Flytte eller ikke? Barn i bilde...

[Gjest Gjest]

Jeg føler jeg har rotet meg inn i et dragsug... Har to barn på 4 og 2... Forholde med pappaen har vært tøft siste to årene... Flyttet fra hverandre i et halvt år for ett år siden... Har bodd sammen i ett år etter det.. Følelsene mine er ikke slik de burde, eldste barnet mitt sa i går at han ville flytte og at det var dumt at pappa var hjemme... Pappaen har funnet ei ny over nett og planlegger å flytte til usa... Alikevel klarer jeg ikke å si at jeg flytter ut... Han skal ikke ha ontakt med barna uansett hva han gjør hvis jeg flytter.... Det har han sagt klart fra, for han fikser ikke helge pappa.... Føler at jeg ikke har rett til å ta fra han barna, og dem pappaen sin...

Har jeg rett til det??? Sliter med depresjoner... Vet at det er ganske klart hva jeg må gjøre men hvordan skal jeg klare å leve med valge...... Tenk om jeg velger feil.....

(Mye har skjedd i forholde... Vi har begge gjort våre feil og ikke støttet hverandre når vi har trengt det mest.... Heller ikke kjent hverandre så godt som vi har trodd.....)

[Jodi]

Hvorfor fikser han ikke å være helgepappa? Vil han heller kutte kontakten med barna dersom dere ikke lengre bor sammen?? Hva er dette for en fyr da??

[Gjest Gjest_gjest2_*]

Du har svaret selv:)

Man kan ikke være en god forelder om man ikke har det godt med seg selv, det virker på meg som om du ikke har det godt i forholdet. Av og til må man ta vanskelige valg, som er tøffe i en periode, men som er en investering i fremtiden.

Jeg har tatt et sånt valg, det var tøft i et par år... både for meg og barna, men vi har det så utrolig bra nå!

[Gjest Gjest]

Han har en fra før som han er helge pappa til og tror ikke det varer uten meg... Han mener han ikke kan starte på nytt med tre barn rundt... Og at han ikke klarer det for han sliter med situsjonen og blir depresiv...

En del av meg har lyst og forsare det, men hadde det vært ei venninne som hadde kommet til meg hadde jeg sagt at det går ikke ann og velge vekk barna uansett...

Takk for svaret til gjest som svarte som nr to... Det rørte ved noe..

Det er vel egentlig ikke jeg som skal ta alt ansvaret for at jeg velger og stoppe forholde nå....

Han snakket med ho dama han har truffet på nett som bor i usa... (Planlegger og flytte dit) Også tok han tlf til øret til minste barnet mitt så de pratet sammen... Inni meg holdt jeg på og klikke.... Men utad lot jeg som ingenting....

Kan jeg reagere på det... Eller er jeg overfølsom?....

[Gjest Illiya]

Han har en fra før som han er helge pappa til og tror ikke det varer uten meg... Han mener han ikke kan starte på nytt med tre barn rundt... Og at han ikke klarer det for han sliter med situsjonen og blir depresiv...

En del av meg har lyst og forsare det, men hadde det vært ei venninne som hadde kommet til meg hadde jeg sagt at det går ikke ann og velge vekk barna uansett...

Takk for svaret til gjest som svarte som nr to... Det rørte ved noe..

Det er vel egentlig ikke jeg som skal ta alt ansvaret for at jeg velger og stoppe forholde nå....

Han snakket med ho dama han har truffet på nett som bor i usa... (Planlegger og flytte dit) Også tok han tlf til øret til minste barnet mitt så de pratet sammen... Inni meg holdt jeg på og klikke.... Men utad lot jeg som ingenting....

Kan jeg reagere på det... Eller er jeg overfølsom?....

Nei, du er ikke overfølsom, det er han som er ufølsom!

Og han må selv ta ansvar for å følge opp barna sine, du kan ikke være ansvarlig for det. Han får se å vokse opp!

Greier han ikke å starte et nytt liv med 3 barn rundt, må han investere i forholdet til deg da, slik at det ersom det bør være. Og det ser jo ikke ut som han har tenkt å prøve hverken å følge opp barna eller forholdet, ettersom han involverer seg i en annen dame, og til og med tenker på å flytte til henne i USA. Det sier sitt om hva slags far han er og hvor interessert han er i barna!

Nei, du får det mye bedre uten den dusten av en mann!