Typen har vert utro

[Gjest j80]

Jeg har for lengst komt over at typen min har vert utro.

Jeg gråt, vi krangla, vi snakket, og vi begynte på nytt. Et av kravene mine for å fortsette var at han ikke festet mer. Og ting har faktisk blitt bedre nå enn de var før. For nå tilbringer vi mye mer tid sammen siden festinga er over, og krangler så å si aldri mer.

Men vennene mine klarer ikke å se at vi faktisk har det bra. Føler rett og slett at de ser ned på meg for at jeg er så dum som tilgir...

Jeg har gått videre og vil fortsette på denne veien, men føler at vennene mine bremser meg. Noen råd?

[Jade]

Venner er viktig! Ta en alvorlig prat med dem. De MÅ respektere ditt valg. Få de til å forstå at du er realistisk. Du VET at det kan skje igjen, men du har valgt å tilgi og stole på at det ikke gjør det - denne gangen. Det er ditt liv, deres forhold. Du kjenner han bedre enn vennene dine. DU vet hva som gjør DEG lykkelig.

Du trenger vennene dine også. Du trenger de nå, og spesielt hvis dette skulle gå gale igjen... Ikke tenk på at de bremser deg, men at de er redd for at han skal svikte deg igjen.

[Gjest Gjest]

Jeg må si at jeg forstår vennene dine hvis det er slik at du har brukt dem som klagemur i denne vanskelige perioden...

Jeg har selv vært søplebøtte for en venninne (eller flere) som hadde problemer i forholdet med sin kjæreste.

Først forteller de meg alt det grusomme han har gjort mot dem, hvor slem han er, hvor idiot han er, hvor lat han er, at han har slått, at han har vært utro... og selvsagt forventer de støtte og forståelse (noe de også får)!

Og etter noen uker med drittslenging hvor jeg har fått høre alt det negative som han har gjort, så er alt plutselig rosenrødt igjen, og da skjønner de ikke hvorfor jeg er så negativ til ham...

Vel, newsflash: jeg er negativ til ham fordi de har fortalt meg alle disse negative tingene om ham!

Det er ikke sikkert at det er slik i ditt tilfelle, men resultatet er det samme...

Jeg kan respektere at vennene mine får tilbake til en som har såret dem, og jeg kan være høflig mot ham, men be meg ikke om å like ham!

Han har vært slem mot noen jeg er veldig glad i, og da kommer "løvemor" fram; INGEN er slem mot de jeg er glad i, og blir likt av meg etterpå!

[Gjest ts]

Det er ikke sånn i det hele tatt. De det er snakk om kjente oss ikke engang på den tida. Den største tabben var jo fortelle det til NOEN i det hele tatt tror jeg, men akkurat der og da hadde jeg ikke ventet at ting kunne bli bra igjen..

jaja...må vel bare klare å drite i dem..

[Gjest Gjest_gjesten_*]

Gitt det siste du sa må du sette dem på plass. Deres private liv skal ikke være til den grad interessant for dine nye venner.. De skal respektere at du har tilgitt og at dere prøver videre.

[Gjest Leken]

Gode venner er de som tør å si det de har på hjertet. Hvis du kun ønsker venner som er enige med deg uansett....... ja ja da velger du enkleste løsningen og ikke den ærlige.

Hør på vennene dine og så får dere være enige om at dere er uenige.

[Gjest Gjest]

Det handler ikke om å være enig, det handler om å respektere og la uenigheten bli med den det var.

Gode venner sier det de har på hjertet, men lar ikke dette dvele -over tid- i en slik sak som dette!