Har jeg rett til å gjøre dette?

[Forever]

Hei til alle dere som leser dette.

Nå har jeg lest meg helt sår i øynene her inne og vet hverken opp eller ned på ting..

Litt bakgrunns historie:

Jeg er inne i mitt 34. år og har 2 nydelige jenter på 6 og 14 år. Jeg steriliserte meg samtidig som jeg fikk den yngste som ble tatt med keisersnitt seks uker før termin pga at vannet gikk uten at det kom rier. Etter 2 dager med kur for å få i gang riene og mye redsel kom legen og sa at jeg måtte ta keisersnitt og lurte på om jeg ville sterilisere meg samtidig, hva jeg tenkte da husker jeg ikke, tror ikke jeg tenkte i det hele tatt. Men jeg skrev da under på noen papir og 2 timer senere hadde jeg fått en jente og hadde tatt en beslutning som jeg har angret på HELE tiden etterpå, føler ikke at jeg helt var meg selv akkurat der og da men det er ikke noen unnskyldning.

For å gjøre en lang historie kort, så ble det slutt mellom meg og barnefaren da minstejenta var 1 år. Og så møtte jeg mannen med stor M for 3 år siden, han er fem år yngre enn meg og har ikke barn fra før. Han har hele veien vært klar over at jeg er sterilisert og at vi ikke kunne få barn sammen. Men så går tiden da og vi snakker mer og mer om barn, hvordan vårt barn ville blitt, hvilket kjønn, hva det skulle hete og alt det andre som følger med.

(Jeg må bare få fram at han ALDRI på noen som helst måte har presset meg til noe og at han forguder mine to jenter som de forguder han, han følger de opp som om de skulle vært hans egne. Rett og slett en fantastisk mann/stefar.)

Men nå har vi altså bestemt oss for å prøve ivf..

Og det kjennes helt fantastisk ut, den mest riktige beslutningen jeg/vi har tatt i mitt/vårt liv.

Hvertfall helt til jeg begynte å lese her inne, for etter å ha lest om alle som strever med å få sitt lille kjærlighetsbarn så føler jeg meg litt "egoistisk", i mangel på et bedre ord..

Det hadde vært kjempefint om noen av dere kunne si deres mening om dette..

På forhånd tusen takk!

[Gjest antigartner]

Det første jeg tenkte på var at det var rart, og nærmest taktløst, at du ble tilbudt sterilisering i forbindelse med et keisersnitt som ikke var planlagt. Du var jo i en situasjon der det er naturlig at en har mange bekymringer og mye å tenke på om en ikke også skal ta en så stor beslutning som det er å la seg sterilisere. Det er jo egentlig en beslutning om at dette er det siste barnet en skal ha.

Jeg mener å ha lest i en annen tråd, uten at jeg har mer dokumentasjon på det, at frivillig steriliserte som ønsker IVF i ettertid må gjennomføre dette privat og betale hele prosessen selv. I prinsippet mener jeg det er en riktig regel. Det er tross alt ingen medisink grunn til at en ikke kan bli gravid, men en har tatt en beslutning om et kirurgisk inngrep nettopp for å unngå graviditet.

Jeg sier "i prinsippet" fordi jeg synes også at du stiller i en litt annen klasse på bakgrunn av situasjonen rundt din sterilisering.

Jeg ønsker dere lykke til! Det siste som trenger å være din bekymring er at andre kan ha problemer med å bli gravide.

Edit:

Fullførte innlegget.

Endret 8. mai 2009 av antigartner

[Forever]

Tusen takk for svaret ditt antigartner!!

Du er ikke den første som har reagert på omstendighetene når jeg ble sterilisert, til legens forsvar så var jeg vel mer eller mindre "hysterisk" både for at jenta mi skulle bli for tidlig født og det at jeg måtte ta keisersnitt og sa nok noe om at jeg aldri ville ha flere barn.. Men som min nåværende lege sa; så skal en aldri ta så alvorlige avgjørelser når en er midt oppe i slike situasjoner.. Men gjort er gjort og det må jeg leve med.

Jeg kan prøve med refertilisering, men syns det er for usikkert. Jeg er jo ikke akkurat ung lenger og det kan jo ende med at jeg likevel må gjennom ivf uansett. Og så er det jo unektelig fordeler med det å være sterilisert med tanke på prevensjon og sånn, det kan jeg jo ikke stikke under en stol.

Vi har bestilt time for samtale hos Aleris i Oslo og gleder oss til det, vi har ikke mye peiling på hva som kommer til å skje eller hvor lang tid en må beregne men første steget er da tatt. (Hadde vært fint om noen kunne forklare litt tidsperspektiv om mulig.)

Men som sagt; jeg føler litt at jeg tar plassen til noen som har prøvd i mangen år og som har dette som siste utvei og til de vil jeg si masse masse lykke til og håper det ordner seg for dere.

Jeg er fortsatt interressert i synspunkter av alle slag, så legg igjen et par ord.

Og om noen kan forklare litt hva som skjer på første samtale (infomøte) og tidsperspektiv på ting.

På forhånd tusen takk igjen!

[Malum]

Jeg synes det er horribelt at du ble utsatt for noe sånt i den situasjonen du var. Det høres ingen steds hjemme. Jeg synes ikke du skal ha dårlig samvittighet for at dere tyr til IVF nå.

[^^Sunny^^]

Tror ikke noen av oss her inne tenker slik som du beskriver.. Her inne er det mange forskjellige situasjoner.. Jeg forstår utrolig godt at du gjør som du gjør, og vil bare ønske dere masse lykke til !!!

[Forever]

Tusen takk for støtten deres.

Jeg har fått mange forskjellige tilbakemeldinger av venner og familie, ikke alle like positive siden jeg da faktisk er sterilisert.. en kjempegod venninne anbefalte forumet her inne og jeg er glad jeg tok hennes anbefaling.

Så takk igjen!

Masse lykke til alle sammen

[Saeria]

Jeg vil bare innom og ønske deg lykke til. Jeg synes heller ikke du er egoistisk og synes det er utrolig at du ble tilbudt sterilisering i den tilstanden du var i den gang.

Fikk forøvrig vite av ei venninne, at en av hennes venninner ble tilbudt det samme som deg og takket ja, noe hun angret på når hun "kom til seg selv" igjen. Hun ble tilbudt dette rett før hun skulle ta et KS da hun ikke klarte å føde vaginalt. Dette skjedde i fjor, om jeg ikke husker feil. Utrolig at det går an.

[Gjest Gjest]

Dette er faktisk trolig i grenseland på å være lovlig.

http://www.lovdata.no/all/hl-19770603-057.html

Se spesielt på § 5. (behandling av begjæring eller søknad). Kan steriliseringsmemda ha rukket å behandle sakene så raskt?

[Gjest antigartner]

Dette er faktisk trolig i grenseland på å være lovlig.

http://www.lovdata.no/all/hl-19770603-057.html

Se spesielt på § 5. (behandling av begjæring eller søknad). Kan steriliseringsmemda ha rukket å behandle sakene så raskt?

Nemndsbehandling foretas bare i spesielle tilfeller, som nevnt i §3 i samme lov. Slik jeg leser hovedinnlegg faller TS ikke inn under §3, men §2.

[Noli]

Selvsagt har du "rett" til å gjøre dette, spesielt når dere gjør det privat. Hadde jeg bestemt, hadde du fått gjøre det offentlig også. Å ikke få barn når man ønsker barn, er horribelt og vondt uansett hva som er årsaken.

[Gjest Gjest]

Nå tar dere det jo privat og tar ikke opp plassen for noen så det er jo ikke noe problem.

For å få IVF fra det offentlige så kan man ikke ha mer enn ett barn, så dere hadde ikke fått det uansett.

[Forever]

Jeg vil bare innom og ønske deg lykke til. Jeg synes heller ikke du er egoistisk og synes det er utrolig at du ble tilbudt sterilisering i den tilstanden du var i den gang.

Fikk forøvrig vite av ei venninne, at en av hennes venninner ble tilbudt det samme som deg og takket ja, noe hun angret på når hun "kom til seg selv" igjen. Hun ble tilbudt dette rett før hun skulle ta et KS da hun ikke klarte å føde vaginalt. Dette skjedde i fjor, om jeg ikke husker feil. Utrolig at det går an.

Ja, det er nok mye som skjer i helsevesenet som ikke skulle skjedd desverre.

Håper det går bra med din venninnes venninne i dag!

Dette er faktisk trolig i grenseland på å være lovlig.

http://www.lovdata.no/all/hl-19770603-057.html

Se spesielt på § 5. (behandling av begjæring eller søknad). Kan steriliseringsmemda ha rukket å behandle sakene så raskt?

Nemndsbehandling foretas bare i spesielle tilfeller, som nevnt i §3 i samme lov. Slik jeg leser hovedinnlegg faller TS ikke inn under §3, men §2.

Jeg aner ikke hvilken $ jeg kommer under, og egentlig så betyr det ikke så mye heller, for resultatet er det samme uansett..

Men tusen takk for at dere bryr dere så mye at dere legger inn svar, det varmer et hjerte som mitt.

Selvsagt har du "rett" til å gjøre dette, spesielt når dere gjør det privat. Hadde jeg bestemt, hadde du fått gjøre det offentlig også. Å ikke få barn når man ønsker barn, er horribelt og vondt uansett hva som er årsaken.

Jeg har aldri vurdert tanken på å gjøre dette offentlig, tror ikke at jeg hadde fått noen hjelp der heller. Vet ikke noe om hvilke regler som gjelder hverken privat eller offentlig, men håper det ikke er noe "utsette" på oss når vi nå endelig har bestemt oss.

Tusen takk igjen for all støtte og gode råd!