Har du og din kjære mye til felles?

[Rexina]

Hei:)

Har tenkt litt på dette med ulikheter i forhold.. Er det sånn at like barn leker best, eller er det motsetninger som tiltrekker hverandre?

Hvor mye har du og din kjære til felles? Hva må man ha til felles for å fungere sammen? Kan det bli kjedelig om man er for like?

Vil gjerne høre hva dere mener:)

[Gjest Gjest]

Vi har to hobbyer til felles(møttes gjennom en av disse, startet på den andre sammen), samtidig som vi bruker tid på hunden, og har samme livssyn og mål i livet.

Vi er vel egentlig sjelevenner kan man si:)

Vi har det veldig fint, krangler uhyre sjeldent, og kan le av/snakke om og interessere seg for hverandres ting.

Vi er også forskjellige på noen områder, som i matveien og klessmak, men det tror jeg bare er bra at vi ikke er FOR like.

Men man trenger ikke være så like som oss for å fungere, man må da bare være forberedt på at den andre er forskjellig og eventuelt inngå noen kompromisser osv.

Men en av grunnene til at vi fant sammen var fordi vi hadde lik musikksmak, og likte samme ting, noe som gjorde at vi alltid hadde noe å snakke om/finne på sammen.

[Gjest Illiya]

Hei:)

Har tenkt litt på dette med ulikheter i forhold.. Er det sånn at like barn leker best, eller er det motsetninger som tiltrekker hverandre?

Hvor mye har du og din kjære til felles? Hva må man ha til felles for å fungere sammen? Kan det bli kjedelig om man er for like?

Vil gjerne høre hva dere mener:)

Vi har felles verdier, holdninger og mål i livet. Vi har altså dybden felles. Også er vi nokså like som personer i måten å være på. Men han er teknisk orientert, som så mange menn, jeg er mer opptatt av relasjoner og refleksjon, tror jeg.

Han liker sport, biler, er teknisk utdannet....jeg er utdannet innen fag som har med mennesker å gjøre. Mens jeg leser her på samliv, sitter han gjerne og ser på bildeler på nett.

Vidt forskjellige interesser, som begge bruker mye tid på

[Gjest Wacmoc]

Vi er ganske forskjellige, men samtidig veldig like. Trives godt med det

Endret 7. mai 2009 av Wacmoc

[Vera Vinge]

Jeg er nok avhengig av å være sammen med en som deler en del grunnlikheter med meg. Mannen min og jeg er heldigvis ikke identiske på alt, men vi deler grunnholdninger i livet, politisk ståsted, interesse for musikk, kultur, trening og friluft. Jeg tror ikke jeg kunne holdt ut med en som likte seg best i sofaen, og som ikke interesserte seg for det som skjedde rundt ham og i samfunnet generelt.

Jeg er glad for at mannen min og jeg ikke er for like, sånn at vi omtrent blir som venninner eller søsken. Jeg trives med friksjon. Mange ville kanskje også si at vi diskuterer/småkrangler en del, men akkurat det tror jeg er godt for oss, så lenge det ikke blir for mye. Mens noen finner lykken ved å aldri krangle, er jeg glad i motstand. Samtidig som jeg er glad i å føle meg forstått, og at jeg kan dele en del av hans grunnleggende oppfatninger. Så ja takk til en ok balanse mellom likhet og ulikhet.

Men jeg har mange ganger tenkt at folk er utrolig forskjellige med hva de trives med. Forholdet mellom meg og mannen min er kanskje mer berg-og-dalbane-preget enn enkelte andres. Vi er stort sett enten veldig glad i hverandre og viser det mye, eller så er vi i tottene på hverandre. Heldigvis er det absolutt mest av det første. Jeg foretrekker dette framfor et mer jevnt, lunkent forhold, mens andre ønsker å ha det roligere. Og så er det noen som klarer å ha mye lidenskap samtidig som de knapt har en krangel. Men det er altså ikke noe fasitsvar på hva som utgjør et godt forhold, noe jeg syns flere kan ha godt av å tenke på når de gir seg i kast med å rådgi i samlivsforumet.

[Gjest LanaLane]

Vi er veldig ulike mht utdanning, interesser, mål og tanker om fremtiden.

Men vi er begge kreative, har ambisjoner og ekstremt teit humor.

har skurra litt til tider, men med litt kompromiss her og der, så funker det fint

[Gjest Gjest]

Jeg tror også de grunnleggende verdiene må være like. Utover det tror jeg nok man gjerne kan ha nokså ulike hobbyer og fritidsinteresser.

I mitt ekteskap deler vi grunnverdier som livsinnstilling/verdier, barneoppdragelse/hva vi ønsker for barna våre, humor og et par fritidsinteresser. På andre felt er vi veldig (og til tider frustrerede) ulike. Et rotehue og et ordensmenneske kan f.eks. tidvis være en stor utfordring i hverdagen, men det er da man har det grunnleggende som fungerer som lim i forholdet.

[^^Belle^^]

Vi er like når det kommer til de aller viktigste grunnverdiene, som for eksempel ønsket om barn og oppdragelse av dem, giftemål og holdningen til forholdet vårt.

Ellers har vi samme teite humor og liker å se på filmer og tv-serier sammen. Og der stopper likhetene også.

Jeg er lidenskapelig opptatt av musikk, han er lidenskapelig opptatt av fotball. Klessmak er ulik, i matveiene er vi ulike og hvordan vi er som personer er vidt forskjellig. Han er utadvendt og liker å være omringet av mange folk, mens jeg er sjenert og liker meg best i eget selskap.

Vi har ingen felles hobbyer eller fritidsinteresser - dersom ikke det å slappe av i sofaen kan sees som en fritidsinteresse da.

På tross av at vi er så ulike som vi er, krangler vi sjeldent og har ikke hatt noen store svingninger i vårt 7 år lange forhold (selvsagt vil forhold alltid gå litt opp og ned, men med oss har det stort sett gått oppover og bortover). Vi to er et godt eksempel på at motsetninger tiltrekkes.

Jeg pleier alltid å si at jeg og min bestevenninne har funnet hver sin gutt som er akkurat lik bestevenninnen. Min er lik henne, og hennes er lik meg.

Endret 7. mai 2009 av ^^Belle^^

[Gjest Gjest]

Jeg og samboeren er veldig ulike, men vi har lik humor, likt syn på livet, finner på mye sammen og utfyller hverandre.

Jeg er litt reservert, han er utadvent. Han er opptatt av bil, jeg er opptatt av trening, musikk og oppleve naturen. Han er utrolig treg mens jeg er rastløs og vil få gjort ting kjapt og enkelt. Jeg setter meg lett inn i andres situasjon og har lite fordommer (kanskje litt naiv) mens han er fordomsfull og har noen lite gjennomtenkte meninger. Han synes frps politikk er det eneste som gjelder, mens jeg mener at han bør tenke litt lenger enn vei og lave skatter.

Noe annet vi er uenige om er dette med giftemål. Han vil veldig gjerne gifte seg i kirken og døpe barna våre. Jeg er ikke så begeistret for å gifte meg, og vil ikke "påtvinge" barna mine en religion når vi ikke er særlig religiøse av oss. Han tenker mest på at det er tradisjon, og jeg mener at det bli feil...:/ Jeg kan jo håpe at han blir enig med meg når den tid kommer:)

Vi har vært sammen i 7 år, så selvom vi er såpass forskjellige så passer vi veldig bra sammen. Vi har en kjemi sammen som jeg ikke har opplevd med noen andre:)

[Gjest Gjest]

Vi er veldig like og veldig ulike på samme tid.

F.eks. er det iblant nesten som om vi leser hverandres tanker, for han kan finne på å si nøyaktig det jeg skulle til å si, ordrett... Og motsatt, at jeg sier det han tenkte på. Det er nok ikke fordi vi er telepatiske, men fordi vi tenker likt om mange ting.

Vi er begge veldig kosete av oss, og begge har lett for å si "jeg elsker deg" til den andre. Begge er ganske late av natur og trenger et spark bak for å komme oss ut av godstolen. Begge er glade i å lage mat, og spise mat. Og vi begge elsker å reise, er glad i dyr, bryr oss om mennesker og er generelt to "snillinger".

Men vi kan være svært ulike også. Han er teknisk anlagt, og når han snakker om data og slikt så kunne han like gjerne snakket urdu, for jeg skjønner ingenting og ramler av lasset veldig fort. Mens jeg er veldig opptatt av mennesker og deres relasjoner, så jeg kan snakke i timesvis om sånt, og da merker jeg at han må anstrenge seg for å lytte til meg fordi det egentlig ikke interesserer han. Han er glad i å sove mye lenger på morgenen enn meg i helgene (jeg var sånn før, har forandret meg etter at jeg møtte han). På hverdagene er han mye raskere opp av senga enn meg, for da er jeg så trøtt at jeg ser tredobbelt.

Vi er like på de områdene som er viktige, og så er vi ulike på annet. En fin kombinasjon, føler jeg.

[Anglofil]

Ja, jeg vil si vi er veldig like. Vi deler f. eks det samme synet på framtiden, mange like meninger på det politiske plan, og verdimessig sett står vi omtrent helt likt.

Vi har vel noen forskjellige interesser, men vi deler veldig mye, vi gjør i grunn det. Vi har samme humor, og samme interesse for f. eks film, så det blir i grunn lite krangling om disse tingene.

Det fungerer veldig bra for oss, men det betyr ikke nødvendigvis at det fungerer bra for andre.

Mvh Yvonne

[Gjest LonelyAngel]

Jeg og kjæresten min er veldig like på noen punkter og ulike på andre punkter.

Vi var vell mer "like" i begynnelsen da vi bare var 16 år og ikke hadde noen spesielle meninger om ting og tang. Nå som årene har gått merker jeg at vi har forandret oss litt på hver måte, men ikke veldig mye.

Det som er likt:

- Samme interesse: Spille, film, tv, dyr, reise, turer i fjell og mark osv..

- Samme fremtidsplaner: Hus, barn, god utdanning, reise mye... osv

- Samme tro

- Like kosete og romantiske

- Snakker veldig likt og bruker ofte samme ordtak osv... (ganske søtt det der :rødme: )

Det som er ulikt:

- Jeg liker KG, han liker den ikke

- Han er veldig avhengig av pcen sin i forhold til hva jeg er. (spiller WoW osv)

- Humoren hans kan til tider være veldig ulik min, men det er forskjellig fra dag til dag faktisk

- Han er konfliktsky, jeg vil snakke om konflikter og løse dem.

Det var litt av en oppramsing her! Men ja, tiden vil vise hvor vi fører videre

Endret 7. mai 2009 av LonelyAngel

[Pingting]

Vi er veldig like, også på det negative.

Det er ekstremt viktig for meg å ha en som har samme livssyn og tenkemåte som meg selv. Dette deler vi, i tillegg til mange interesser, type humor, smak osv. Også har vi noen forskjeller, og det er jeg glad for. Det beriker forholdet, og det er faktisk greit å beholde følelsen av man er to forskjellige personer. Jeg føler at jeg lærer mye av å være sammen med ham, og omvendt

[Gjest Gjest]

Ja, vi er ganske like. Vi liker begge å gå på café og fest eller slappe av hjemme. Vi er glade i frisk luft og åpen natur. Vi er åpne, sosiale og hyggelige. Vi kan begge være litt treige (som ifølge vennene våre er det eneste negative å utsette på oss, he he). Vi er ca. like opptatte av jobb og penger (dvs. at så lenge vi har så vi klarer oss er det greit). Vi er begge som regel ti minutter forsinka dit vi skal, men er i det minste flinke til å gi beskjed om det. Vi er gode verter når vi har besøk og kan regne med hverandre til å hjelpe til med å varte opp gjestene. Vi er i grunnen grublere, begge to, jeg bare velger å ignorere det mer enn ham. ;-)

Vi er derimot litt ulike når det gjelder fremtiden. Hadde det vært opp til ham hadde vi giftet oss og fått barn ganske så snart, mens jeg blir svett bare av tanken. Litt motsatt kjønnsfordeling der, altså! Jeg er også mye mer livlig og sosial enn ham.

Jeg har til tider syntes at forholdet har vært litt kjedelig. Dette har vi gått gjennom flere ganger, og er tydeligvis det som vi må være obs på for at ikke forholdet skal gå i grøfta. Alle har sine ting som de må jobbe med.

[Gjest Sarasahara]

Ja, jeg og min forlovede har veldig mye til felles, til tross for stor aldersforskjell. Noen ganger føler jeg at vi er mer som bestevenner, som når vi spiller playstation og er barnslige, andre ganger er han bare den herligste kjæresten som forstår meg best i hele verden Vi har veldig ulike meninger innenfor religion, ellers er verdiene og målene våre de samme. Jeg tror det er viktig å ha ting til felles, at man kan gjøre ting som begge trives med, og at man på den måten får "mest" ut av et forhold, men som det tidligere er sagt, så blir det kjedelig å ikke å ha noe å diskutere også

[Envy]

Jeg og min kjære har vel egentlig like mange likheter som vi har ulikheter tror jeg. Slik som det alltid vil være fordi alle er individer. Vi er begge veldig bil intresserte da, det er vel den interessen vi deler sånn skikkelig. Utover det har vi samme politisk ståsted, mye felles venner, en interesse for historie og samfunn, og begge har ambisjoner og mål i livet som fører til at vi vil være i samme type livssituasjon (studenter) begge to i noen år fremover.

Den største ulikheten vår er nok at han er veldig glad i turer i skog og mark, gjerne med telt etc, mens jeg foretrekker å gå på høye hæler i byen hvor jeg kans tikke innom 7-eleven når det passer meg.

Men, det er jo bra at man har none ulike ståsteder og synspunkter oxo, så man kan utfordre hverandre og lære av hverandre

[Sort Pastill]

Vi er både ulike og like! Vi kommer fra veldig forskjellige bakgrunner, og opplever innimellom litt kulturkræsj. Min familie er sosialister, samfunnsengasjerte, glade i kunst og litteratur- litt sånn kultursnobber på endel områder. De er opptatte av skolegang, og jobber alle sammen med omtrent det samme. Vi har alltid hatt dyr i familien, men kun som sport og hobby (hest og hund bl.a). Hans familie er fra det svært konservative og religiøse Sørlandet, de driver gård, og er opptatt av bil, gårdsarbeid og familie. De har det ikke så travelt som jeg er vant med, hvor alle løper i hver sin retning hele tiden, min kjære har f.eks vokst opp med en hjemmeværende mamma. Men selv om vi har såpass forskjellig bakgrunn er det akkurat som to puslespillbiter som blir lagt sammen; vi passer perfekt. Vi lærer hverandre om forskjellige måter å gjøre ting på, og vi har masse utbytte av den andres kunnskaper og interesseområder.

Vi har også helt lik humor, syn på livet, og vi er begge akkurat passe ambisiøse. Vi ønsker samme ting ut av forholdet, og har det somregel skikkelig morsomt sammen. Vi krangler og diskuterer endel, men det er sunne diskusjoner, og vi er flinke til å si unnskyld. Jeg trenger krangler, føler jeg trenger noe å bryne meg på innimellom, og det er godt å slipe av kantene innimellom. Vi har brakt det beste fra begge våre to verdener sammen i ett forhold, og jeg elsker han sååå mye:D

[-Mags-]

Vi er veldig like. Det er nok enklere å trekke frem hvor vi er ulike, og det gjelder noen interesser, noen synspunkter (men ingen grunnleggende verdier) og selvfølgelig noen egenskaper/trekk. Når det gjelder det siste synes jeg det fungerer veldig fint å være litt ulike her, slik at vi kan "gjøre hverandre bedre". Vi snakker og diskuterer mye, og da hadde det fort blitt kjedelig om vi var enige om og like i absolutt alt, det blir klamt.

Vi har helt lik, latterlig dårlig og intern humor - det er gull verdt!

Jeg aner ikke hvordan det er for andre, det varierer sikkert enormt hva man trenger. Men for meg fungerer det godt å ha mange likheter, som for oss gir en slags grunnleggende forståelse for den andres situasjon.

Jeg tror jeg trenger en som er såpass lik meg selv siden jeg er en type som vanligvis trenger endel "alenetid" og rom. Det blir gjerne kræsj hvis man bor sammen. Mannen er imidlertid så lik meg at det føles som alenetid selv om han er sammen med meg. Viktig for at jeg skal trives og slappe av.

[Gjest brutal_mann]

Så lenge hun får meg til å le og ellers ikke har hemninger i senga så er det meste gjort. Utpover det så er det bare ekstremisme i en eller annen retning somkan ødelgge. Så i bunn og grunn kan vi være natt og dag...

[Gjest tordivelen]

Vi er stort sett ulike på alle områder, men hun er veldig glad i meg og jeg er altfor tålmodig.

kompromiss og runde hjørner hjelper på, men gjør det enkelt, finn noen du har flere ting til felles med:-)