Mørkeredd!

[Gjest Gjest]

Fant ikke ut hvor jeg skulle poste denne, så tar det her.

Jeg har ett utrolig stort problem med at jeg er ufattelig mørkeredd!

Jeg tør ikke være alene hjemme noengang. Nå sitter jeg alene i huset med alle lysene på og tør ikke reise meg for å gå på do engang.

Jeg var hjemme alene en periode(da var det folk i huset, vi leier i kjelleren hos noen) og da lå jeg bare på soverommet hele tiden...

Dette hemmer meg veldig. Jeg er redd når jeg går til bussen om morgenen, jeg tør ikke besøke venner i frykt for å måtte vente på bussen alene i mørket..

Det har blitt veldig mye verre det siste året! Nå føler jeg at det har nådd ett punkt der jeg ikke klarer å være alene! Vi har store veranda dører i stua, så jeg føler at hver gang jeg ser ut står det noen der.

Jeg er aldri redd når jeg er sammen med andre, da tenker jeg ikke over det en gang!

Har noen det likt? Forslag til hva jeg kan gjøre? Psykolog er egentlig ikke noe alternativ, både pga økonomi og for at jeg ikke klarer å åpne meg for fremmede..

[Gjest Gjest_Siri_*]

Fant ikke ut hvor jeg skulle poste denne, så tar det her.

Jeg har ett utrolig stort problem med at jeg er ufattelig mørkeredd!

Jeg tør ikke være alene hjemme noengang. Nå sitter jeg alene i huset med alle lysene på og tør ikke reise meg for å gå på do engang.

Jeg var hjemme alene en periode(da var det folk i huset, vi leier i kjelleren hos noen) og da lå jeg bare på soverommet hele tiden...

Dette hemmer meg veldig. Jeg er redd når jeg går til bussen om morgenen, jeg tør ikke besøke venner i frykt for å måtte vente på bussen alene i mørket..

Det har blitt veldig mye verre det siste året! Nå føler jeg at det har nådd ett punkt der jeg ikke klarer å være alene! Vi har store veranda dører i stua, så jeg føler at hver gang jeg ser ut står det noen der.

Jeg er aldri redd når jeg er sammen med andre, da tenker jeg ikke over det en gang!

Har noen det likt? Forslag til hva jeg kan gjøre? Psykolog er egentlig ikke noe alternativ, både pga økonomi og for at jeg ikke klarer å åpne meg for fremmede..

Jeg hadde det faktisk på akkurat samme måte som deg for ca et år siden. Jeg var lenge redd for å være alene i huset, og var livredd når jeg gikk alene i mørket.

Det gikk vel egentlig over for meg etter en stund.

Er det noe spesielt du er redd for, eller er det bare mørke generelt?

[Aurela]

Jeg er ikke mørkeredd, men liker heller ikke at det plutslig kan stå folk utenfor vinduet/stuedøra og jeg ikke ser dem, når det er lyst inne og mørkt ute.. Så jeg trekker for gardinen med en gang jeg merker at jeg kun ser omris av det utenfor. Vet ikke om det ville hjulpet deg, men det er deilig for meg.

Ellers har jeg ingen råd, men vil ønske deg lykke til

[Gjest TS]

Det er mest mørke generelt. Går liksom ikke rundt og tenker på at jeg blir drept elns...

Men det jeg er veldig redd for er at det skal stå noen utenfor når jeg ser opp! Typisk sånn man ser på skrekkfilm.. Og jeg aner ikke hvorfor jeg er redd for dette for det er for det første VELDIG lite sannsynlig at det skjer, og hvis det skulle skjedd noe som helst og jeg hadde hylt hadde noen hørt meg...

Godt å høre at det gikk over for deg, kan være det er håp for meg også da.. Er du fortsatt småredd eller er du helt trygg nå?

Jeg har egentlig aldri vært mørkeredd før, bare når jeg var liten(så liten at jeg ikke fikk krysse veien selv)...

[Gjest Gjest_Siri_*]

Det er mest mørke generelt. Går liksom ikke rundt og tenker på at jeg blir drept elns...

Men det jeg er veldig redd for er at det skal stå noen utenfor når jeg ser opp! Typisk sånn man ser på skrekkfilm.. Og jeg aner ikke hvorfor jeg er redd for dette for det er for det første VELDIG lite sannsynlig at det skjer, og hvis det skulle skjedd noe som helst og jeg hadde hylt hadde noen hørt meg...

Godt å høre at det gikk over for deg, kan være det er håp for meg også da.. Er du fortsatt småredd eller er du helt trygg nå?

Jeg har egentlig aldri vært mørkeredd før, bare når jeg var liten(så liten at jeg ikke fikk krysse veien selv)...

Jeg er vel egentlig kanske trygg nå, men noen ganger hender det at jeg blir litt småredd som du beskriver det. Det jeg var livredd for var at noen fremmede sto utenfor døren, eller at noen gikk bak meg når jeg var alene ute i mørket.

Det siste har jeg forsatt litt angst for.

Det vil garantert gå over for deg også, det tar bare litt tid å bli tryggere

Et lite tips som funket noen ganger for meg var at vist jeg var alene hjemme, så satt jeg på litt musikk

[Telys]

Jeg er også mørkredd,det er ikke så gale nå når jeg har samboer,men når jeg bodde hjemme og sov alene. Jeg kjøpte noe lignende "juletrelys" ,slike små pærer som henger på en "snor" som jeg hang opp på rommet mitt slik at det alltid var noe lys

Det var "The Grudge" filmen som ødela meg!! I et år etter jeg så den filmen,sov jeg med lyset helt på. Jeg har også ekstremt livlig fantasi,så jeg "ser" og "hører" alt mulig i mørke.

Så jeg forstår hvordan du har det!

Men vet ikke helt hvilke tips jeg kan gi. Du virker ekstremt mørkredd hvis du ikke tør gå på do når alle lysene er på heller. Nå vet jeg ikke om du er redd når du skal sove,men det som har hjulpet meg når jeg skal legge meg alene i mørke,er å ha i ørepropper og sovemaske. Det gjør at jeg kan konsentrere meg om å sove,ikke alle tingene rundt meg jeg syns ser og høres skummelt ut.

Har dessverre ikke andre tips enn det.

[Gjest Gjest]

Jeg er også mørkredd,det er ikke så gale nå når jeg har samboer,men når jeg bodde hjemme og sov alene. Jeg kjøpte noe lignende "juletrelys" ,slike små pærer som henger på en "snor" som jeg hang opp på rommet mitt slik at det alltid var noe lys

Det var "The Grudge" filmen som ødela meg!! I et år etter jeg så den filmen,sov jeg med lyset helt på. Jeg har også ekstremt livlig fantasi,så jeg "ser" og "hører" alt mulig i mørke.

Så jeg forstår hvordan du har det!

Men vet ikke helt hvilke tips jeg kan gi. Du virker ekstremt mørkredd hvis du ikke tør gå på do når alle lysene er på heller. Nå vet jeg ikke om du er redd når du skal sove,men det som har hjulpet meg når jeg skal legge meg alene i mørke,er å ha i ørepropper og sovemaske. Det gjør at jeg kan konsentrere meg om å sove,ikke alle tingene rundt meg jeg syns ser og høres skummelt ut.

Har dessverre ikke andre tips enn det.

The grudge har også gitt meg ekstremt mange sovnløse netter, jeg var livredd etter jeg så den filmen.

Litt komisk på en rar måte at jeg også måtte sove med lysene på et år etterpå!

[Gjest TS]

Takker for alle tips, det hjelper å høre at det ikke bare er meg som bare er paranoid;)

Problemet med å gå på do osv er som sagt den store verandadøra, når jeg kommer inn i stua igjen er det det første jeg ser. Sofaen er liksom vendt mot døra også... Er ikke mulig å ommøblere heller... Så tror hele skrekken min ligger i det å se folk... Siri, jeg er også ganske redd noen skal gå bak meg! Hater å gå forbi busker f.eks...

Oo, det var lurt med de lysene! Jeg har alltid vært veldig glad i skrekkfilmer, det ser jeg enda, blir ikke noe reddere av de faktisk.. Ganske rart! Men sitter ikke hjemme alene og ser skrekkfilm liksom...

[Kakee]

Kan du ikke henge noe foran verandadøra og vinduene?

Er litt husredd/mørkeredd selv, hvertfall når jeg begynner å tenke på det, hehe.

[Telys]

The grudge har også gitt meg ekstremt mange sovnløse netter, jeg var livredd etter jeg så den filmen.

Litt komisk på en rar måte at jeg også måtte sove med lysene på et år etterpå!

Haha,godt at det ikke bare er jeg som er syk i hode

Den ene scenen i filmen er noe jeg er veldig redd for. Det er når du kan se via et overvåkningskamera,tror man ser noe som nermer ser,og så PLUTSELIG står hun rett forran kamera!

Jeg har også den redselen for å plutselig se en skummel person utfor vinduet eller noe.. Jeg er glad jeg bor i en kjeller med små vinduer med persienner forran!! :gjeiper:

[Vilm@]

Etter at jeg sluttet å se på skumle saker på tv, så løper ikke fantasien min løpsk på langt nær på samme måte som før

[Inx]

Fant ikke ut hvor jeg skulle poste denne, så tar det her.

Jeg har ett utrolig stort problem med at jeg er ufattelig mørkeredd!

Jeg tør ikke være alene hjemme noengang. Nå sitter jeg alene i huset med alle lysene på og tør ikke reise meg for å gå på do engang.

Jeg var hjemme alene en periode(da var det folk i huset, vi leier i kjelleren hos noen) og da lå jeg bare på soverommet hele tiden...

Dette hemmer meg veldig. Jeg er redd når jeg går til bussen om morgenen, jeg tør ikke besøke venner i frykt for å måtte vente på bussen alene i mørket..

Det har blitt veldig mye verre det siste året! Nå føler jeg at det har nådd ett punkt der jeg ikke klarer å være alene! Vi har store veranda dører i stua, så jeg føler at hver gang jeg ser ut står det noen der.

Jeg er aldri redd når jeg er sammen med andre, da tenker jeg ikke over det en gang!

Har noen det likt? Forslag til hva jeg kan gjøre? Psykolog er egentlig ikke noe alternativ, både pga økonomi og for at jeg ikke klarer å åpne meg for fremmede..

Gå turer i mørket, finn ut at det faktisk ikke er skummelt eller farlig. Det er det eneste som hjelper tror jeg.