Jeg er så lei meg og skjønner ingenting

[Gjest Gjest]

Kjæresten min gjorde det slutt for litt over en måned siden på den værste måten man kan gjøre det på. Jeg var (er) veldig syk, og det føles ut som han sparket meg når jeg lå nede. Det kom som et sjokk på meg. Vi har vært sammen i 2 år. Han sa at han elsket meg, at jeg var den viktigste personen i livet hans, og at han håpet at vi skulle være sammen for alltid. Han har alltid vært der for meg, og vært den beste kjæresten jeg kunne ønske meg. Jeg elsket (elsker) han utrolig mye. Den kvelden han gjorde det slutt skulle jeg komme til han. Jeg hadde det veldig dårlig og hadde spurt om jeg kunne være hos han. Isteden ringer han meg bare på kvelden og sier at det er slutt. Jeg blir helt satt ut og legger bare på. Prøver å ringe han opp igjen, men han tar den ikke. Jeg ringer til mamma og er helt ute av meg. Samtidig ringer mobilen hennes. Det er (eks)kjæresten min, og han skjeller ut både mamma og sier mye stygt om meg. Mamma sier at det er meg han burde prate med, men han sier at han ikke har noe å si til meg. Jeg prøver å ringe han mange ganger den kvelden og morgenen etter. Sender også meldinger uten å få svar. Jeg havner på sykehus, noe jeg vet han får vite fordi jeg jobber med han som kjæresten min bor sammen med. Moren hans ringer etter noen dager til mamma og lurer på hvordan det går med meg og sier at familien alltid har likt meg. Han hører jeg ingenting fra. Nå har det gått over en måned. Jeg tenker på han hele tiden, og har lyst til å ringe han hele tiden. Alle råd jeg har fått er å ikke ringe han, og jeg har klart å la være men det gjør så fryktelig vondt. Hvordan kunne han gjøre dette mot meg når jeg hadde det som værst? Han sa to dager før at han elsket meg. Hvorfor gjorde han det på den måten? Og hvorfor hører jeg ikke noe fra han? Ikke en gang en melding enda han tydeligvis visste at jeg var på sykehus. Bryr han seg ingenting om meg lengre? Betyr jeg så lite for han? Kommer han til å ta kontakt tror dere? Og hva bør jeg gjøre?

Huff, mange spørsmål dette her, men jeg er så utrolig lei meg og vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg savner han hele tiden, og skjønner ikke hvordan den gode, snille kjæresten min som jeg stolte 100% på kunne gjøre dette mot meg. Noen som kan hjelpe meg?

[Gjest Gjest]

Det høres jo ut som en veldig merkelig oppførsel av ekskjæresten din. Hva sa han til moren din på telefonen om deg da?

[ciba]

hei

var trist å lese dette, men i mine øyer er han ikke god nok for deg, du fortjener en mye bedre, gammel er han??

voksene folk slår ikke opp på den måten, en må da gi en forklaring på hvorfor det er slutt, også når han vet du er syk, burde han tenke seg om å heller gå forsiktig fram, vist ikke han ville være sammen med deg mere,

i mine øyer en stor drittsekk, unskyld for at jeg sier det, men ser ut som ikke han har noe respekt for deg,

vist jeg var deg hadde jeg ikke gjort mere ut av det enda,

hadde venta en god stund, så ville jeg forlangt en forklaring på hvorfor

ønsker deg god bedring, tror du får støtte av mange her inne

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Kjæresten min gjorde det slutt for litt over en måned siden på den værste måten man kan gjøre det på. Jeg var (er) veldig syk, og det føles ut som han sparket meg når jeg lå nede. Det kom som et sjokk på meg. Vi har vært sammen i 2 år. Han sa at han elsket meg, at jeg var den viktigste personen i livet hans, og at han håpet at vi skulle være sammen for alltid. Han har alltid vært der for meg, og vært den beste kjæresten jeg kunne ønske meg. Jeg elsket (elsker) han utrolig mye. Den kvelden han gjorde det slutt skulle jeg komme til han. Jeg hadde det veldig dårlig og hadde spurt om jeg kunne være hos han. Isteden ringer han meg bare på kvelden og sier at det er slutt. Jeg blir helt satt ut og legger bare på. Prøver å ringe han opp igjen, men han tar den ikke. Jeg ringer til mamma og er helt ute av meg. Samtidig ringer mobilen hennes. Det er (eks)kjæresten min, og han skjeller ut både mamma og sier mye stygt om meg. Mamma sier at det er meg han burde prate med, men han sier at han ikke har noe å si til meg. Jeg prøver å ringe han mange ganger den kvelden og morgenen etter. Sender også meldinger uten å få svar. Jeg havner på sykehus, noe jeg vet han får vite fordi jeg jobber med han som kjæresten min bor sammen med. Moren hans ringer etter noen dager til mamma og lurer på hvordan det går med meg og sier at familien alltid har likt meg. Han hører jeg ingenting fra. Nå har det gått over en måned. Jeg tenker på han hele tiden, og har lyst til å ringe han hele tiden. Alle råd jeg har fått er å ikke ringe han, og jeg har klart å la være men det gjør så fryktelig vondt. Hvordan kunne han gjøre dette mot meg når jeg hadde det som værst? Han sa to dager før at han elsket meg. Hvorfor gjorde han det på den måten? Og hvorfor hører jeg ikke noe fra han? Ikke en gang en melding enda han tydeligvis visste at jeg var på sykehus. Bryr han seg ingenting om meg lengre? Betyr jeg så lite for han? Kommer han til å ta kontakt tror dere? Og hva bør jeg gjøre?

Huff, mange spørsmål dette her, men jeg er så utrolig lei meg og vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg savner han hele tiden, og skjønner ikke hvordan den gode, snille kjæresten min som jeg stolte 100% på kunne gjøre dette mot meg. Noen som kan hjelpe meg?

Jeg kommer mest sannsynlig ikke til å svare det du ønsker.

Ut fra hva du har skrevet her - så må du sørge for å komme deg på beina - bli frisk. Dette må du gjøre i kraft av deg selv. I tunge stunder er det vanskelig og finne positive ting. Men positive ting er det - det garanterer jeg.

Jeg hadde selv en venninne en gang som var helt fortvilet og lei seg. Alt var galt og hun bare gjentok alt som var feil/sårende/vondt og gråt og gråt. Gode råd var dyre . Jeg spurte henne; har du fotsopp? Gråten stilnet..........nei, det hadde hun da ikke.

OK - da spretter vi en flaske champagne og skåler for det!!! Det er positivt!!

Og det gjorde vi - og vi lo av hele situasjonen.

Jeg er fullstendig klar over at alt det vonde forsvinner ikke - men du kan gjøre noe selv med tankene dine - finne frem positive vinkler på verden:)

At han ikke kontakter deg - jeg kan se den - jeg finner ikke det så rart. Kanskje har noen rådet han og holde lav profil for ikke å gjøre vondt verre osv. Men hans familie har jo brydd seg. Og kanskje hadde du møtt han med helt feil grunnlag om han tok kontakt for bare "å bry seg".

Han ripper ihvertfall ikke opp i noe og holder smerten igang.

Så bruk tankene dine på noe positivt. Ikke analyser i det mørke - men bli frisk og nyt det som er å nyte.

[Gjest Gjest]

Blandt annet at jeg ødela livet hans, og at jeg ødela forholdet til familien hans. Han har aldri sakt noe om det før. Heller det motsatte. Han var også veldig ufin mot mamma som alltid har vært hyggelig mot han og som jeg trodde han likte.

[Gjest Gjest_Dilbert_*]

Det høres nesten ut som den klassiske settingen om at han tror du har gjort noe fælt mot ham, vært utro eller noe slikt, men så er det en misforståelse fra hans side. Så lenge han ikke vil si noe så er det jo vanskelig å vite.

Det eneste jeg kan si er at siden han har bruker så harde ord så ser det ut som om han har følelser for deg. Siden han ikke vil snakke med deg så kunne du kanskje fått en du kjenner til å spørre ham hva som er problemet?

[Gjest Gjest]

Jeg kommer mest sannsynlig ikke til å svare det du ønsker.

Ut fra hva du har skrevet her - så må du sørge for å komme deg på beina - bli frisk. Dette må du gjøre i kraft av deg selv. I tunge stunder er det vanskelig og finne positive ting. Men positive ting er det - det garanterer jeg.

Jeg hadde selv en venninne en gang som var helt fortvilet og lei seg. Alt var galt og hun bare gjentok alt som var feil/sårende/vondt og gråt og gråt. Gode råd var dyre . Jeg spurte henne; har du fotsopp? Gråten stilnet..........nei, det hadde hun da ikke.

OK - da spretter vi en flaske champagne og skåler for det!!! Det er positivt!!

Og det gjorde vi - og vi lo av hele situasjonen.

Jeg er fullstendig klar over at alt det vonde forsvinner ikke - men du kan gjøre noe selv med tankene dine - finne frem positive vinkler på verden:)

At han ikke kontakter deg - jeg kan se den - jeg finner ikke det så rart. Kanskje har noen rådet han og holde lav profil for ikke å gjøre vondt verre osv. Men hans familie har jo brydd seg. Og kanskje hadde du møtt han med helt feil grunnlag om han tok kontakt for bare "å bry seg".

Han ripper ihvertfall ikke opp i noe og holder smerten igang.

Så bruk tankene dine på noe positivt. Ikke analyser i det mørke - men bli frisk og nyt det som er å nyte.

Jeg synes det er forferdelig at han ikke tar kontakt. Jeg skjønner ingenting, og jeg synes ikke jeg fortjener å bli behandlet på den måten. Siden han ikke tar kontakt tenker jeg hele tiden på han, og har mange spørsmål som jeg ikke vet svaret på. Det er så fryktelig trist at det er slutt. Han var den jeg ville ha. Men det er enda værre at det ble slutt på den måten. Det føles så utrolig feil. Kan ikke skjønne at ikke han og har det på samme måten, og at han ikke bryr seg. Trodde jeg kjente han

[Gjest Gjest]

Blandt annet at jeg ødela livet hans, og at jeg ødela forholdet til familien hans. Han har aldri sakt noe om det før. Heller det motsatte. Han var også veldig ufin mot mamma som alltid har vært hyggelig mot han og som jeg trodde han likte.

Det er nok mer slitsomt å være sammen med en syk person enn å være sammen med en som ikke er det. Jeg synes du burde la være å synes synd på deg selv et lite øyeblikk, og prøve å forestille deg hvordan dette har vært for han.

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Jeg synes det er forferdelig at han ikke tar kontakt. Jeg skjønner ingenting, og jeg synes ikke jeg fortjener å bli behandlet på den måten. Siden han ikke tar kontakt tenker jeg hele tiden på han, og har mange spørsmål som jeg ikke vet svaret på. Det er så fryktelig trist at det er slutt. Han var den jeg ville ha. Men det er enda værre at det ble slutt på den måten. Det føles så utrolig feil. Kan ikke skjønne at ikke han og har det på samme måten, og at han ikke bryr seg. Trodde jeg kjente han

Du hadde tenkt like mye på han uansett om han hadde tatt kontakt også, garantert.

Vel, så er det gutt som ikke ønsker kontakt. Urettferdig........ja, det er det nok. Men du kan ikke endre han. Du kan endre din tankegang. Du kan bli forbannet fordi han ikke gir deg respekt nok til at han kan ha en avsluttende samtale.

Han har det helt sikkert ikke på samme måte som deg. Sa han at han elsket deg ett par dager før han gjorde det slutt, så løy han for deg - han behandlet deg dårlig. Bli sint. Tenk annerledes. Du tok grundig feil av han - og det må du gjøre noe med - du må endre deg og tankene dine..

Nå må du tenke på deg selv. Reise deg opp og snu tankene - finne positive ting - for dette leder ingen vei.

[Gjest Gjest]

Det er nok mer slitsomt å være sammen med en syk person enn å være sammen med en som ikke er det. Jeg synes du burde la være å synes synd på deg selv et lite øyeblikk, og prøve å forestille deg hvordan dette har vært for han.

Det er klart at det er slitsomt å være sammen med noen som er syk, men synes at hvis man er kjærester så skal man jo være glad i hverandre og stille opp for hverandre uansett. Det finnes vel ingen som aldri er syke og har det bra hele livet

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Det er klart at det er slitsomt å være sammen med noen som er syk, men synes at hvis man er kjærester så skal man jo være glad i hverandre og stille opp for hverandre uansett. Det finnes vel ingen som aldri er syke og har det bra hele livet

Det kan man ikke kreve. Men man kan være takknemlig når noen gjør det

[Gjest Papirkurven]

Det høres nesten ut som den klassiske settingen om at han tror du har gjort noe fælt mot ham, vært utro eller noe slikt, men så er det en misforståelse fra hans side. Så lenge han ikke vil si noe så er det jo vanskelig å vite.

Det eneste jeg kan si er at siden han har bruker så harde ord så ser det ut som om han har følelser for deg. Siden han ikke vil snakke med deg så kunne du kanskje fått en du kjenner til å spørre ham hva som er problemet?

skulle akkurat til å si det. Virker som om det har skjedd et eller annet. Men det er jo utrolig dumt at dere ikke har snakka om det etter en måned.

Det er nok mer slitsomt å være sammen med en syk person enn å være sammen med en som ikke er det. Jeg synes du burde la være å synes synd på deg selv et lite øyeblikk, og prøve å forestille deg hvordan dette har vært for han.

Ja, det er sant, men i dette tilfellet snudde han temmelig brått da. Har visst ikke vært noe problem tidligere. Og uansett skylder han henne en saklig forklaring, ikke bare "det er slutt" på telefonen.

Endret 7. mai 2009 av Papirkurven

[Gjest Gjest]

Jeg havner på sykehus, noe jeg vet han får vite fordi jeg jobber med han som kjæresten min bor sammen med.

De som jobber på sykehus har vel taushetsplikt?

[Gjest Gjest]

Ja, det er sant, men i dette tilfellet snudde han temmelig brått da. Har visst ikke vært noe problem tidligere. Og uansett skylder han henne en saklig forklaring, ikke bare "det er slutt" på telefonen.

Ting kan jo tyde på at det faktisk har vært et problem omtrent hele tiden, bare at han aldri sa noe før nå.

Det er jo gjerne av å holde sånne ting inni seg hele tiden at man får en så voldsomt utbrudd som det kan se ut til at han til slutt fikk...

Jeg vil tro at kommunikasjonen ikke var helt på topp, og at til slutt så rant begeret bare over..

[Gjest Papirkurven]

De som jobber på sykehus har vel taushetsplikt?

Vel..i dette tilfellet virket det som om venner av TS visste det og hadde mulighet til å fortelle det til ham.

Ting kan jo tyde på at det faktisk har vært et problem omtrent hele tiden, bare at han aldri sa noe før nå.

Det er jo gjerne av å holde sånne ting inni seg hele tiden at man får en så voldsomt utbrudd som det kan se ut til at han til slutt fikk...

Jeg vil tro at kommunikasjonen ikke var helt på topp, og at til slutt så rant begeret bare over..

Joda, det kan godt hende. Men jeg synes fremdeles han burde fortalt henne grunnene sine. Jeg ble også dumpa av samboer og forlovede og fikk aldri vite hva som egentlig hadde skjedd, det sitter godt i.

[felgen]

Jeg syns det er dårlig at folk her inne holder mot TS at hun er syk. Selvsagt kan det være slitsomt å være sammen med en som er det, men det rettferdiggjør ikke hans oppførsel.

Føler med deg TS, og håper du finner ut av det! Er vondt å gå der i uvisshet..

[Gjest Gjest]

Vel..i dette tilfellet virket det som om venner av TS visste det og hadde mulighet til å fortelle det til ham.

TS sa hun jobbet med en fyr på sykehuset, ikke at de var venner - uansett er ikke dette opplysninger han har rett til å videreføre sånn uten videre, med mindre hun har bedt ham om å gjøre det.

[Gjest Gjest_Janne_*]

Jeg synes det er forferdelig at han ikke tar kontakt. Jeg skjønner ingenting, og jeg synes ikke jeg fortjener å bli behandlet på den måten. Siden han ikke tar kontakt tenker jeg hele tiden på han, og har mange spørsmål som jeg ikke vet svaret på. Det er så fryktelig trist at det er slutt. Han var den jeg ville ha. Men det er enda værre at det ble slutt på den måten. Det føles så utrolig feil. Kan ikke skjønne at ikke han og har det på samme måten, og at han ikke bryr seg. Trodde jeg kjente han

Du hadde tenkt like mye på han uansett om han hadde tatt kontakt også, garantert.

Vel, så er det gutt som ikke ønsker kontakt. Urettferdig........ja, det er det nok. Men du kan ikke endre han. Du kan endre din tankegang. Du kan bli forbannet fordi han ikke gir deg respekt nok til at han kan ha en avsluttende samtale.

Han har det helt sikkert ikke på samme måte som deg. Sa han at han elsket deg ett par dager før han gjorde det slutt, så løy han for deg - han behandlet deg dårlig. Bli sint. Tenk annerledes. Du tok grundig feil av han - og det må du gjøre noe med - du må endre deg og tankene dine..

Nå må du tenke på deg selv. Reise deg opp og snu tankene - finne positive ting - for dette leder ingen vei.

Så veldig, veldig enig i dette.

[Gjest Gjest]

Det kan man ikke kreve. Men man kan være takknemlig når noen gjør det

Nei man kan ikke kreve det, men er det ikke sånn det er å være kjærester da. Være glad i og stille opp for hverandre. Vite at man har noen man kan stole på. Vi har stillt opp for hverandre før, og jeg hadde gjort hva som helst for han

[Gjest Gjest]

Joda, det kan godt hende. Men jeg synes fremdeles han burde fortalt henne grunnene sine. Jeg ble også dumpa av samboer og forlovede og fikk aldri vite hva som egentlig hadde skjedd, det sitter godt i.

ja ja, så absolutt Det er jo det man burde, men siden det ser ut som at TS ikke kommer til å få den forklaringen med det første så ville jeg bare si det jeg hadde tenkt meg frem til hvis det var meg... så kansje hun sitter igjen med et spørsmål mindre, for jeg regner med at det må være noe av det værste.. alle spørsmåla.. ikke det at jeg egentlig vet hvordan det er å være i den situasjonen selv...