Hun har ikke kontakt med moren sin

[Gjest Gjest_Mann_*]

Kjæresten har ikke kontakt med moren sin gjennom mange år. Hun vil ikke snakke om det! Hun har bra kontakt med sine to brødre og far, men ikke mor.

Hva kan ha skjedd? I vår familie har alle kontakt med hverandre og det høres uteneklig ut å bryte kontakten tvert av.

[Gjest brudd]

Kjæresten har ikke kontakt med moren sin gjennom mange år. Hun vil ikke snakke om det! Hun har bra kontakt med sine to brødre og far, men ikke mor.

Hva kan ha skjedd? I vår familie har alle kontakt med hverandre og det høres uteneklig ut å bryte kontakten tvert av.

Jeg har ikke noe særlig kontakt med mine foreldre, det skyldes barndommen og at min mor så en annen vei når min far misbrukte meg. Det trenger ikke være så alvorlig for din kjæreste men ofte ligger det en slitsom barndom bak et alvorlig brudd med en eller begge av foreldrene.

Det viktigste er å huske at ikke alle er velsignet med gode foreldre, og at det ikke går an å sette standarden for hvordan ting bør være ut fra egne opplevelser.

[Gjest Gjest]

Sannsynligvis er valget ganske gjennomtenkt og bevisst.

Har en venninne som har brytt kontakten med sin mor, fordi det er så mange enkeltepisoder fra barndommen som gjør at datteren ikke klarer kontakt med moren. Det har kostet datteren mye å bryte, for det er vel ikke enkelt å bryte med en forelder. Det var spesielt en avgjørende episode som ble dråpen i begeret, og siden da har ikke datteren tatt kontakt. Hun sier at hun føler det var et veldig riktig valg for henne, og at det kjennes befriende deilig, selv flere år etter. Moren ønsker kontakt, men for datteren er det helt uaktuelt.

Det behøver ikke å være de helt grove store episodene. Det kan være fullstendig krasj i personligheter, og mødre som ikke har godtatt/forstått sin datter gjennom hele oppveksten. Hvis det i tillegg til stor personlighetskrasj også er krasj i forhold til intelligens/utdanning (datteren mye mer "rasjonell" med et annet språk enn moren) kan det bidra ytterligere. Min venninnes mor hadde psykiske trekk ved seg som gjorde henne meget ustabil og uforutsigbar. Hun lirte også av seg de utroligste ting i det hun sa og gjorde. Min venninne ble bare forvirret og sint av å være i kontakt med moren. Så det var flott at hun brøt. Hun "låner" min trygge og stabile flotte mor istedenfor ;-)

[Chakoya]

Kjære ts!

Jeg tror ikke det er lurt å spekulere så mye i hva som kan ha skjedd. Det kan være utallige grunner til at hun har valgt og ikke ha kontakt med moren sin.

La det få ligge på henne til den dagen hun velger å fortelle deg det selv, når hun er klar.

Som jeg pleier å si til mange så velger man ikke foreldre selv.

Venner kan man håndplukke her og der. Foreldrene blir våres blods & dna foreldre uansett om vi ønsker det eller ikke.

Når alt kommer til alt er dette og mennesker som kan ha store grove feil.

I noen tilfeller der foreldrene gnager deres egne barn mer vondt enn dem noensinne har gjort godt så synes jeg dem har retten til å velge om man vil ha kontakt med foreldrene sine eller ikke. Man har som sagt aldri bedt om å bli født, valgt sine egne foreldre osv.

Bare fordi man er av samme blod & dna betyr det ikke at man MÅ ha kontakt med hverandre osv.

Jeg har selv kuttet kontakten med min far for godt og har gitt klar beskjed om det til han. Det ble respektert ganske raskt. Hørte fra han samme dag. Et par timer etter jeg sa det. Fikk 10 smser på min mobil der han i sinne avskrev meg som sin datter etter jeg sa jeg ikke ville ha mer kontakt..

Helt greit tenkte jeg. Etter det har jeg ALDRI hørt fra han igjen. Han har aldri beklaget seg, prøvd å fortelle sannheten til meg eller noe som helst. Og han er mer opptatt av å fordele skyld på alle andre enn han selv.

Han strider imot alt det jeg har av verdier inni meg. Har aldri gjort farsrollen bra. Han har heller ikke prøvd.

Han er full av løgn og bedrageri. Utroskap og ligende. Men jeg som datter har et behov om jeg skal ha en far og et bilde i hodet mitt av hvordan jeg håpet min far kunne være. Men det er noe han ikke kan, for han er ikke sånn. Han burde i bunn og grunn ikke lagd meg, eller lage andre barn, for han er ikke istand til å ta vare på barnet som en god far. Han er far til 3 og alle har han mistet.... Vi alle tar avstand, bortsett fra den ene som har havnet i en lojalitetskonflikt. Men de gangene han prøver å snakke med sin far blir han skuffet gang på gang. Nå er det slik at han bare besøker faren sin for å få penger. Ren utnyttelse.

I mitt hode er en pappa for meg en som kan gjøre aktiviteter med oss, som holder sine ord, som ikke juger til oss, som ikke er kriminell, som hadde respekt for sin kone og er trofast, respekt for sin familie siden vi behandlet han bra og en som ikke bruker vold osv... Men alle disse passet ikke inn på han.

Etter å ha bodd borte mange år fra da jeg var liten da barnevernet kom inn i bildet ser jeg ikke på han som en far. Han kalles allikevel pappa, men noen farsfølelse inni meg har jeg ikke for han.

Det er ikke mye følelser for han inni meg. Det er bare et menneske som lyver, er utro, bedrar, bruker vold, er kriminell, bruker folk til egen vinning som har navnet pappa fordi han står oppført som far på min fødselsattest.

Jeg vil ikke la meg bryte ned bare fordi han er min far. Har det mye bedre uten han! Og det er det som er det viktige. Man må tenke på hva har man selv godt av i livet noen ganger. Jeg kjenner ingenting når jeg skriver dette heller. Selv ikke når jeg prøver å kjenne etter.

Det skjer grusomme og værre ting i andre familier, og valget om dem skal ha kontakt eller ikke må bli dens enkelte.

det var bare min versjon

[Gjest Gjest]

Jeg vokste opp med en dypt deprimert mor, og i voksen alder har det vært "lettere" for meg å ikke forholde meg til henne. Vi har derfor svært lite kontakt. Det er vondt, men for meg er det nødvendig.

[Gjest Gjest_Janne_*]

Kjæresten har ikke kontakt med moren sin gjennom mange år. Hun vil ikke snakke om det! Hun har bra kontakt med sine to brødre og far, men ikke mor.

Hva kan ha skjedd? I vår familie har alle kontakt med hverandre og det høres uteneklig ut å bryte kontakten tvert av.

Har ikke noe særlig kontakt med min mor heller. Hun er destruktiv for seg selv og alle rundt henne og er så egoistisk at hun ikke ser at det finnes andre i verden enn henne. Hun har stjålet fra meg, misbrukt navnet mitt og drevet svindel med mitt navn og personnummer, og hun har gjort det samme med mine søsken og min far som hun ikke lenger er sammen med.

Hun har gjort ting som er utilgivlige så jeg ser ikke noe grunn til å pleie noe kontakt med henne annet enn det absolutte minimum.

[Gjest utlogget nå]

Kjære ts!

Jeg tror ikke det er lurt å spekulere så mye i hva som kan ha skjedd. Det kan være utallige grunner til at hun har valgt og ikke ha kontakt med moren sin.

La det få ligge på henne til den dagen hun velger å fortelle deg det selv, når hun er klar.

Som jeg pleier å si til mange så velger man ikke foreldre selv.

Venner kan man håndplukke her og der. Foreldrene blir våres blods & dna foreldre uansett om vi ønsker det eller ikke.

Når alt kommer til alt er dette og mennesker som kan ha store grove feil.

I noen tilfeller der foreldrene gnager deres egne barn mer vondt enn dem noensinne har gjort godt så synes jeg dem har retten til å velge om man vil ha kontakt med foreldrene sine eller ikke. Man har som sagt aldri bedt om å bli født, valgt sine egne foreldre osv.

Bare fordi man er av samme blod & dna betyr det ikke at man MÅ ha kontakt med hverandre osv.

Jeg har selv kuttet kontakten med min far for godt og har gitt klar beskjed om det til han. Det ble respektert ganske raskt. Hørte fra han samme dag. Et par timer etter jeg sa det. Fikk 10 smser på min mobil der han i sinne avskrev meg som sin datter etter jeg sa jeg ikke ville ha mer kontakt..

Helt greit tenkte jeg. Etter det har jeg ALDRI hørt fra han igjen. Han har aldri beklaget seg, prøvd å fortelle sannheten til meg eller noe som helst. Og han er mer opptatt av å fordele skyld på alle andre enn han selv.

Han strider imot alt det jeg har av verdier inni meg. Har aldri gjort farsrollen bra. Han har heller ikke prøvd.

Han er full av løgn og bedrageri. Utroskap og ligende. Men jeg som datter har et behov om jeg skal ha en far og et bilde i hodet mitt av hvordan jeg håpet min far kunne være. Men det er noe han ikke kan, for han er ikke sånn. Han burde i bunn og grunn ikke lagd meg, eller lage andre barn, for han er ikke istand til å ta vare på barnet som en god far. Han er far til 3 og alle har han mistet.... Vi alle tar avstand, bortsett fra den ene som har havnet i en lojalitetskonflikt. Men de gangene han prøver å snakke med sin far blir han skuffet gang på gang. Nå er det slik at han bare besøker faren sin for å få penger. Ren utnyttelse.

I mitt hode er en pappa for meg en som kan gjøre aktiviteter med oss, som holder sine ord, som ikke juger til oss, som ikke er kriminell, som hadde respekt for sin kone og er trofast, respekt for sin familie siden vi behandlet han bra og en som ikke bruker vold osv... Men alle disse passet ikke inn på han.

Etter å ha bodd borte mange år fra da jeg var liten da barnevernet kom inn i bildet ser jeg ikke på han som en far. Han kalles allikevel pappa, men noen farsfølelse inni meg har jeg ikke for han.

Det er ikke mye følelser for han inni meg. Det er bare et menneske som lyver, er utro, bedrar, bruker vold, er kriminell, bruker folk til egen vinning som har navnet pappa fordi han står oppført som far på min fødselsattest.

Jeg vil ikke la meg bryte ned bare fordi han er min far. Har det mye bedre uten han! Og det er det som er det viktige. Man må tenke på hva har man selv godt av i livet noen ganger. Jeg kjenner ingenting når jeg skriver dette heller. Selv ikke når jeg prøver å kjenne etter.

Det skjer grusomme og værre ting i andre familier, og valget om dem skal ha kontakt eller ikke må bli dens enkelte.

det var bare min versjon

Faren din høres ut som min, og jeg har også valgt å kutte kontakten med min far. Det var kanskje det vanskeligste valget jeg noen gang har tatt, men allikevel angrer jeg ikke, og har det mye bedre nå.

til deg.

[Gjest brutal_mann]

Kjæresten har ikke kontakt med moren sin gjennom mange år. Hun vil ikke snakke om det! Hun har bra kontakt med sine to brødre og far, men ikke mor.

Hva kan ha skjedd? I vår familie har alle kontakt med hverandre og det høres uteneklig ut å bryte kontakten tvert av.

Moren er at rævhål? Trenger ikke være vere en det. Ikke bekymre deg for ting som ikke betyr noe. At en på død og liv skal være venner med alle i familien er en oppskrytt myte.

[Guinevere]

Kjæresten har ikke kontakt med moren sin gjennom mange år. Hun vil ikke snakke om det! Hun har bra kontakt med sine to brødre og far, men ikke mor.

Hva kan ha skjedd? I vår familie har alle kontakt med hverandre og det høres uteneklig ut å bryte kontakten tvert av.

Det kan være så mange grunner til at det er slik for henne, det er umulig for noen her inne på KG å si noe om. Og du kan ikke sammenligne det med hvordan ting er i din egen familie, for ingen familier eller relasjoner er like, så det som er utenkelig for deg, kan være både riktig og befriende for henne. Jeg tror du kan være sikker på at kjæresten din har gode grunner, og synes du skal respektere hennes ønske om å ikke snakke om saken. Vet ikke hvor lenge dere har vært sammen, men kanskje forteller hun deg noe etter hvert, og hvis ikke, så skal du uansett ha respekt både for valget hun har tatt og for at hun ikke vil fortelle deg hvorfor.