heller, men trodde vi hadde et bedre vennskap enn at hun bare skla skvise meg inn i in då og då. Ikke ringer hun bare for å snakke heller, og jeg har prøvd å ringe henne flere ganger, men hun er aldri hjemme.

hva ville dere ha gjort? Jeg vil jo ikke miste min beste venninne heller, men vil heller ikke at vennskapet vårt skal være noe som bare skal være der når det passer henne. skuffet og veldig lei meg for øyeblikket

[Gjest Tex]

Gi henne luft.

Maser du blir hun lei.

Vanskelig, men.....

[Gjest pooh bear]

Hei!

vet hvordan du har det. jeg har hatt det slik i snart to år. jeg bodde i utlandet i ganske lang tid og da det var på tide p flytte "hjem" til norge igjen gruet jeg meg veldig fordi alt ville jo være annerledes enn det var da jeg bodde der. men det som holdt meg oppe var at nå skulle jeg endelig få være sammen med bestevennen min så mye jeg ville. vi hadde det jo så fint før jeg flyttet, og hun hadde lovet å ta seg av meg når jeg kom tilbake igjen. i de fem årene som jeg var i utlandet var vi bestevenner gjennom brev og det var veldig fint. vi skrev om alt vi skulle finne på og gjøre når jeg endelig var hjemme igjen.

nå har jeg bodd her i to år og det har vært mye frem og tilbake. ibegynnelsen hadde hun aldri tid til meg som hun hadde lovet. hun jobbet hele tiden, ellers så hadde hun andre ting å gjøre. jeg passet aldri inn i hennes planer. men det jeg ikke skjønte var at i de fem årene jeg hadde vært borte hadde jo hun hatt et liv her, mens jeg hadde hatt et liv i utlandet. og jeg vet hvor vanskelig det er å forandre på livet når man først har kommet inn i en rytme. hun forsto ikke hvordan jeg hadd det, før vi hadde vår første krangel. da begynte hun å tenke og vi snakket lenge sammen og åpnet oss. det var kjempe deilig å få alt ut. jeg ville jo ikke mase på henne eller noe, og derfor tok det litt tid. men nå er vi ganske så nærme venner igjen. noen ganger må man bare ta tiden til hjelp. ikke presse noen, men prøv og snakk med henne og fortell hva du føler. det er bedre å få snakket ut enn å holde det inne.

lykke til med vennskapet! :D

[Gjest Anonymous]

Jeg har virkelig gitt henne luft, de gangene vi har snakket sammen altså 3 ganger har jeg spurt om vi ikke kunne treffes utover det har jeg gitt henne luft. men jeg ble virkelig skuffet når hun ikke en gang gidder å gi meg beskjed om det blir fest eller ikke.

Jeg forventer ikke at hun skal være sammen med meg hele tiden, men å ta seg litt mer tid enn 20 min hadde vært fint. Hun reiser en uke til syden neste lørdag kommer hjem og reiser til statene 2 dager etter det, da kommer hun ikke hjem igjen før neste sommer.

Vi har faktisk bedre kontakt når hun er i statene enn det vi har nå når hun er hjemme.

Jeg er bare lei og skuffet akkurat nå, for hun tar seg ikke tid i det hele tatt.

[Ruby]

Når hun bare er hjemme i sommerferien må du regne med at hun har mye å stri med. Det er nok best å bare vente til hun kommer til deg, selv om det sikkert er litt surt.

[Gjest Embla s]

Et venne forhold bør være nogenlunde likeverdig og gjensidig. Klart du skal gi henne luft, men alt skal ikke skje på hennes premisser etter hennes behov heller. Hun må kunne stå for de avtaler dere gjør etc! Syns du bør konfrontere henne (på en ok måte) - spørre om det ikke ble noe fest, spørre om dere skal gjøre en avtale.

[kverulanten]

mitt spørsmål blir hvor mye luft skal du gi henne? denne jenten er ikke like engasjert i deres vennskaps forhold som du er, og det er jo selvfølgelig synd, men det er nå bare slikt. At hun ikke bryr seg med å gi deg beskjed om det ble fest eller ikke når du har skaffet barnevakt og alt burde si mer enn tusen ord. la henne komme til deg om hun vil snakke, men neste gang hun eventuelt vil spise lunsj med deg si at det ikke passer, men at dere kan treffes en kveld eller noe annet i stedet. At en bare setter av 20 minutter til sin beste venninne viser at hun gjør det av plikt, for da slipper hun tilbringe lang tid med deg. jeg tror deres vennskap er på vei til å bli over, synd men det er slik jeg ser det.

et vennskap går begge veier, og denne jenten vil ha det på sin måte og tenker ikke på dine følelser i det hele, litt egoistisk spør du meg. Du skal være der når det passer henne, og er det et slikt vennskap du vil ha?

[Gjest Anonymous]

La henne seile sin egen sjø, for du kan sikkert få bedre venner enn det. Hun er egoistisk og tenker bare på seg selv, la henne gjøre det.

neste gang hun ringer si at du ikke har tid

[Dixie]

Vel, en ordentlig veninne er en man ikke kan ha kontakt med på lenge, men når man møtes så føles det som om det var i går man sist så hverandre!! Jeg har to veninner som jeg vil betegne som "bestisser" Hun ene har jeg kjent siden hun var liten, vi mistet kontakten for noen år siden da hun fikk problemer med narkotika (jeg jeg er sterk motstander) Men i motsetning til de andre veninnene hennes var jeg der når hun ble "seg selv" igjen, og kontakten nå er mye bedre en før. Hun andre har jeg bare kjent noen få år, men etter en kveld så var det som om vi hadde kjent hverandre ett helt liv... (huff, høres ut som en klissete kjærlighetshistorie, men vi var på nett med en gang)

Uansett, felles for begge er at det kan være perioder man er opptatt på andre kanter, sånne er livet og en jeg orker ikke la det gå inn på meg!

[Litago]

Jeg bor i utlandet. Når jeg er på besøk i Norge så rekker jeg som regel bare å se hver venn kun en gang i løpet av oppholdet.

Grunnen er at vi som regel må sette av ganske mye tid til familie. I tillegg er det ganske mange venner som skal rekkes over.

For å være helt ærlig så tenker jeg ikke på Norges besøk som ferie. Det er det for travelt til. Både lunsjer og middager er avtalt for å se venner og kjente.

Enkelte venner har vanskelig å for å forstå at Ferdinand og jeg trenger litt tid alene. En kveld hvor vi bare kan slappe av og se på TV eller gå på kino, - uten å "underholde" om hvordan vi har det og hva som har skjedd siden sist.

Men jeg er enig med deg i at det ikke er pent av venninnen din at hun ikke gir deg klar beskjed om når dere kan treffes. Spesielt ettersom du må planlegge på forhånd med barnevakt osv.

Dårlig gjort er det! Neste gang så gjør du henne oppmerksom på når det passer for deg og lag avtaler på forhånd.

[Fru.com]

Jeg vet litt om hvordan venninnen din har det. For oss som bor i utlandet kan det bli veldig stressende å komme hjem for å treffe alle. Vi vil så gjerne ha god tid til alle venner og familie, men tiden strekker ikke til. Vi reiser ALLTID tilbake til USA med mye dårlig samvittighet for alle vi ikke rakk å treffe eller snakke med :cry: . Vi føler alltid at vi trenger ferie etter en Norgestur, vi er nemlig helt utslitte.

Men jeg forstår deg også, at du er litt skuffet over venninnen din. Be henne hjem til deg en kveld da må hun jo si ja eller nei til å komme. Av erfaring vet jeg at "løse" avtaler ikke blir prioritert.