Bekjempe egen misunnelse

[Gjest Gjest_marihøna_*]

Hei

Først vil jeg påpeke at jeg egentlig ikke er så veldig misunnelig av meg, har god selvtillit og relativt fornøyd med eget liv.

MEN, enkelte ganger når noen av mine nærmeste får "noe" (eks kjæreste, oppnå noe, en mulighet til ditt eller datt osv..) jeg ikke har, så har jeg vanskelig for å glede meg på deres vegne. Dvs jeg gir selvsagt uttrykk for at jeg er glad på deres vegne, fordi jeg vil være en type person som gjør sånt, men det stikker innvendig. Hadde det vært omvendt ville jeg ønsket at de var glade på mine vegne, derfor prøver jeg virkelig å være det.

Jeg har prøvd å jobbe med meg selv på dette, og har erfart at misunnelsen ofte forsvinner etterhvert. Men jeg skulle ønske det tok litt kortere tid, jeg skulle ønske at det første jeg følte når noen fortalte meg noe gledelig for dem ikke var et stikk innvendig.

Noen som har tips? jeg vil gjerne at det jeg sier og det jeg føler skal stemme overens hele veien...

[Gjest Gjest]

Nå var det nesten så jeg trodde du var dama til broren min her.

Hun har det på akkurat samme måte. Hun prøver å skjule det, og hun tror nok hun gjør det, men vi ser det alle sammen. Vi syns det er litt trist, egentlig, for vi legger jo merke til at hun gjerne vil. Hun får det bare ikke helt til.

Det kan ikke være noe morsomt, eller lett å ha det sånn, tror jeg.

Så lenge du føler at det ikke er et så stort problem at du vil søke hjelp for det, så ville jeg gått for fake it 'til you make it.

Hver gang noe bra skjer og du kjenner at det stikker, gå med vilje inn for å tenke positivt i steden for. Si nei til deg selv. Dette er ikke negativt. Dette virker ikke negativt inn på deg. Det er en bra ting.

Ikke tillat deg å sitte og tenke på det på en negativ måte, og kjenner du at du faller i de spora, finn noe å hold deg selv opptatt med. Du har rett og slett ikke lov til å tenke negativt om det.

Til slutt så blir du, forhåpentligvis, vant til å tenke på den måten, og da begynner det å komme av seg selv.

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Grunnen til at du missunner disse er jo på en måte at du ser at du er i samme situasjon. Men det tror jeg ikke du er. Du har dine egne forutsetninger, dine egne goder som de ikke har, dine egne ressurser, dine egne relasjoner. Hvorfor likestiller du det med andres liv?

Ditt liv har garantert sine goder, frynsegoder, fallgruver, ulemper som andre ikke har - derav kan du ikke sammenligne og si du er missunnelig fordi du er ganske unik og ditt liv er ganske unikt.

Ikke la disse tankene virre rundt i hodet ditt -de passer ikke i hodet ditt. Gjør noe aktivt for ikke å tenke dette.

Du kan ønske deg ting og oppnå ting på eget vis.

[Gjest Gjest]

Jeg har det på samme viset, ts. Og jeg tror faktisk ikke at det er så uvanlig. Det er bare at få tør å inrømme det, for det er svært lite korrekt

Man kan ikke noe for hva man føler. Det er hva man velger å gjøre med følelsene som er poenget. Du velger å handle korrekt, i strid med hva du faktisk føler. Du lar ikke følelsene styre deg. Og da er du ikke en fæl person, og du trenger ikke skamme deg. Jeg har en bekjent som også blir misunnelig, men i motsetning til deg, velger hun å spy ut misunnelsen over dem som noe positivt skjer med. Komme med sure kommentarer om at det er urettferdig og jeg vet ikke hva. Det ødelegger gleden fullstendig for den som har fått noe positivt som hun ikke også har fått. Det er derfor hun nå er en bekjent, og ikke en venn. De som derimot gjør det de kan for å skjule misunnelsen, og virkelig anstrenger seg for å virke glad på mine vegne og ikke vil ødelegge for meg, de er ordentlige venner.

Hvordan du kan omprogrammere deg selv til ikke å føle misunnelse, vet jeg ikke. Jeg skulle gjerne visst det, så jeg kunne gjort det på meg selv. Det er klart det er bedre å bli virkelig glad for noe, heller enn å få en negativ følelse som man må undertrykke og så anstrenge seg for å se ut som om man blir glad.