MiiDd Skrevet 6. mai 2009 #1 Skrevet 6. mai 2009 Hei. Nå tyr jeg til hjelp fra andre kvinner, kanskje flere som har vært eller er i samme situasjon. 2007 møtte jeg en fyr. Ting gikk kjempefort mellom oss. Jeg har en datter fra et tidligere forhold, og hennes far har ingenting med hun å gjøre. Så da han kom inn i bildet, ble han hennes farsfigur. Vi hadde det veldig flott og han var kjempeflink med jenta mi. Han bodde fortsatt hos foreldrene sine da, men var til meg hele tiden. Og siden jeg fikk overgangsstønad og han nesten bodde til meg, måtte jeg melde ifra til trygdekontoret at han var flyttet inn. Så han flyttet inn bare 3 mnd etter vi ble sammen. Ting gikk kjempe flott til å begynne med. Han satt og sitter fortsatt mye på datan. Endag jeg var hjemme alene satt jeg på datan og gikk inn på nettby.no. Så jeg hadde fått en b-post. Men da jeg trykket på den så jeg at jeg var på hannes profil. Og i innboksen var det FULT av b-poster fra andre jenter. Han satt å pratet med andre jenter, fortalte hvor deilige di var, og hvor mye han hadde lyst på dem. Spurte om de skulle møtes osv.. Jeg tok dette opp med han, han ble flau å låvet å slutta. sa det var en gammel vane, låvet han ikke hadde møtt noen. Jeg trudde på han.. Han låvet å skulle slutte. Jeg sa til han at jeg var ikke sint, men ALDRI gjør dette bak ryggen på meg igjen. Vær ærlig sa jeg. Etter en stund fant jeg igjen ut at han hold fortsatt på. Først spurte jeg han om han hadde sluttet, men han "låvet" meg at han var det. Så jeg ble sint fordi han løy til meg. Og så skjedde det igjen, og jeg hev han ut. Vi hadde fortsatt kontakt etterpå. jeg var jo forelsket i han og vi hadde det jo kjempebra sammen. Så vi ble sammen igjen, men flyttet ikke sammen. Jeg brukte ofte å spørre om han hadde sluttet, han sa bestandig at han hadde det. Men fant ut gang på gang at det ikke var sant. Men jeg holdt ut, og trudde på han gang på gang da han sa han skulle slutte. Han hadde møtt en jente, låvet meg de ikke hadde hatt sex. sa han angret så utrolig mye. Så gikk det en stund uten noen ting.. Jeg ble gravid etter bare 9mnd etter vi møttest. Vi var begge kjempeglade for det. Ting gikk så kjempebra, og vi fant ut at vi skulle gjøre det orntlig for ungen. Så vi begynte å lete etter leilighet å kjøpe. Da jeg var ca 2mnd påvei fant jeg ut det utrolige. Han hadde møtt den samme ienta igjen. De hadde hold kontakt hele tiden. Så jeg spurte henne rett ut, om de hadde hatt sex. JA... for ca et halvt år siden. Sa dem hadde møttest, men aldri gjort noe mer enn da. jeg fikk helt sjokk.. Han hadde vært utro mot meg, og jugd om det i et halvt år! Og her satt jeg, gravid. Jeg ble utrolig neffør. Gikk på en skikkelig knekk. Vurderte abort, men fikk ikke til. Fant til og med ut at han hadde gitt meg klamydia etter han var på hun. Men jeg slo aldri opp. Jeg ville ikke at denne ungen OG skulle bli født uten pappaen sin hos seg. I tillegg til at dattra mi begynte å kalla han for pappa. Og midt i alt dette, fikk vi plutselig en leilighet vi hadde bydd på. Han var veldig lei seg. angret, og låvet han aldri skulle ta kontakt med hun igjen. Han holdt det han låvet. De pratet aldri mere sammen. Vi flyttet sammen i leiligheta. Vi hadde det veldig bra sammen, selv om utroskapet å alt virkelig var tungt å leve med. Vi hadde ikke nett i leiligheta, og det var deilig. Ting gikk så utrolig bra. Han skriver ofte mld på telefonen, og en kveld vi var lagt oss fikk han en mld. Jeg lå på sia han, men han tok ikke tlf. Jeg sa han hadde fått en mld, men han reagerte ikke. Så jeg så på han, skjønte noe var galt. Så jeg tok mobilen. Han fikk panikk å prøvde å ta den fra meg. Han skrev mld med en jente sa han ville så møte hun. Jeg var da 4mnd påvei. etter det ble det ikke flere mld. men vi fikk nett igjen. Han sa han hadde sluttet. låvet låvet låvet. på en måte viste jeg at han løy, men jeg gadd ikke å bry meg. Viste ikke hva jeg lenger skulle gjøre. Etter en stund, jeg var ca 5-6mnd påvei, var jeg hjemme og han på jobb. Det ringte på døra og det var politiet. Fortalte meg at han satt i fengsel, og di måtte undersøke leiligheta. Så di tok alt av data, kameraer, minnebrikker, telefoner, ALT. (dette var november 08) Han slapp ut senere den dagen, fortalte meg han var blitt annmeldt for å ha sex med en 13år gammel jente!! først låvet han meg han aldri hadde møtt hun, kunn pratet på msn. Men etter en mnd innrømmet han med en feil at han hadde møtt hun, kun stått å tatt en røyk. jeg ble så forbanna, skuffa å trist. Men jeg fant ut hvem denne jenta var, og VET at di aldri har hatt sex. Hun er et problembarn som gjør alt for å få oppmerksomhet. HUn fikk betalt for å si at hun hadde hatt sex me han. Men det er fortsatt sak. Ting gikk helt greit. Han fikk en ny data. jeg viste han holdt på å skjekket opp andre jenter på nett, men på en måte ville jeg ikke vite mer. Var så lei, prøvde bare å gi faen. Vi fikk sønnen vårres i Februar. Ting har gått kjempebra. Er litt opp og ned i forholdet men. Låvet han hadde sluttet da politiet kom. Jeg trudde på han, trudde politet var nok til å skremme han å fikk han til å slutte. Men nå nettopp fant jeg ut at han sitter FORTSATT å prater med andre jenter på nett. ER SÅ FORTVILET. hadde det ikke vært for det, hadde forholdet vært perfekt. Vi har det supert ilag, fungerer kjempebra. Elsker han av hele mitt hjerte, og han er en flott pappa. Vi har det gøy sammen, koser oss sammen - ALT. men dette øddlegger alt. Jeg vet ikke lenger hva jeg skal gjøre. Jeg er så lei å sliten av alle løgnene, vet ikke om jeg klarer mer. Han var trosalt utro mot meg, som jeg fortsatt har vansklig for å leve med. Og dette gjør ikke alt bedre! tilliten til han er helt svekket. Nå er jeg til moren min, vet ikke hva som skjer nå. Jeg elsker han så Og jeg vet han elsker meg, og barna. Hva skal jeg gjøre? (hvis noen lurer så er han 22år i dag)
Gjest Gjest_Vilda_* Skrevet 6. mai 2009 #2 Skrevet 6. mai 2009 Jeg har vært der. Heldigvis var ikke min situasjon like alvorlig som det du skriver her. Jeg har også valgt tilgi min samboer - men aldri i livet om jeg hadde tilgitt ham dersom han hadde drevet på slik du beskriver her. Når slike ting begynner å skje så kort tid inn i forholdet er det tydelig at noe er alvorlig galt. Kan forstå at slik kan skje mennesker som har vært i forhold over lengre tid, men i ditt tilfelle virker det ikke som om dere har rukket å bli skikkelig kjent før han vandrer avgårde å er utro. Slik jeg ser det så eier han overhodet ikke respekt for deg. Jeg har som sagt selv vært i samme situasjon, og vet hvor vondt og vanskelig det er å forlate et menneske du bryr deg så mye om. Men her må du stoppe å spørre deg selv - hvor mye bryr han seg om deg? Han vet han sårer deg, men fortsetter likevel. Han serverer deg løgn etter løgn, og du er fullt klar over det. Hvor langt er du villig til å la ham gå? Ta ansvar for ditt eget liv. Jeg håper virkelig du klarer å komme deg bort. Det finnes menn der ute som vil behandle deg så uendelig mye bedre enn dette.
Rosalie Skrevet 6. mai 2009 #3 Skrevet 6. mai 2009 Les hva du selv skriver. Kort oppsummert: Hadde det ikke vært for at han er verdens største drittsekk, så hadde alt vært perfekt.
Bambimor Skrevet 6. mai 2009 #4 Skrevet 6. mai 2009 Håper du er sterk nok til å komme deg vekk fra han. Han kommer alltid til å gjøre deg ulykkelig
Pokahonta Skrevet 6. mai 2009 #5 Skrevet 6. mai 2009 Jeg tror du elsker illusjonen av hvem du tenker han er, ikke nødvendigvis han. For en som oppfører seg slik mot deg tror jeg ikke er i stand til å elske deg tilbake.. Nei.. Livet har mere å by på enn som så. Løsriv deg og gå videre!! Du kan (og her er det ikke meningen å være moralens vokter) tenke deg GODT om før du blir gravid igjen med en tredje barnefar.. Gjene bruk dobbelt med prevansjon (piller OG kondom)..
Gjest LanaLane Skrevet 6. mai 2009 #6 Skrevet 6. mai 2009 Etter så mange sjanser og null forbedring kommer han nok aldri til å bli den kjæresten du ønsker deg. Han kan fremdeles være en fantastisk pappa, men en fantastisk kjæreste blir han nok aldri. Du har det bedre uten ham! Er enig med den over her som sa "hadde han ikke vært verdens største drittsekk hadde forholdet vært perfekt". Du fortjener så utrolig mye bedre, det gjør barna dine også. Synes du ikke at de fortjener at mamma har det bra?
Gjest Gjest Skrevet 6. mai 2009 #7 Skrevet 6. mai 2009 Jeg må si at du har vært enormt tålmodig med mannen din, men jeg vet ikke om du bør være det mer. Det er tydelig at han ikke kommer til å forandre seg. Skal han endre seg må han ha profesjonell hjelp tror jeg. Den beste måten å forutse fremtidig atferd, er å se på fortiden, og det taler ikke til din fordel. Jeg mener at er tilliten borte i ett forhold, så har en ingenting. Og han har ikke akkurat gjort noe for å bygge oppigjen tilliten sin. Jeg tror ikke det er bra for barna å leve sammen med en mor som er ulykkelig pga far. Da er det bedre at de bor sammen med mor som har det bra med seg selv. Han må lære seg å ta ansvar for sine handlinger, og det du lærer han når du stadig tar han tilbake er at han kan fortsette med det han gjør uten at det egentlig får noe konsekvenser for forholdet hans.
Gjest Gjest Skrevet 6. mai 2009 #8 Skrevet 6. mai 2009 Hei. Nå tyr jeg til hjelp fra andre kvinner, kanskje flere som har vært eller er i samme situasjon. 2007 møtte jeg en fyr. Ting gikk kjempefort mellom oss. Jeg har en datter fra et tidligere forhold, og hennes far har ingenting med hun å gjøre. Så da han kom inn i bildet, ble han hennes farsfigur. Vi hadde det veldig flott og han var kjempeflink med jenta mi. Han bodde fortsatt hos foreldrene sine da, men var til meg hele tiden. Og siden jeg fikk overgangsstønad og han nesten bodde til meg, måtte jeg melde ifra til trygdekontoret at han var flyttet inn. Så han flyttet inn bare 3 mnd etter vi ble sammen. Ting gikk kjempe flott til å begynne med. Han satt og sitter fortsatt mye på datan. Endag jeg var hjemme alene satt jeg på datan og gikk inn på nettby.no. Så jeg hadde fått en b-post. Men da jeg trykket på den så jeg at jeg var på hannes profil. Og i innboksen var det FULT av b-poster fra andre jenter. Han satt å pratet med andre jenter, fortalte hvor deilige di var, og hvor mye han hadde lyst på dem. Spurte om de skulle møtes osv.. Jeg tok dette opp med han, han ble flau å låvet å slutta. sa det var en gammel vane, låvet han ikke hadde møtt noen. Jeg trudde på han.. Han låvet å skulle slutte. Jeg sa til han at jeg var ikke sint, men ALDRI gjør dette bak ryggen på meg igjen. Vær ærlig sa jeg. Etter en stund fant jeg igjen ut at han hold fortsatt på. Først spurte jeg han om han hadde sluttet, men han "låvet" meg at han var det. Så jeg ble sint fordi han løy til meg. Og så skjedde det igjen, og jeg hev han ut. Vi hadde fortsatt kontakt etterpå. jeg var jo forelsket i han og vi hadde det jo kjempebra sammen. Så vi ble sammen igjen, men flyttet ikke sammen. Jeg brukte ofte å spørre om han hadde sluttet, han sa bestandig at han hadde det. Men fant ut gang på gang at det ikke var sant. Men jeg holdt ut, og trudde på han gang på gang da han sa han skulle slutte. Han hadde møtt en jente, låvet meg de ikke hadde hatt sex. sa han angret så utrolig mye. Så gikk det en stund uten noen ting.. Jeg ble gravid etter bare 9mnd etter vi møttest. Vi var begge kjempeglade for det. Ting gikk så kjempebra, og vi fant ut at vi skulle gjøre det orntlig for ungen. Så vi begynte å lete etter leilighet å kjøpe. Da jeg var ca 2mnd påvei fant jeg ut det utrolige. Han hadde møtt den samme ienta igjen. De hadde hold kontakt hele tiden. Så jeg spurte henne rett ut, om de hadde hatt sex. JA... for ca et halvt år siden. Sa dem hadde møttest, men aldri gjort noe mer enn da. jeg fikk helt sjokk.. Han hadde vært utro mot meg, og jugd om det i et halvt år! Og her satt jeg, gravid. Jeg ble utrolig neffør. Gikk på en skikkelig knekk. Vurderte abort, men fikk ikke til. Fant til og med ut at han hadde gitt meg klamydia etter han var på hun. Men jeg slo aldri opp. Jeg ville ikke at denne ungen OG skulle bli født uten pappaen sin hos seg. I tillegg til at dattra mi begynte å kalla han for pappa. Og midt i alt dette, fikk vi plutselig en leilighet vi hadde bydd på. Han var veldig lei seg. angret, og låvet han aldri skulle ta kontakt med hun igjen. Han holdt det han låvet. De pratet aldri mere sammen. Vi flyttet sammen i leiligheta. Vi hadde det veldig bra sammen, selv om utroskapet å alt virkelig var tungt å leve med. Vi hadde ikke nett i leiligheta, og det var deilig. Ting gikk så utrolig bra. Han skriver ofte mld på telefonen, og en kveld vi var lagt oss fikk han en mld. Jeg lå på sia han, men han tok ikke tlf. Jeg sa han hadde fått en mld, men han reagerte ikke. Så jeg så på han, skjønte noe var galt. Så jeg tok mobilen. Han fikk panikk å prøvde å ta den fra meg. Han skrev mld med en jente sa han ville så møte hun. Jeg var da 4mnd påvei. etter det ble det ikke flere mld. men vi fikk nett igjen. Han sa han hadde sluttet. låvet låvet låvet. på en måte viste jeg at han løy, men jeg gadd ikke å bry meg. Viste ikke hva jeg lenger skulle gjøre. Etter en stund, jeg var ca 5-6mnd påvei, var jeg hjemme og han på jobb. Det ringte på døra og det var politiet. Fortalte meg at han satt i fengsel, og di måtte undersøke leiligheta. Så di tok alt av data, kameraer, minnebrikker, telefoner, ALT. (dette var november 08) Han slapp ut senere den dagen, fortalte meg han var blitt annmeldt for å ha sex med en 13år gammel jente!! først låvet han meg han aldri hadde møtt hun, kunn pratet på msn. Men etter en mnd innrømmet han med en feil at han hadde møtt hun, kun stått å tatt en røyk. jeg ble så forbanna, skuffa å trist. Men jeg fant ut hvem denne jenta var, og VET at di aldri har hatt sex. Hun er et problembarn som gjør alt for å få oppmerksomhet. HUn fikk betalt for å si at hun hadde hatt sex me han. Men det er fortsatt sak. Ting gikk helt greit. Han fikk en ny data. jeg viste han holdt på å skjekket opp andre jenter på nett, men på en måte ville jeg ikke vite mer. Var så lei, prøvde bare å gi faen. Vi fikk sønnen vårres i Februar. Ting har gått kjempebra. Er litt opp og ned i forholdet men. Låvet han hadde sluttet da politiet kom. Jeg trudde på han, trudde politet var nok til å skremme han å fikk han til å slutte. Men nå nettopp fant jeg ut at han sitter FORTSATT å prater med andre jenter på nett. ER SÅ FORTVILET. hadde det ikke vært for det, hadde forholdet vært perfekt. Vi har det supert ilag, fungerer kjempebra. Elsker han av hele mitt hjerte, og han er en flott pappa. Vi har det gøy sammen, koser oss sammen - ALT. men dette øddlegger alt. Jeg vet ikke lenger hva jeg skal gjøre. Jeg er så lei å sliten av alle løgnene, vet ikke om jeg klarer mer. Han var trosalt utro mot meg, som jeg fortsatt har vansklig for å leve med. Og dette gjør ikke alt bedre! tilliten til han er helt svekket. Nå er jeg til moren min, vet ikke hva som skjer nå. Jeg elsker han så Og jeg vet han elsker meg, og barna. Hva skal jeg gjøre? (hvis noen lurer så er han 22år i dag) Jeg tror han elsker deg og flere til. Jeg tror han vil ha dere alle sammen. Du er kone nr 1. Hans hjørnestein. Han har behov for å flørte litt rundt. Hadde det vært greit for deg om han pulte litt her og der hvis han lovet å ALLTID bruke kondom?, og alltid komme tilbake til deg etterpå? Og var ærlig om det og lot deg delta i nettpraten hans?
MiiDd Skrevet 7. mai 2009 Forfatter #9 Skrevet 7. mai 2009 uff, ja jeg vet jeg vet.. VET jeg burde dra ifra han nå og for alltid.. Men samtidig er det kjempevanskelig, uansett hvor mye jeg VET. det er lett å mene noe, men værre å faktisk gjøre noe. Har pratet litt med han i dag. Om hvorfor osv.. Han har bestandig vært en fyr som var på forskellige jenter OFTE. en liten "player". Han har hatt MANGE jenter, bare sex, ikke noe mere. Han har aldri forelsket seg eller ønsket seg forhold, kunn sex. Og sjeldent med samme jente to ganger. Og han hadde OFTE sex! Jeg og han skulle bare ha sex, men det ble følelser i bildet og han kom tilbake flere ganger. ikke for sex, men for å bare være sammen med meg. Han har bestandig hatt sex med forskellige jenter, og hatt problemer med noe seriøst. Det største problemet er at han blir lei. Lei av samme rompa, samme kroppen, samme sexen. Samme jenta rett og slett. Uansett hvor mye han elsker meg. Han sa det til meg faktisk. Jeg ba han være ærlig, uansett hvor stygt det var. Han sa at han elsket meg, ville dele livet sitt med meg, elsket kroppen min og syns jeg var nydelig. Så jeg måtte ikke tro det var noe galt med meg, men det var sexn. Han elsket sexn, men han har en stygg ting med han blir fort lei. Han vil på en måte ha sex med andre jenter, men samtidig vil han ikke - pga meg. Derfor ser han, og prater han med andre jenter. Han sa at det gikk for langt en gang, da han var utro. Og hvorfor han hadde kontakt etterpå vet han ikke. Men de hadde kun sex en gang fordi han rett og slett ikke ville flere gang, uansett om hun ville. Men han ville aldri være utro mot meg igjen, for han skjønte at uansett om han var lei av sex med meg, selv om det var godt, vil han ikke ha sex med andre.. Det var en stor feil. For hvis han ville ha sex med andre jenter, hadde han gjort det for lenge siden - OFTE. Han lyver om det fordi han syns det er flaut å ekkelt å prate om det. Fordi han vet det er galt, men vet ikke hvorfor han gjør det. Han vil ikke såre meg, og han hater seg selv for å gjøre det. Han har nevnt litt av dette før. men aldri pratet fult om det, fordi han viste ikke helt hvordan han skulle si det. Hvordan si til dama si at man er lei å ha sex med meg? Ikke fordi jeg er stygg eller noe, men fordi det rett og slett er den samme kroppen. Han prøvde hele tiden å unngå å prate om det, men jeg skulle vite det. Jeg MÅTTE vite det. Jeg tvang han rett og slett til å fortelle meg hva faen det er som foregår. vet ikke hva jeg skal gjøre.. Dette er en gammel vane han har fra yngre tider, et problem som han selv sa. Han elsker jo meg, og sier selv han syns jeg er fin å se på. Han sier han skal gjøre ALT for at det skal funke. Han skal slette alle nr på telefonen, slette nettbyen sin, facebooken sin, alle disse jentene på msn - ALT. Han skulle for første gang jobbe med det, og vet han har et problem, men vil på en måte ikke inse det. Og han LÅVET han skulle jobbe med sexn, for han har rett og slett aldri giddet. Og han beklaget at han var så egoistisk. Han låvet å prøve, men jeg måtte hjelpe han. Hva skal jeg gjøre? Jeg elsker han, han elsker meg. Vi fungerer kjempeflott som et par og som foreldre. Vi har alle disse planene, drømmene. Samme meninger - ALT. Vi har tilsammen to flotte barn som vi elsker og forguder. Kommer så utrolig godt overens med familien til hverandre. Alt er helt perfekt, bortsett fra denne drittsekk-oppførselen hannes.. Skal jeg gi han en siste sjangse til å forandre seg? Nå som han selv er innstilt på det? Eller var dette hannes siste sjangse? Jeg spør om råd, fordi jeg vet kjærlighet jør en blind. Og jeg er redd jeg er blind!
Gjest LanaLane Skrevet 7. mai 2009 #10 Skrevet 7. mai 2009 (endret) Kanskje han lider av sexavhengighet? Nå vet jeg ikke så mye om det, men google det og sammenlign symptomer. Han elsker deg helt klart, men noen ting trenger man hjelp med. Tror terapi er eneste utveien her om du vil bli, det er vanskelig å forandre seg uten hjelp. Endret 7. mai 2009 av LanaLane
miss~Audrey Skrevet 8. mai 2009 #11 Skrevet 8. mai 2009 Hei. Nå tyr jeg til hjelp fra andre kvinner, kanskje flere som har vært eller er i samme situasjon. 2007 møtte jeg en fyr. Ting gikk kjempefort mellom oss. Jeg har en datter fra et tidligere forhold, og hennes far har ingenting med hun å gjøre. Så da han kom inn i bildet, ble han hennes farsfigur. Vi hadde det veldig flott og han var kjempeflink med jenta mi. Han bodde fortsatt hos foreldrene sine da, men var til meg hele tiden. Og siden jeg fikk overgangsstønad og han nesten bodde til meg, måtte jeg melde ifra til trygdekontoret at han var flyttet inn. Så han flyttet inn bare 3 mnd etter vi ble sammen. Ting gikk kjempe flott til å begynne med. Han satt og sitter fortsatt mye på datan. Endag jeg var hjemme alene satt jeg på datan og gikk inn på nettby.no. Så jeg hadde fått en b-post. Men da jeg trykket på den så jeg at jeg var på hannes profil. Og i innboksen var det FULT av b-poster fra andre jenter. Han satt å pratet med andre jenter, fortalte hvor deilige di var, og hvor mye han hadde lyst på dem. Spurte om de skulle møtes osv.. Jeg tok dette opp med han, han ble flau å låvet å slutta. sa det var en gammel vane, låvet han ikke hadde møtt noen. Jeg trudde på han.. Han låvet å skulle slutte. Jeg sa til han at jeg var ikke sint, men ALDRI gjør dette bak ryggen på meg igjen. Vær ærlig sa jeg. Etter en stund fant jeg igjen ut at han hold fortsatt på. Først spurte jeg han om han hadde sluttet, men han "låvet" meg at han var det. Så jeg ble sint fordi han løy til meg. Og så skjedde det igjen, og jeg hev han ut. Vi hadde fortsatt kontakt etterpå. jeg var jo forelsket i han og vi hadde det jo kjempebra sammen. Så vi ble sammen igjen, men flyttet ikke sammen. Jeg brukte ofte å spørre om han hadde sluttet, han sa bestandig at han hadde det. Men fant ut gang på gang at det ikke var sant. Men jeg holdt ut, og trudde på han gang på gang da han sa han skulle slutte. Han hadde møtt en jente, låvet meg de ikke hadde hatt sex. sa han angret så utrolig mye. Så gikk det en stund uten noen ting.. Jeg ble gravid etter bare 9mnd etter vi møttest. Vi var begge kjempeglade for det. Ting gikk så kjempebra, og vi fant ut at vi skulle gjøre det orntlig for ungen. Så vi begynte å lete etter leilighet å kjøpe. Da jeg var ca 2mnd påvei fant jeg ut det utrolige. Han hadde møtt den samme ienta igjen. De hadde hold kontakt hele tiden. Så jeg spurte henne rett ut, om de hadde hatt sex. JA... for ca et halvt år siden. Sa dem hadde møttest, men aldri gjort noe mer enn da. jeg fikk helt sjokk.. Han hadde vært utro mot meg, og jugd om det i et halvt år! Og her satt jeg, gravid. Jeg ble utrolig neffør. Gikk på en skikkelig knekk. Vurderte abort, men fikk ikke til. Fant til og med ut at han hadde gitt meg klamydia etter han var på hun. Men jeg slo aldri opp. Jeg ville ikke at denne ungen OG skulle bli født uten pappaen sin hos seg. I tillegg til at dattra mi begynte å kalla han for pappa. Og midt i alt dette, fikk vi plutselig en leilighet vi hadde bydd på. Han var veldig lei seg. angret, og låvet han aldri skulle ta kontakt med hun igjen. Han holdt det han låvet. De pratet aldri mere sammen. Vi flyttet sammen i leiligheta. Vi hadde det veldig bra sammen, selv om utroskapet å alt virkelig var tungt å leve med. Vi hadde ikke nett i leiligheta, og det var deilig. Ting gikk så utrolig bra. Han skriver ofte mld på telefonen, og en kveld vi var lagt oss fikk han en mld. Jeg lå på sia han, men han tok ikke tlf. Jeg sa han hadde fått en mld, men han reagerte ikke. Så jeg så på han, skjønte noe var galt. Så jeg tok mobilen. Han fikk panikk å prøvde å ta den fra meg. Han skrev mld med en jente sa han ville så møte hun. Jeg var da 4mnd påvei. etter det ble det ikke flere mld. men vi fikk nett igjen. Han sa han hadde sluttet. låvet låvet låvet. på en måte viste jeg at han løy, men jeg gadd ikke å bry meg. Viste ikke hva jeg lenger skulle gjøre. Etter en stund, jeg var ca 5-6mnd påvei, var jeg hjemme og han på jobb. Det ringte på døra og det var politiet. Fortalte meg at han satt i fengsel, og di måtte undersøke leiligheta. Så di tok alt av data, kameraer, minnebrikker, telefoner, ALT. (dette var november 08) Han slapp ut senere den dagen, fortalte meg han var blitt annmeldt for å ha sex med en 13år gammel jente!! først låvet han meg han aldri hadde møtt hun, kunn pratet på msn. Men etter en mnd innrømmet han med en feil at han hadde møtt hun, kun stått å tatt en røyk. jeg ble så forbanna, skuffa å trist. Men jeg fant ut hvem denne jenta var, og VET at di aldri har hatt sex. Hun er et problembarn som gjør alt for å få oppmerksomhet. HUn fikk betalt for å si at hun hadde hatt sex me han. Men det er fortsatt sak. Ting gikk helt greit. Han fikk en ny data. jeg viste han holdt på å skjekket opp andre jenter på nett, men på en måte ville jeg ikke vite mer. Var så lei, prøvde bare å gi faen. Vi fikk sønnen vårres i Februar. Ting har gått kjempebra. Er litt opp og ned i forholdet men. Låvet han hadde sluttet da politiet kom. Jeg trudde på han, trudde politet var nok til å skremme han å fikk han til å slutte. Men nå nettopp fant jeg ut at han sitter FORTSATT å prater med andre jenter på nett. ER SÅ FORTVILET. hadde det ikke vært for det, hadde forholdet vært perfekt. Vi har det supert ilag, fungerer kjempebra. Elsker han av hele mitt hjerte, og han er en flott pappa. Vi har det gøy sammen, koser oss sammen - ALT. men dette øddlegger alt. Jeg vet ikke lenger hva jeg skal gjøre. Jeg er så lei å sliten av alle løgnene, vet ikke om jeg klarer mer. Han var trosalt utro mot meg, som jeg fortsatt har vansklig for å leve med. Og dette gjør ikke alt bedre! tilliten til han er helt svekket. Nå er jeg til moren min, vet ikke hva som skjer nå. Jeg elsker han så Og jeg vet han elsker meg, og barna. Hva skal jeg gjøre? (hvis noen lurer så er han 22år i dag) Jeg har ikke lyst å bruke ordet dum om deg, for jeg vet hvor svak man blir i sånne situasjoner, men det er noe som tyder på at du mangler fornuft.....totalt. Følger du bare emosjonene dine? Les gjennom det du har skrevet...
Gjest Gjest Skrevet 8. mai 2009 #12 Skrevet 8. mai 2009 Skremmende er det første ordet jeg tenker på. Bare det at politiet kommer til leiligheten for å konfiskere pc-utstyr SELVOM han er uskyldig er så vanvittig at det halve kunne være nok. Hvorfor i all verden skulle han treffe en 13-åring? Hva har en 22-åring til felles med en 13-åring? Han lover og lover og lover og lover, men du har gang på gang tatt han i løgner. Tror du innerst inne, selvom du elsker han over alt på denne jord at han kommer til å bli bedre? Jeg tror helt ærlig at du vil få det bedre uten denne mannen i livet ditt. Det er virkelig på tide at denne fyren vokser opp, og jeg tror det må skje uten deg. Uansett hvor vondt det gjør nå, så VIL du få det bedre med tiden. Du vil treffe en som er ærlig mot deg hele veien. Ærlighet og troskap er alfa omega i et forhold.
Kakee Skrevet 8. mai 2009 #13 Skrevet 8. mai 2009 For meg ser det ut til at du har to valg: Enten gjør du det slutt med han, ellers er du nødt til å leve med at han alltid kommer til å treffe andre bak din rygg (og ha sex med dem). Du virker utrolig naiv, og jeg forstår ikke at du kan tro at ting skal bli annerledes nå. Han har lovet og lovet, men aldri holdt løftene sine. Bare det at han treffer en 13åring "for å ta en røyk" hadde fått meg til å kaste han ut. Som gjest over meg sa; Hvorfor vil han treffe en 13åring??
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå