Paranoid

[Gjest Gjest_Reddhare_*]

Onsdag morgen klokken 7 gikk jeg innom narvesen før jeg skulle til jobb.

Så etter en bok. Det var litt folk der inne men fikk trengt meg igjennom.

Da jeg sto å så etter boken var den en mann som gikk forbi meg.

Han svaiet lett med hånda over rumpen min. Jeg tenkte ikke noe mere over det, alle kan jo være litt uheldige å være nær noen når det er litt trangt.

Jeg merket han stoppet opp å så på meg.

Sa jeg hadde så fin kropp, i min egen verden tenkte jeg at det var da snålt. Der sto jeg i stor joggebukse og en diger jakke. Så jeg svarte han ikke.

Han kom nærmere og tok tak i armen min å sa jeg skulle bli med han å ha sex.

jeg svarte med å si slipp meg, han ville ikke høre og gjentok strofen en gang til.

Jeg sa hvis han ikke slapp meg var jeg nødt til å ringe politiet. Han sto bare å så på meg. Jeg fikk vaklet meg løs og sprang ut der ifra. Jeg var liiivredd, prøvde å ringe min samboer uten å lykkes. Kunne selvfølgelig ringt noen andre, men akkurat da klarte jeg ikke å tenke så langt. Jeg løp avgårde gråtene, med han i helene bak meg. Satt meg ned på busstoppet på benken hvor det sto to andre. Jeg kom endelig igjennom til min sambo å sa bare: prat prat prat. Han merket at jeg gråt, men gjorde som jeg sa. pratet om været og alt mulig. denne mannen sto fortsatt å ventet på at jeg bare skulle legge på, å jeg gråt. tilslutt ga han opp, gikk forbi meg, blunket og gikk sin vei.

Jeg har opplevd noe lignene når jeg var 8 år, så det er andre gangen.

Nå er jeg så paranoid over alt hvor enn jeg går. Låser døra når jeg er hjemme, gardiner forran vinduene, våger ikke å høre på musikk på vei til jobb en gang.

Dette var heller ingen narkoman.

Over alt føler jeg at jeg ser han hele tiden, jeg kunne selvsagt anmeldt det, men jeg har ikke våget.

Har nå bestilt meg pepperspray for en liten ekstra sikkerhet.

Noen som har opplevd noe av det samme å kommet over det på en grei måte?

hvordan?

Jeg er konsant redd. Jeg kan ikke akkurat fortsette å leve i frykt

[Nadir]

Har du tenkt å snakke med en psykolog?

[Gjest Gjest]

Fy fader så ekkelt. Ikke rart du er redd. Jeg ble overfalt en gang, ikke store greien men det gav meg et støkk. Og slet i mange mnd før jeg klarte å dra til byen uten å tenke på den fyren som satt oppå meg og befølte brystene mine.

Det er helt forferdelig og tar tid å bearbeide. Man trenger ikke psykolog for å komme over det. Men noen ganger er jo det en god ting om det tærer på.