Definisjon av "normalt forhold til mat"?

[LamaLover]

Ja, hva synes dere karakteriserer noen som har et normalt forhold til mat og spising?

Selv føler jeg det i stor grad dreier seg om å følge kroppens signaler. Altså spise når man er sulten, stoppe når man er mett, spise det man har lyst på, men likevel vite hva som er godt for kroppen av næring og tilføre den det uten å bli slavisk. Altså spise sånn som man ville gjort for 200 år siden, uten all kunnskapen vi har om kalorier osv og likevel vise måtehold.

Innspill? ^^

[Gjest Gjest]

Det er nok mye forskjellig som kan defineres som normalt. Kanskje de som spiser posemiddager "hver" dag uten å bekymre seg har et normalt forhold til mat, samtidig som en dedikert veganer eller en treningsfrik som spiser nesten bare proteinpulver også kan ha en sunn innstilling :klø:

For meg handler det egentlig mye om at man ikke bruker maten som "utløp" for ulike problemer. Man kan godt ha full oversikt over kostholdet sitt uten å ha noe slikt som bakenforliggende årsak, f eks om man slanker seg, som endel av et helhetlig treningsopplegg eller som livsstil. Men hvis man har et negativt og "trist" forhold til mat synes jeg ikke det er normalt. Mat er jo en så viktig kilde til både energi, næringsstoffer og sanseopplevelser at jeg faktisk mener det ikke er normalt å ikke tenke noenlunde positivt om det å spise, selv om man ikke nødvendigvis synes det er ok å spise "alt".

[LamaLover]

Ja, det er jo nettopp det med sanseopplevelsen som gjør at mat også er en kilde til nytelse og ikke bare som bensin for kroppen. Derfor mener jeg egentlig at det ikke er "normalt" å BARE følge de indre signalene for sult når man skal spise. Det er ikke unormalt å spise et kakestykke selv om man ikke er sulten og kroppen ikke trenger næringen i det.

Kanskje et normalt/sunt forhold til mat er en måte å spise på som man kan leve med? Både fysisk og psykisk. Altså at man ikke er hverken overvektig eller underernært og i tillegg finner spising lystbetont og ikke preges av angst og dårlig samvittighet om man spiser en sjokolade på en mandag;)

[Gjest Gjest]

Ja, det er jo nettopp det med sanseopplevelsen som gjør at mat også er en kilde til nytelse og ikke bare som bensin for kroppen. Derfor mener jeg egentlig at det ikke er "normalt" å BARE følge de indre signalene for sult når man skal spise. Det er ikke unormalt å spise et kakestykke selv om man ikke er sulten og kroppen ikke trenger næringen i det.

Kanskje et normalt/sunt forhold til mat er en måte å spise på som man kan leve med? Både fysisk og psykisk. Altså at man ikke er hverken overvektig eller underernært og i tillegg finner spising lystbetont og ikke preges av angst og dårlig samvittighet om man spiser en sjokolade på en mandag;)

Halleluja:) Så godt å høre at det finnes sunne, normale tankesett om mat!

[Gjest strykebrett]

Jeg tror at et sunt forhold til mat er at man ikke tenker på mat hele tiden. Man bare spiser frokost/middag/lunsj uten å tenke videre over det, uavhengig av hvordan kostholdet er egentlig.

Usunt forhold til mat er de som konstant tenker på mat og linker dette til følelser. Som for eksempel følelse av kontroll når de ikke spiser eller dårlig samvittighet når de spiser.

[LamaLover]

Jeg tror at et sunt forhold til mat er at man ikke tenker på mat hele tiden. Man bare spiser frokost/middag/lunsj uten å tenke videre over det, uavhengig av hvordan kostholdet er egentlig.

Usunt forhold til mat er de som konstant tenker på mat og linker dette til følelser. Som for eksempel følelse av kontroll når de ikke spiser eller dårlig samvittighet når de spiser.

Hva med de som alltid spiser usunt og for mye, uten å tenke over det etterpå og få dårlig samvittighet? De som hele tiden spiser hva enn de har lyst på, selv når de ikke er sultne.

Jeg vil si at et spisemønster som fører til at det går utover helsa ved f.eks overvekt og diabetes ikke er et normalt og levelig spisemønster/forhold til mat.

Endret 5. mai 2009 av LamaLover

[Gjest strykebrett]

Hva med de som alltid spiser usunt og for mye, uten å tenke over det etterpå og få dårlig samvittighet?

Sånn som jeg teker har de et veldig dårlig kosthold, men ikke nødvendigvis et usunt forhold til mat. Mange som kunne hatt godt av en kostholdsendring selv om de ikke er tvangsspisere eller anorektikere. Men jeg er ikke noen ekspert på tema altså, dette er bare slik jeg har oppfattet det.

[LamaLover]

Sånn som jeg teker har de et veldig dårlig kosthold, men ikke nødvendigvis et usunt forhold til mat. Mange som kunne hatt godt av en kostholdsendring selv om de ikke er tvangsspisere eller anorektikere. Men jeg er ikke noen ekspert på tema altså, dette er bare slik jeg har oppfattet det.

Neida, jeg er for det meste veldig enig med deg. I hvert fall i det du sier om å ikke knytte mat til følelser. Eller, egentlig tror jeg også dette er veldig normalt, men ikke nødvendigvis en god ting. Jeg vil i hvert fall si det er noe man med fordel kan forsøke å slutte med i og med at det er veldig bortkastet tid å ha dårlig samvittighet for noe man har spist, og en veldig falsk følelse av kontroll hvis man får det av å spise for lite.

Men egentlig mener jeg at det er veldig mange som ikke er karakterisert som spiseforstyrrelser som likevel har et forstyrret forhold til spising. Et eksempel er de som hele tiden teller kalorier selv om de ikke har behov for slanke eller legge på seg (men kanskje i frykt for å ikke ha kontroll over matinntaket og dermed gå opp i vekt) og de som absolutt skal ha i seg så så mye proteiner, så så mye fett av den riktige typen og så så lite karbohydrater. Greit nok at det er sunt, men jeg vil likevel ikke kalle det sunt psykisk hvis man alltid skal leve etter bestemte kostholdsreglerregler.

[Fluffie]

Hva med de som alltid spiser usunt og for mye, uten å tenke over det etterpå og få dårlig samvittighet? De som hele tiden spiser hva enn de har lyst på, selv når de ikke er sultne.

Jeg vil si at et spisemønster som fører til at det går utover helsa ved f.eks overvekt og diabetes ikke er et normalt og levelig spisemønster/forhold til mat.

Mener du at man ikke kan ha et normalt/sunt/fornuftig forhold til mat dersom man er overvektig/undervektig og/eller har diabetes?

Min definisjon av naturlig forhold til mat er at man spiser saa mye man har behov for (uten aa telle kalorier), nyter og koser seg med maten og ellers ikke har et anstrengt forhold til mat paa noe vis.

[Gjest Gjest]

Har ikke alle menesker følelser til mat?

Det at man spiser mat man liker har jo med følelser å gjøre. Man spiser en god biff til middag fordi det er godt, og god mat gir gode følelser. Man spiser fisk fordi man liker det, eller man spiser det fordi man føler seg sunnere, eller fordi man får god samvitghet. Alt har vel med følelser å gjøre. Tror ikke et normalt forhold til mat går på at man ikke har følelser i tilknytting til det, men at man ikke har overdrevende følelser ved det.

Rent statistisk så er det jo de færeste som faller under normal begrepet uansett...

[LamaLover]

Mange gode innspill! Jeg er enig i at mat og følelser er naturlig knyttet sammen, men noen ganger kan folk dra denne sammenhengen litt for langt, ved å la mat bli den største kilden til gode og vonde følelser. Det er jo det som gjør at mange spiseforstyrrelser utvikler seg.

Men kanskje det er slik da, at hvis man ikke har et spisemønster som ødelegger for en og gjør livskvaliteten dårligere, så kan det karakteriseres som normalt?

Nei, ikke vet jeg;p Normalt er jo uansett overvurdert=)

[AnonymBruker]

Veldig gammel men interessant tråd. Hvor ofte tenker dere egentlig på mat? Er det slik at dere bare er spiser og venter til dere er sultne neste gang før dere i det hele tatt har tid til å tenke på mat?

Anonymkode: 4fd08...b3a

[Tvist]

Jeg spiser ofte etter klokka, ganske enkelt av praktiske hensyn. I lunsjen på jobb,må spise etter jobb før trening og varmmat etter trening. Mengden må jeg regulere med hodet i stedet for magen,for metthetsfølelsen kommer sent. Vil vanligvis helst spise litt mer, og veier litt mer enn jeg helst vil. 

[Pringle]

Jeg bor alene og må ordne "matstellet" mitt selv, så jeg må tenke på mat også utenom måltider Jeg tenker også på mat innimellom, fordi jeg gleder meg til å spise. Jeg har ikke så tydelige sult- og metthetssignaler, så jeg spiser "etter klokka" (men jeg er fleksibel). Jeg legger vekt på å spise sunt, men også på at det jeg spiser skal smake godt. Jeg deler ikke lenger mat inn i sunn/usunn, men tilstreber at hverdagsmaten skal være variert og balansert, og spiser hva som helst jeg har lyst på ved spesielle anledninger. Dette er sånn jeg har det nå (jobbet med det siden 2013), jeg er normalvektig og mener jeg har et normalt forhold til mat.

Tidligere slet jeg veldig med vekt, overspising, restriksjon, samvittighet (god når jeg "spiste sunt", dårlig når jeg spiste det jeg likte (unntatt på ferie og restaurant - at andre hadde "ansvaret" gjorde meg nok mer avslappet; jeg tvilte veldig på meg selv)), snikspising og skamfølelse og nederlagsfølelse.

[AnonymBruker]

12 minutter siden, Pringle skrev:

Jeg bor alene og må ordne "matstellet" mitt selv, så jeg må tenke på mat også utenom måltider Jeg tenker også på mat innimellom, fordi jeg gleder meg til å spise. Jeg har ikke så tydelige sult- og metthetssignaler, så jeg spiser "etter klokka" (men jeg er fleksibel). Jeg legger vekt på å spise sunt, men også på at det jeg spiser skal smake godt. Jeg deler ikke lenger mat inn i sunn/usunn, men tilstreber at hverdagsmaten skal være variert og balansert, og spiser hva som helst jeg har lyst på ved spesielle anledninger. Dette er sånn jeg har det nå (jobbet med det siden 2013), jeg er normalvektig og mener jeg har et normalt forhold til mat.

Tidligere slet jeg veldig med vekt, overspising, restriksjon, samvittighet (god når jeg "spiste sunt", dårlig når jeg spiste det jeg likte (unntatt på ferie og restaurant - at andre hadde "ansvaret" gjorde meg nok mer avslappet; jeg tvilte veldig på meg selv)), snikspising og skamfølelse og nederlagsfølelse.

Hvordan kom du deg ut av dette mønsteret?

Anonymkode: 4fd08...b3a

[Ulla Ullsokk]

Jeg føler at jeg har et sunt og naturlig forhold til mat. Spiser med jevne mellomrom og lager mat fra bunnen, har en sensistiv kropp, så jeg har vært tvunget til å lære mye om kosthold. Lytter til kroppen når den har fått nok, og spiser ikke opp resten selv om jeg har igjen litt på tallerken. Denne stemmen når ikke fram hvis jeg er veldig sulten, så det prøver jeg å unngå. Elsker godteri, men holder meg til lørdager og kliner ikke til, men velger med omhu hva som er godt. Hvis jeg er et sted og får servert noe søtt, f eks på besøk, så spiser jeg og nyter, bare ikke så mye. Ingenting er helt forbudt, men kroppen reagerer meg trøtthet hvis jeg spiser mye sukker, så det regulerer seg selv. Gir helt beng en sjelden gang i blant og tar straffen! Jeg MÅ det innimellom!

Når jeg kjenner det så godt på formen hvis jeg spiser dårlig, så er det jo sikkert lettere for meg enn om jeg kun gjorde det for å holde vekta. Sånn sett er det noe positivt i den kjipe sensitiviteten.

Jeg tenker ikke så mye på kosthold, det har blitt en naturlig del av livet, men det har vært mye fokus på mat mens jeg forsket meg fram til hva som funket. Har aldri hatt en anstrengt forhold til det.

[Pringle]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan kom du deg ut av dette mønsteret?

Anonymkode: 4fd08...b3a

Kunne jeg forklare det på en fengende måte, så hadde jeg skrevet bok og blitt rik. Og fått Nobelprisen i flere disipliner 

Dette var hva som skjedde, og det var veldig lite sensasjonelt: Jeg begynte med å telle kalorier med Grete Roede, som jeg også gjorde i 2006 da jeg gikk ned 20 kilo (nå trengte jeg å gå ned 25 kilo). Men mange ting skjedde samtidig eller i rask, riktig rekkefølge. Så jeg fikk utfordret forestillingene mine. Jeg leste om lavkarbo og sukkeravhengighet og clean eating og paleo, og alt ga mening. Men så begynte jeg å reflektere - først: så trist at jeg ikke kan spise godterier mer, noensinne, men noe må man vel ofre når man skal leve sunt! Så: hvordan er det sunne, friske normalvektige, mennesker med avslappet forhold til mat, egentlig spiser? En venninne fortalte at hun og familien ikke bruker noen lettprodukter, likevel er alle slanke. Jeg fikk det ikke til å stemme. Jeg spiste masse lettprodukter, og likevel var jeg tjukk. Så tenkte jeg på hva "folk" pleide å si i gamle dager - "det er ikke det du spiser mellom jul og nyttår, du legger på deg av, det er det du spiser mellom nyttår og jul", "ha et skille mellom hverdag og fest", "drikk vann til maten - brus er kosedrikk". Alle de tingene jeg syntes var gørr kjedelige, og som jeg trodde måtte være utrolig ineffektivt. Jeg visste fra før "alt" om kosthold og visste at kalorier er det som regulerer vekta, men jeg trodde at det måtte "mer" til - så jeg pleide å "trene" og spise masse rar "slankemat". Nå begynte jeg isteden å lese om hvordan hjernen, matproduksjon, markedsføring fungerer. Mange ting gikk opp for meg. Vektmestring var mye enklere enn jeg hadde forestilt meg. Jeg trengte bare å ignorere masse "støy". Hvis jeg lar det være en "kamp mot kiloene", kommer jeg til å tape.

Endret 28. februar 2018 av Pringle

[frkmammatil3]

1 time siden, Pringle skrev:

Kunne jeg forklare det på en fengende måte, så hadde jeg skrevet bok og blitt rik. Og fått Nobelprisen i flere disipliner 

Dette var hva som skjedde, og det var veldig lite sensasjonelt: Jeg begynte med å telle kalorier med Grete Roede, som jeg også gjorde i 2006 da jeg gikk ned 20 kilo (nå trengte jeg å gå ned 25 kilo). Men mange ting skjedde samtidig eller i rask, riktig rekkefølge. Så jeg fikk utfordret forestillingene mine. Jeg leste om lavkarbo og sukkeravhengighet og clean eating og paleo, og alt ga mening. Men så begynte jeg å reflektere - først: så trist at jeg ikke kan spise godterier mer, noensinne, men noe må man vel ofre når man skal leve sunt! Så: hvordan er det sunne, friske normalvektige, mennesker med avslappet forhold til mat, egentlig spiser? En venninne fortalte at hun og familien ikke bruker noen lettprodukter, likevel er alle slanke. Jeg fikk det ikke til å stemme. Jeg spiste masse lettprodukter, og likevel var jeg tjukk. Så tenkte jeg på hva "folk" pleide å si i gamle dager - "det er ikke det du spiser mellom jul og nyttår, du legger på deg av, det er det du spiser mellom nyttår og jul", "ha et skille mellom hverdag og fest", "drikk vann til maten - brus er kosedrikk". Alle de tingene jeg syntes var gørr kjedelige, og som jeg trodde måtte være utrolig ineffektivt. Jeg visste fra før "alt" om kosthold og visste at kalorier er det som regulerer vekta, men jeg trodde at det måtte "mer" til - så jeg pleide å "trene" og spise masse rar "slankemat". Nå begynte jeg isteden å lese om hvordan hjernen, matproduksjon, markedsføring fungerer. Mange ting gikk opp for meg. Vektmestring var mye enklere enn jeg hadde forestilt meg. Jeg trengte bare å ignorere masse "støy". Hvis jeg lar det være en "kamp mot kiloene", kommer jeg til å tape.

Tips til hvor begynne å lese? Føler mye av det samme.. men føler fortsatt det er en kamp om kiloene, og ønsker å komme meg utav dette!!

[Pringle]

19 minutter siden, frkmammatil3 skrev:

Tips til hvor begynne å lese? Føler mye av det samme.. men føler fortsatt det er en kamp om kiloene, og ønsker å komme meg utav dette!!

Oj, det er så masse, jeg har lest mange artikler på nett, og en del bøker. Måten du leser på er vel så viktig. Samme tekst kan oppfattes vidt forskjellig, avhengig av hva du allerede føler, tror, gjør og tenker. Mange bøker er omtrent 50% sunn fornuft og vennlige, gjennomførbare råd, 50% myter, oppspinn og skremselspropaganda. Men jeg har stort sett likt disse:
Eating Less - Riley, Gillian
The End of Overeating - Kessler, David
The Diet Fix: Why Diets Fail and How to... - Freedhoff, Yoni
Secrets of Feeding a Healthy Family: How... - Satter, Ellyn
Intuitive Eating - Tribole, Evelyn
Better Than Before - Rubin, Gretchen
The Beck Diet Solution - Beck, Judith S
The Pleasure Trap - Lisle, Douglas J.
Hjernen styrer vekten din - Martin Ingvar
I can make you thin - Paul McKenna
Endelig slank! - Allen Carr
osv osv

Endret 28. februar 2018 av Pringle