Fordømmelse

[Gjest Gjest_mann38_*]

Hei

Leste et innlegg hvor en mann skrev om sitt problem og en kvinne her inne svarte et "standardsvar" som han ble forbannet for og dermed fikk jeg lyst til å fortelle om et innlegg jeg skrev engang på et annet forum.

Jeg skrev et kjønnsløst innlegg om mitt eget forhold. Hvor jeg beskrev hele sannheten om hvem som gjorde hva hjemme og om mangel på sex osv. Vel, svarene haglet inn fra damer om hvilken drittsekk av en mann jeg hadde osv... At jeg skulle fortelle hvor skapet skulle stå og hvis det ikke hjalp så var det bare å skille seg, mannen var ikke noe å samle på.

Når jeg så avslørte at jeg var mann, hva skjedde da?

Jo, de samme kvinnene snudde helt på flisa. Da skulle jeg gi henne tid og tenke på følelser og skjønne det ene og det andre. Jeg måtte hvertfall ikke tenke på samlivsbrudd osv..

[Gjest Gjest]

Ja, vi støtter opp om hverandre. Hvis du søker støtte bør du kanskje heller spørre noen menn..?

Det er sånn når venninner forteller om opp- og nedturer i forholdet også. Hvis det er mange nedturer kan venninnene godt råde henne til å gå fra ham. Men hun kan også få råd om å tenke over hva hun har og om hun vil miste det hun har.

Forresten: Hvis en jente sier i et forum for begge kjønn at hun gjør mye husarbeid og aldri får sex hjemme er det garantert minst én mann som råder henne til å dumpe noksagten og komme hjem til ham og få sex og gjøre husarbeid der istedet...

[Gjest Dame 38]

Synes folk er så snare med å tenke samlivsbrudd med en gang det dukker opp problemer av noe slag.

Utroskap skjønner jeg,, det aksepterer jeg ikke og jeg vet mannen min har samme mening om det. Men så er det utenkelig for meg å være utro også.

Åjoda. har øyne i hode og SER flotte og spennende karer. En gang falt jeg for en også,,, men,,, det ble med spenningen så lenge det varte bare å SE IKKE RØRE. En trenger da ikke løpe linen ut om hjertet øker takten for noen.

Betviler ikke at mannen min har erfart det samme, uten at han har sagt noe til meg om det. At han også er trofast er jeg sikker på.

Men ellers... Så går da et fårhold opp og ned. En har tider da forelskelsen blomstrer og alt omtrent går på skinner på alle måter. Og i perioder har en nærmest på følelsen at alt går på tverke.

Men slik blir det jo gjerne når en er to personer som skal innrette seg etter hverandre. En er ikke altid "perlevenner".

Er det problemer av noe slag er det jo viktig å prate åpent om det,,, ikke kritisk og nedsettende men med forståelse og vilje til å finne en felles løsning.

For nedturer kommer av og til i løpet av forholdet.

Har vært gift med samme mann siden jeg var 20 og sammen noen år før det og. Så jeg kan vel si jeg har en god del erfaring med slike opp og nedturer gjennom forhåldet.

Har vært gjennom fasene med å bare ha tid til hverandre. Festing og forskjellige meninger om fest og hvor ofte bla.

I etableringsfasen hvor økonomien kommer sterkt inn i bilde hvor kanskje en vil spare og en vil bruke.

Så kommer ungene,, som kan være en stor prøvelse. For da har en flere å tenke på og livet blir omtrent snudd på hode fra hva en tidligere var vant med.

Er ikke bare å "stikke ut på fest" eller gjøre spontane ting lengre. Det krever mer tid og planlegging. Og en har et stort annsvar å tenke på.

Fra en får unger til de er godt opp i tennårene blir det SVÆRT mange diskusjoner om ungene. Forskjellige meninger om oppdragelse ol. hører med.

Og tid til hverandre kan det fort bli lite av.

Dagen går med til jobb på dagen, aktiviterter til ungene på kvelden og når natta kommer har en knapt nok energi til å stupe i seng. Det tar på.

Nå har ikke vi kommet lengre en å ha barn i tennårene. Men jeg regner da med at utfordringene står i kø også fremmover i tiden.

I et partnerskap finner en som oftest en felles enighet om hvem som gjør hva og til hvilke tid. Men ikke altid,,, noen ganger flyter det.

Og ikke minst det med økonomien kan være en stor prøvelse,, spessielt om en har lite av disse blanke frie kronene.

Og sex... tja,, det går nå opp og ned som alt annet. I perioder er det mer en en kanskje ønsker, en farer rundt som rene kaniner he he. Men det er og tider da bare tanken på sex er et ork. En er sliten fra jobb, krav i alle kanter, jobb i hus og hage og ikke minst ungene,,, energien til slikt er helt på bunnen.

Men så snur ting på seg litt og alt ser ut til å gå lettere, da er en en evig optimist og husker ikke engang de "dårlige tider".

Men det viktigste av alt er at en kan stå sammen i tykt og tynt, gode dager og dårlige dager. Har en problemer av noe slag er det viktig å kunne prate sammen for å finne en felles løsning.

Desverre synes jeg ofte jeg ser både venner og naboer løpe av sted så snart det er det minste problem. Og begge er like påstålig på at joa,, det var den andre som er skyld i det,, men prate sammen,, det har de ikke gjort.

Åjo.. vi har hatt mange tøffe perioder hvor vi har kranglet så busta fyker. Men når stormen har gitt seg. Ofte finner en ut at det er missforståelser, ting den ene mener er synbart som den andre ikke ser. Men blir en oppmerksom på det kan en få gjort noe med det. Tier en... da blir irritasjonen og frustrasjonen bare større og større. Er viktig å ta opp ting før de blir for store.

Jeg kommer ikke i den kategori du beskriver, hvor jeg gir forskjellige svar til hvilke kjønn det gjelder tross i at jeg er en dame.

[Gjest Gjest_mann38_*]

Gjest som svarte over her...

Jeg søkte da ikke støtte fra noen. Det jeg prøvde å poengtere var at enkelte gir helt forskjellige svar/råd på den samme problemstillingen avhengig om det var en mann eller dame som fremla problemet sitt.

det skal vel ikke være slik at når mannen er problemet så skal han dumpes, men når kvinnen er problemet så er "løsningen" en helt annen..?

ps! jeg mener ikke at dumping er løsningen

[Gjest Cipheria]

Sjølvsagt eksistera det hyklarar. Er det fleire kvinnelege hyklarar enn menn? Tvilsamt. På eit eller anna område, så er det godt mogleg at meir eller mindre alle er hyklarar.

Her på forumet syns eg mange er konsekvente, men det er moglegvis fordi eg legger betre merke til velskrivne innlegg enn subjektivt svada. Når fedre kjem og fortel korleis dama oppfører seg dårleg mot han og barn, eller når ein mann blir regelrett mobba av dama, så syns eg ikkje dama får mykje støtte.

Endret 7. mai 2009 av Cipheria