Nordlendinger er så hårsåre på dialekta si

[Gjest Hvitebjørn]

Synes jammen jeg har hørt tendenser til at Nordlendinger og Finnmarkinger kaller alt sør for Trondheim for Oslo også

Ja sør for Trondheim så er alle "søringa".

Så hvordan kan de klage på at "vi søringa" kaller alle nordpå for "nordlendiger"?

(jeg vet at man ikke er nordlending, hverken når man er fra Finnmark eller Nord-Trondelag.....)

[Gjest Gjest]

Det er jo snakk om å etterligne den som snakker da, og det kan vel være morsomt/harmløst selv om man ikke treffer helt? Jeg synes ikke det blir teit!

Kan du forklare hva som gjør det så morsomt?

Jeg blir verken sur eller fornærmet på dem som etterligner dialekten min og bommer helt, men jeg skjønner ikke poenget. Blir bare slitsomt å sitte og smile og late som man synes det er gøy, så da kan det hende man går litt lei og til slutt bare ber vedkommende slutte.

[Gjest Gjest]

Ja sør for Trondheim så er alle "søringa".

Så hvordan kan de klage på at "vi søringa" kaller alle nordpå for "nordlendiger"?

(jeg vet at man ikke er nordlending, hverken når man er fra Finnmark eller Nord-Trondelag.....)

Søringer er alle sør for Trondheim, nordlendinger er alle nord for Trondheim. Grovt inndelt. Det er vel ikke det folk klager på her?

Nordlendinger inkluderer i hvertfall Nordland, Troms og Finnmark, selv om mange mener at kun de i Nordland kan kalle seg nordlendinger. Men det handler jo om man bor nord eller sør i landet.

Vil man dele opp mer kan man snakke om nordlendinger, østlendinger, vestlendinger og sørlendinger. Da er vi inne på andre begreper igjen. Ordet søring innbefatter østlendinger, vestlendinger og sørlendinger.

Det er vel ingen her som har sagt de ikke vil bli kalt nordlending?

[Gjest Gjest_Kathrine_*]

Så man kan bare etterligne en annens dialekt dersom man treffer 100% altså, ellers blir det teit? Jammen bra ikke alle er like bastante på det, ellers hadde det blitt kjedelig. For meg virker det noe selvhøytidelig og rart rett og slett.

Når Camilla fra Trondheim etterligner meg kan hun si: Vi skakke bare stikke ned til byn a lissom? Jeg snakker ikke sånn i det hele tatt, men synes det er moro allikevel. Regner med hun vet at jeg ikke snakker sånn, men at det er den beste Oslo-etterligningen hun greier.

Når jeg da skal etterligne Margit fra Tromsø og kommer til å si "fesk" i min etterligning (fordi jeg setter det på spissen), så blir det altså kjempetåpelig og pinlig??

[Gjest Gjest_Kathrine_*]

Kan du forklare hva som gjør det så morsomt?

Jeg blir verken sur eller fornærmet på dem som etterligner dialekten min og bommer helt, men jeg skjønner ikke poenget. Blir bare slitsomt å sitte og smile og late som man synes det er gøy, så da kan det hende man går litt lei og til slutt bare ber vedkommende slutte.

"blir lei og til slutt ber vedkommende slutte"?? det er ikke snakk om at man konstant går rundt og etterligner her. Det er snakk om at hvis man gjør det én gang så får man reaksjoner fordi man ikke treffer 100% riktig.

[Gjest Gjest]

"blir lei og til slutt ber vedkommende slutte"?? det er ikke snakk om at man konstant går rundt og etterligner her. Det er snakk om at hvis man gjør det én gang så får man reaksjoner fordi man ikke treffer 100% riktig.

Om Per etterligner dialekten min en dag, Ole neste dag, Lise dagen etter og så Kari dagen etter det igjen, så kan det hende jeg blir ganske lei når Kathrine kommer og etterligner dialekten min den femte dagen. Selv om DU ikke gjør det hele tiden, så kan folk bli lei når "alle" gjør det.

[Gjest Gjest]

Så man kan bare etterligne en annens dialekt dersom man treffer 100% altså, ellers blir det teit? Jammen bra ikke alle er like bastante på det, ellers hadde det blitt kjedelig. For meg virker det noe selvhøytidelig og rart rett og slett.

Når Camilla fra Trondheim etterligner meg kan hun si: Vi skakke bare stikke ned til byn a lissom? Jeg snakker ikke sånn i det hele tatt, men synes det er moro allikevel. Regner med hun vet at jeg ikke snakker sånn, men at det er den beste Oslo-etterligningen hun greier.

Når jeg da skal etterligne Margit fra Tromsø og kommer til å si "fesk" i min etterligning (fordi jeg setter det på spissen), så blir det altså kjempetåpelig og pinlig??

For min del dreier det seg ikke om hvilken del av landet man bor i eller hvilken dialekt man snakker. Jeg ser bare ikke det morsomme i å etterligne dialekter. Er ikke det lov da?

[Gjest Blubberella]

Jeg er nordlending og synes det er forskjell på måten man hermer. Jeg ler av type Team Antonsen-herming av generell nordlending-dialekt, og føler meg ikke støtt i det hele tatt (selv om de er aldri så dårlige til å etterligne). Hvis derimot noen stadig hermer etter meg når jeg prater, blir jeg sur. Rett og slett fordi det er utrolig irriterende og føles som ren mobbing. Ikke fordi de uttaler noe feil, for det driter jeg i. Jeg vet at jeg høres minst like teit ut hvis jeg prøver meg på andres dialekter...

Jeg opplevde faktisk på folkehøgskolen at én elev (fra Toten-området) hele tiden fungerte som ekko hver gang jeg åpna kjeften. Hun gjorde regelrett narr av meg og dialekten min, og sørget for at alle fikk med seg hvor rart hun syntes jeg pratet. Nå synes jeg ikke Toten-dialekt er verdens kuleste jeg heller, men jeg ser likevel ingen grunn til å gjøre narr av andres dialekt.

Ingen liker vel at noen sitter og nebber og hermer hver gang de åpner kjeften, enten det er med tullestemme eller herming etter dialekta...?

TS, er det så innmari viktig for deg at du får herme etter andres dialekter? Har du tenkt på at det kanskje er en dårlig uvane du har som du burde kvitte deg med? Å tøyse med nordlendinger, trøndere, bergensere osv som gruppe er moro, men når det blir latterliggjøring av én persons dialekt går det straks fra moro til respektløshet og ren mobbing.

[Gjest Gjest_Nina_*]

Jeg er også fra Troms, og jeg ville aldri i verden prøvd å etterligne Sandefjorddialekten, for den aner jeg ingenting om. Derfor mener jeg at egentlig blir det bare dumt å skulle etterligne dialekter uansett hvilken dialekt, dersom man ikke er veldig flink. Altså, tenk om jeg skulle etterligne Sandefjorddialekt og så snakket jeg hedmarking. Hadde ikke det bare vært teit? Derfor lar jeg være å etterligne dialekter, enkelt og greit.

Men det er jo fint. Samtidig så hadde det heller ikke gjor meg noe om du hørtes ut som en hedmarking når du trodde du snakket Sandefjorddialekt.

Det er jo det som er litt av poenget her da... TS sitt poeng var jo :

Jeg har merket meg at nordlendinger og folk fra Trondheim er utrolig lite åpne for at folk kan etterligne dialekten deres uten at det blir HEEELT perfekt.

Bruker du en dialekt for å være frekk mot noen som kommer fra den landsdelen som dialekten tilhører så er det feil. Men man må gjerne prøve seg på hvilken som helst slags dialekt for meg! Min bestemor er fra Ringsaker i Hedmark. Hun elsker Prøysen og hater at artister synger hans sanger med feil dialekt. Eller at de prøver å "knote hedemarksdialekt" som hun sier. May Britt Andersen går under tvil an, selv om hun er fra "feil side av Mjøsa". Men når bestemor i "Beat for Beat" hører trøndere eller sørlendinger prøve å synge Prøysen da tilter hun.... Og det blir feil. De kan ikke dialekten men de liker Prøysen - og de synger ikke feil for å gjøre narr. Man må jo få synge en sang selv om man ikke kan dialekta.

Om en finnmarking synger en Vazelina Bilopphøggers-sang så blir det nok heller ikke helt riktig. Eller om en bergenser prøver seg på Halfdan Sivertsen-viser.

Og akkurat det spiller jo ingen rolle. Det er når sambygdingene til henholdsvis Vazelina eller Halfdan begynner å klage over at andre ikke synger riktig at det blir feil. Eller at den som bruker dialekta kun gjør det for å hetse eller gjøre narr av noen.

[Gjest Gjest_Mrs_*]

Jeg er nordlending og synes det er forskjell på måten man hermer. Jeg ler av type Team Antonsen-herming av generell nordlending-dialekt, og føler meg ikke støtt i det hele tatt (selv om de er aldri så dårlige til å etterligne). Hvis derimot noen stadig hermer etter meg når jeg prater, blir jeg sur. Rett og slett fordi det er utrolig irriterende og føles som ren mobbing. Ikke fordi de uttaler noe feil, for det driter jeg i. Jeg vet at jeg høres minst like teit ut hvis jeg prøver meg på andres dialekter...

Jeg opplevde faktisk på folkehøgskolen at én elev (fra Toten-området) hele tiden fungerte som ekko hver gang jeg åpna kjeften. Hun gjorde regelrett narr av meg og dialekten min, og sørget for at alle fikk med seg hvor rart hun syntes jeg pratet. Nå synes jeg ikke Toten-dialekt er verdens kuleste jeg heller, men jeg ser likevel ingen grunn til å gjøre narr av andres dialekt.

Ingen liker vel at noen sitter og nebber og hermer hver gang de åpner kjeften, enten det er med tullestemme eller herming etter dialekta...?

TS, er det så innmari viktig for deg at du får herme etter andres dialekter? Har du tenkt på at det kanskje er en dårlig uvane du har som du burde kvitte deg med? Å tøyse med nordlendinger, trøndere, bergensere osv som gruppe er moro, men når det blir latterliggjøring av én persons dialekt går det straks fra moro til respektløshet og ren mobbing.

Enig med deg!!

Men hjemme hos meg så har vi et problem. Mannen min er engelsk. Han har lært seg å snakke veldig godt norsk. Men han strever noe med tonefall og dialekter. Han lærte å snakke norsk i Stavanger og har derfor fått inn noe "eg" og "ikkje". Han bodde der bare i 1 år og har nå bodd på østlandet i 13 år og snakker forsåvidt østlandsk. Problemet kommer når vi møter folk fra andre landsdeler. Møter vi noen som på sin dialekt sier "eg" og "ikkje" så hermer han uten å vite det! Han sier også "eg" og "ikkje" da (men "jeg" og "ikke" til de som har østlandsdialekt) og pga det litt engelske tonefallet hans så kan det bikke over til å høres litt nordlandsk ut... For de som kjenner ham går det helt greit men for nye så blir det noen ganger litt pinlig... Vi traff ei dame fra Sogn (eller noe deromkring) i et selskap forleden og hun ble direkte sur. Jeg måtte ta henne tilside og forklare at min mann desverre er litt dialekt forvirret fordi han som engelskmann har lært litt forskjellige dialekter og har et medfødt engelsk tonefall som påvirker uttalen hans. Hun tok heldigvis den.

Så det er ikke alltid stygt ment altså.

[Gjest Blubberella]

Men det er jo fint. Samtidig så hadde det heller ikke gjor meg noe om du hørtes ut som en hedmarking når du trodde du snakket Sandefjorddialekt.

Det er jo det som er litt av poenget her da... TS sitt poeng var jo :

Bruker du en dialekt for å være frekk mot noen som kommer fra den landsdelen som dialekten tilhører så er det feil. Men man må gjerne prøve seg på hvilken som helst slags dialekt for meg! Min bestemor er fra Ringsaker i Hedmark. Hun elsker Prøysen og hater at artister synger hans sanger med feil dialekt. Eller at de prøver å "knote hedemarksdialekt" som hun sier. May Britt Andersen går under tvil an, selv om hun er fra "feil side av Mjøsa". Men når bestemor i "Beat for Beat" hører trøndere eller sørlendinger prøve å synge Prøysen da tilter hun.... Og det blir feil. De kan ikke dialekten men de liker Prøysen - og de synger ikke feil for å gjøre narr. Man må jo få synge en sang selv om man ikke kan dialekta.

Om en finnmarking synger en Vazelina Bilopphøggers-sang så blir det nok heller ikke helt riktig. Eller om en bergenser prøver seg på Halfdan Sivertsen-viser.

Og akkurat det spiller jo ingen rolle. Det er når sambygdingene til henholdsvis Vazelina eller Halfdan begynner å klage over at andre ikke synger riktig at det blir feil. Eller at den som bruker dialekta kun gjør det for å hetse eller gjøre narr av noen.

Enig. Man må jo ikke bli helt dialekt-nazi heller. Jeg tåler utmerket godt at både Osloensere, Bergensere, Haugesundere osv synger Halvdan Sivertsen eller annen nordnorsk musikk, uansett hvor mye de sliter med dialekten. Jeg kan også godt tøyse litt vennskapelig med trøndervennene mine eller sørlandsslekta mi og deres dialekt, og jeg tåler fint at de hermer etter meg og min dialekt. Da ler vi og har det gøy med hermingen. Uansett hvor "feil" dialekten blir.

Og gjest_mrs: det er jo høyst forståelig at man blir dialektforvirret som utlending. Norsk er jo et håpløst språk å lære seg med alle dialektene, sosiolektene og de små nyansene fra plass til plass innen samme område...

Og forresten: jeg kaller overhodet ikke alle sør for Trondheim for "søringa". Jeg kaller slekta mi (fra utenfor Kristiansand) for "sørlendinger". Andre kaller jeg for det som passer best utifra geografisk tilknytning.

Edit: måtte legge til mer

Endret 6. mai 2009 av Ylvina