Etablere gode relasjoner

[Gjest Løve]

Jeg havnet i et svært dårlig miljø som innebærte mye alkohol og dop.. Jeg var svært deprimert og fikk attføring et par år... Nå har jeg fått diagnosen bipolar..! Jeg erfarte at jeg måtte kutte ut en del dårlige relasjoner og foruten min fantastiske straite kjæreste har jeg forsåvidt ingen jeg venner, slik har det vært veldig lenge. Jeg har bekjente, men ingen jeg virkelig kan regne med stiller opp hvis nødvendig. Mye som følge av at jeg har med meg mye bagasje som jeg føler andre vil dømme meg for.. spesielt med tanke på min diagnose og alt jeg har funnet på gjennom ungdomstiden. Jeg er en helt annen person nå, har virkelig skjerpet meg og det kan ikke en gang synes på meg hvor hardt livet faktisk har vært. Kjæresten min flyttet til samme by som meg og har derfor ingen av sine venner i nærområdet som vi kan mengde oss med og stole på. Han er student her, men som følge av at han er en del år eldre enn sine medstudenter har ikke dette vært det beste utgangspunktet for gode relasjoner. Jeg er også student. Men jeg tror mine egne medstudenter synes det vanskelig å nå frem til meg. Mye som følge av at jeg ikke vil la mine bagasje "synliggjøres, for det første synes jeg det er flaut å innrømme og la de se at ikke har venner, for det andre er jeg redd for at de vil bli skremt bort. Hvordan kan man etablere virkelig gode relasjoner når man er over 20 år? jeg føler liksom det er for sent... ville for eksempel DU blitt skremt av min situasjon? Råd?

[Gjest ts]

ingen??

[Gjest Jente36]

Jeg tror du skal prøve å bli kjent med dine medstudenter. Det er ikke så spesielt at du ikke omgås venner når du har samboer, så jeg synes ikke du behøver å skamme deg. Du trenger jo heller ikke fortelle folk at du ikke har noen venner. Det er ikke noe folk "ser på deg". Du trenger kanskje ikke fortelle hele historien din i begynnelsen av et bekjentskap, men heller vente til dere er blitt litt bedre kjent. Jeg hadde ikke hatt noe imot å ha en venninne med "litt bagasje" som har klart å legge dette livet bak seg. Tvert imot kan det jo være interessant og berikende å kjenne noen med denne erfaringen. De fleste jeg kjenner er veldig A4, noe som kan være litt kjedelig noen ganger.

[Gjest Gjest]

Om jeg ville blitt skremt av din situasjon? Nei. Jeg hadde heller ikke blitt skremt av å bli venn med noen som ikke har særlig med venner fra før av. Det er personligheten jeg er interessert i, ikke hvor mange du kjenner fra før osv. Og enig med trådskriver ovenfor, at A4 folk kan ofte bli litt kjedelige i lengden.

Når det er sagt, bør du tenke over hvorfor du virkelig vil etablere nye relasjoner? Er det fordi du er flau av å ikke ha noen nære venner, eller er det fordi du virkelig vil bli kjent med nye folk? Tror det er flere så har det slik av og til, at de føler at de ikke har så mange virkelige nære venner. Jeg også til tider. Ensomhet er et tabu i dagens samfunn, men realtiteten er vel at de fleste av oss opplever det inn i mellom - gjerne uten å ha noen reell grunn til det.

Tenk over og sett pris det du har- en kjekk kjæreste og flere bekjente, i stedet for å tenke på det du ikke har. Så tror jeg nok at det ordner seg etterhvert.

[Gjest ts]

takk det hjalp.. Jeg satt faktisk lenge og satt å tenkte over det jeg hadde skrevet. Lettere å få et perspektiv når man ser det skrevet ned ..

[Gjest Gjest_student_*]

Hei

Jeg er også student og dermed flyttet litt på meg for å begynne på skole. Uten å kjenne noen. Et sted må man jo begynne.. det er viktig å ha venner rundt seg. Medstudenter er det første jeg anbefaler deg å bli bedre kjent med. Bli med på ting som skjer i klassen, prøv å fang opp om noen driver med noe du også liker å gjøre. Vær aktiv i gruppearbeid osv. Med bekjentskap i klassen kommer flere bekjentskaper etterhvert..

og du:

hvem har ikke en fortid?? det er mye vi ikke vet om folk..

Å etterhvert som du merker du får en venninne, går snakken lettere.. og da kommer ting nærmest automatisk frem.. Du merker fort hvem du kan dele ting med.. brått så deler venninnen din lignende ting med deg..

Stå på.. se fremover, og legg fortida bak deg

[Gjest Gjest]

Jeg havnet i et svært dårlig miljø som innebærte mye alkohol og dop.. Jeg var svært deprimert og fikk attføring et par år... Nå har jeg fått diagnosen bipolar..! Jeg erfarte at jeg måtte kutte ut en del dårlige relasjoner og foruten min fantastiske straite kjæreste har jeg forsåvidt ingen jeg venner, slik har det vært veldig lenge. Jeg har bekjente, men ingen jeg virkelig kan regne med stiller opp hvis nødvendig. Mye som følge av at jeg har med meg mye bagasje som jeg føler andre vil dømme meg for.. spesielt med tanke på min diagnose og alt jeg har funnet på gjennom ungdomstiden. Jeg er en helt annen person nå, har virkelig skjerpet meg og det kan ikke en gang synes på meg hvor hardt livet faktisk har vært. Kjæresten min flyttet til samme by som meg og har derfor ingen av sine venner i nærområdet som vi kan mengde oss med og stole på. Han er student her, men som følge av at han er en del år eldre enn sine medstudenter har ikke dette vært det beste utgangspunktet for gode relasjoner. Jeg er også student. Men jeg tror mine egne medstudenter synes det vanskelig å nå frem til meg. Mye som følge av at jeg ikke vil la mine bagasje "synliggjøres, for det første synes jeg det er flaut å innrømme og la de se at ikke har venner, for det andre er jeg redd for at de vil bli skremt bort. Hvordan kan man etablere virkelig gode relasjoner når man er over 20 år? jeg føler liksom det er for sent... ville for eksempel DU blitt skremt av min situasjon? Råd?

Jeg hadde på ingen måte blitt skremt av din situasjon. Det er jo utrolig vanlig at mennesker sliter med noe, selv om du kansje har hatt det litt værre, men det er på ingen måte noe sjokkerende og avsmakgivende ved det. Dersom noen skulle føle det sånn ville jeg kansje heller trodd at det var de litt mer sneversynte menneskene som jeg kansje ikke hadde hatt sånn kjempe lyst til å være sammen med uansett.

Men hvis jeg skal gi deg et råd så er det er viktig at du prøver å være en åpen person som gir av deg selv så hardt du kan, men det er selvfølgelig kke meningen at du skal blottlegge alle dine problemer... Det er jo ikke noe særlig.

Tenk på hva hvilke kvaliteter som tiltrekker deg til et menneske, og trekk de samme kvalitetene frem hos deg selv. Det er ikke alle som liker det samme, men de som gjør det er kansje de liksinnede menneskene du har lyst til å ha som venner

[Gjest Gjest]

Hei

Kjenner meg litt igjen i din situasjon. Jeg kastet bort årene fra jeg var 14 til jeg var 19 på stoff og dårlige "venner". Mistet en vennegjeng som idag er veldig sammensveiset.

Forsøk å vær positiv og blid til dine medstudenter. De kjenner deg ikke og aner ingenting om din fortid, det er heller ikke noe de trenger å vite.

Vær litt åpen på at du gjerne vil finne på noe. Delta på fester etc - men vær forsiktig med alkoholen

Jeg har heller ikke en overflod av venner, men jeg har 3-4 som er ganske close.

En får gjerne litt issues etter å ha drevet med stoff i ung alder, sosial angst/fobi, dårlig selvtillit er gjerne noen av dem.Det kan gjøre det vanskeligere å komme i relasjoner med nye mennesker også.