Gjest Vivian, 40 Skrevet 7. mai 2009 #1 Skrevet 7. mai 2009 Saken er at jeg og mannen var gift i ti år, med to barn sammen. Vi skilles nå, og det var jeg som tok ut separasjonen. Saken er at jeg angrer og vingler...syntes mannen var kjedelig og var lei av ham. Likte ikke å ha sex med ham, syntes han var dødsrutinepreget og kjedelig og fant aldri på noe spennende, romantisk eller overraskende. Dessuten jobbet han for mye og spurte aldri hvordan jeg hadde det. Jeg jobber også fullt...Har sagt mye stygt til ham. Men nå plutselig angrer jeg og vet ikke helt. Kanskje jeg vil ha ham tilbake. Men han har nå fått deg dame, og tror ikke det kan være så seriøst. Er det vanlig å angre?
Gjest Vivian, 40 Skrevet 7. mai 2009 #2 Skrevet 7. mai 2009 Glemte å legge til:Han har tatt bruddet veldig tungt...
Gjest Gjest Skrevet 7. mai 2009 #3 Skrevet 7. mai 2009 Du angrer nok bare fordi han nå har fått seg dame og ikke lenger er tilgjengelig.
Gjest Vivian, 40 Skrevet 7. mai 2009 #4 Skrevet 7. mai 2009 Du angrer nok bare fordi han nå har fått seg dame og ikke lenger er tilgjengelig. Det kan da umulig være så seriøst...han møtte henne ved juletider og de er ikke i fast etablert forhold. Han har jo villet ha meg hele tiden, så da slipper han vel alt og kommer tilbake?!
*Numi* Skrevet 7. mai 2009 #5 Skrevet 7. mai 2009 Det kan da umulig være så seriøst...han møtte henne ved juletider og de er ikke i fast etablert forhold. Han har jo villet ha meg hele tiden, så da slipper han vel alt og kommer tilbake?! Det kan vel nesten bare (eks)mannen din svare deg på! Ellers er det jo en stund siden jul nå da.
Gjest Vivian, 40 Skrevet 7. mai 2009 #6 Skrevet 7. mai 2009 Kan ikke ta det opp med ham nå..vi er ikke på talefot fordi jeg bestemte det slik. Vet at jeg betyr mye mer for ham enn noenmannen han måtte ha truffet på etter at jeg kastet ham ut.
Gjest Gjest_Hanne_* Skrevet 7. mai 2009 #7 Skrevet 7. mai 2009 Saken er at jeg og mannen var gift i ti år, med to barn sammen. Vi skilles nå, og det var jeg som tok ut separasjonen. Saken er at jeg angrer og vingler...syntes mannen var kjedelig og var lei av ham. Likte ikke å ha sex med ham, syntes han var dødsrutinepreget og kjedelig og fant aldri på noe spennende, romantisk eller overraskende. Dessuten jobbet han for mye og spurte aldri hvordan jeg hadde det. Jeg jobber også fullt...Har sagt mye stygt til ham. Men nå plutselig angrer jeg og vet ikke helt. Kanskje jeg vil ha ham tilbake. Men han har nå fått deg dame, og tror ikke det kan være så seriøst. Er det vanlig å angre? Slik en reder ligger man.
Gjest Vivian, 40 Skrevet 7. mai 2009 #8 Skrevet 7. mai 2009 Slik en reder ligger man. Han burde være takknemlig for at jeg vil ha han tilbake...han forsto ikke hvorfor jeg ville skilles, han sa det var sjokk for ham. Han vil forhåpentligvis ha tilbake det stabile trygge livet med meg og barna. Han kan da tilgi?
Kakee Skrevet 7. mai 2009 #9 Skrevet 7. mai 2009 Du virker veldig innbilsk.. Det eneste du kan gjøre er å høre med han.
*Numi* Skrevet 7. mai 2009 #10 Skrevet 7. mai 2009 Han burde være takknemlig for at jeg vil ha han tilbake...han forsto ikke hvorfor jeg ville skilles, han sa det var sjokk for ham. Han vil forhåpentligvis ha tilbake det stabile trygge livet med meg og barna. Han kan da tilgi? For det første - han kan ikke vite at du vil ha ham tilbake hvis du ikke snakker med han om det. Takknemlig? For at? Kanskje han kan tilgi, men ikke hvis du ikke sier til ham at han har muligheten til å få deg tilbake. For det andre - det kan tenkes at han faktisk har kommet over deg og gått videre med en ny. Du er nok ikke uerstattelig, selv om man ofte skulle ønske man var det. Det var jo du som tok ut separasjon. Han kan ha funnet ut at han er best tjent med å gå videre med noen andre.
Gjest * Skrevet 7. mai 2009 #11 Skrevet 7. mai 2009 Synes du bør tenke deg VELDIG godt om før du eventuelt ber han om å komme tilbake. du sier han tok bruddet veldig tungt, og er du ikke sikker er det ekstremt dårlig gjort hvis han dumper hun andre, kommer tilbake til deg, og du, etter en stund, husker hvorfor du tok ut seperasjon og gjør det igjen! Da må han gjennom det samme en gang til! og det fortjener han ikke! Så: Vær sikker før du gjør noe!!
Gjest Gjest_Hanne_* Skrevet 7. mai 2009 #12 Skrevet 7. mai 2009 Han burde være takknemlig for at jeg vil ha han tilbake...han forsto ikke hvorfor jeg ville skilles, han sa det var sjokk for ham. Han vil forhåpentligvis ha tilbake det stabile trygge livet med meg og barna. Han kan da tilgi? Nå må jeg rett og slett si fy faen for holdning du har! Takknemlig for at du vil ha han tilbake når du bare ber han dra uten å gi han noe grunn? Jeg tror du overvurderer deg selv kjære deg. Mennesker er ikke bare leketøy som du kaster når du vil og bruker når du føler du vil ha dem igjen.
Gjest Gjest_hei_* Skrevet 7. mai 2009 #13 Skrevet 7. mai 2009 Nå må jeg rett og slett si fy faen for holdning du har! Takknemlig for at du vil ha han tilbake når du bare ber han dra uten å gi han noe grunn? Jeg tror du overvurderer deg selv kjære deg. Mennesker er ikke bare leketøy som du kaster når du vil og bruker når du føler du vil ha dem igjen. Ingen grunn?? At han er kjedelig og ikke kan tilfredsstille dine behov, er vel god nok grunn til å sende ham på dør. Om du gir ham en sjanse til, får han muligheten til å bevise at han duger, og dette burde han være takknemlig for. Om han igjen viser seg utilstrekkelig, er det hans feil.
Wildy Skrevet 7. mai 2009 #14 Skrevet 7. mai 2009 Han bør være takknemelig? Takknemlig for hva? For å få livet slitt i filler? For deretter å finne ut at du egentlig ikke mente det?
Gjest Gjest Skrevet 7. mai 2009 #15 Skrevet 7. mai 2009 Ta det cool Vivian 40, klart han kommer tilbake til deg. I mens kan du jo bruke tiden på å lese dette eventyret. Forresten: veldig så lettlurte folk er da.
Gjest Gjest Skrevet 7. mai 2009 #16 Skrevet 7. mai 2009 Han bør være takknemelig? Takknemlig for hva? For å få livet slitt i filler? For deretter å finne ut at du egentlig ikke mente det? Hvordan kan du påstå at han får livet sitt slitt i filler når årsaken til bruddet var at han ikke dugde? Her var det åpenbart ene og alene mannens feil at forholdet sprakk. Her er det kvinnen som fikk lide fordi hun lenge måtte holde ut med en mann som ikke var god nok for henne.
Gjest Lille hjelper Skrevet 8. mai 2009 #17 Skrevet 8. mai 2009 Jeg synes du skal ta kontakt med han. Be han på middag, eller snakk med han over en kaffe. Dere har unger sammen, så dere må vel snakke uansett? Det er klart han fortsatt elsker deg. Vedder på at han er sammen med hun andre i et forsøk på å glemme deg.
Gjest Vivian, 40 Skrevet 8. mai 2009 #18 Skrevet 8. mai 2009 Jeg synes du skal ta kontakt med han. Be han på middag, eller snakk med han over en kaffe. Dere har unger sammen, så dere må vel snakke uansett? Det er klart han fortsatt elsker deg. Vedder på at han er sammen med hun andre i et forsøk på å glemme deg. Ja, får kalle ham inn til samtale, om jeg tør. Vi har hatt null kontakt siste månedene. Barna har han hentet ut at jeg har vært der akkurat da. Han vil nok tilbake
Gjest Gjest Skrevet 8. mai 2009 #20 Skrevet 8. mai 2009 Likte ikke å ha sex med ham, syntes han var dødsrutinepreget og kjedelig og fant aldri på noe spennende, romantisk eller overraskende. ----Hva får deg til å tro at det plutselig blir deilig og spennende å ha sex med denne mannen nå? Eller innfinner du deg med at du skal ha et dødskjedelig sexliv resten av livet..?? Dessuten jobbet han for mye og spurte aldri hvordan jeg hadde det. ----Hvorfor tror du han skulle jobbe mindre og ha mer omtenksomhet for deg nå? Har sagt mye stygt til ham. ----Nei, å nei.. her ødela du mye. Stor i kjeften er aldri bra Men nå plutselig angrer jeg og vet ikke helt. ----MERK; "jeg vet ikke helt". Nei, du har nok bare fått deg et "støkk". Han fant seg en ny og du er livredd for å overgås av noen adnre. Kanskje jeg vil ha ham tilbake. ----KANSKJE du vil ha han tilbake?? Hadde du vilt det Vivian hadde det vært mer handlekraft i orda dine.. det hadde ikke vært "om, at, hvis, kanskje.." Men han har nå fått deg dame, og tror ikke det kan være så seriøst. ----Det har vært slutt mellom dere en stund nå jo.. og han har ikke treft noen før nå.. da er det vel seriøst nok til at du bør la han utforske dette..? Er det vanlig å angre? ----Det er (dessverre) helt vanlig å angre. Det er nå du må huske det som gjorde at du gikk.. Det kan være hardt, men veldig, veldig nødvendig. Lykke til
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå