omplassering?

[sandra82]

Jeg har en hund som straks blir 4 år. er en blanding av rotweiler, boxer og labrador.. veldig vakker hund og får veldig mye oppmerksomhet for det..

Jeg vurderer nå omplassering. tanken har slått meg mange ganger, men klarer ikke å roe meg med det. Hun er verdens nydeligste hund.. kjempe glad og egentlig litt valpete ennå. Hunkan til tider bli litt voldsom fordi hun er så ivrig, men er også en skikkelig kosehund som elsker å ligge i sofaen (desverre).

Når vi kjøpte henne visste vi ikke at jeg var gravid, hadde jeg visst det hadde jeg nok ikke gjort det.

Vi har for noen år siden vært hos hundepsykolog fordi hun har vært litt ustabil. Hvis jeg går tur med henne kan hun finne på å bite i båndet og lekesloss som en liten valp.. bite, sette tenna i klærne mine, beina, armer.. biter ikke ordentlig med gjør vondt.. jeg har prøvd alt fra å snu meg og late som at alt er greit, sette meg på henne til hun roer seg, binde henne fast i en stolpe og stille meg lengre unna.. men straks vi begynner å gå er det på'n igjen.. dette skjer ikke når mannen går med henne så skjønner at det er en maktkamp men når hun ALDRI gir seg har det resultert i at jeg ikke lufter henne.. hvis jeg har med barnevogn går det fint for da får vi en "avstand" mellom oss.. hun kan finne på å stå og bjeffe på meg hjemme hvis jeg prater i telefonen og knurre.. fordi hun synes vel heller jeg skal lufte henne eller noe...

oppførselen hennes har blitt MYE bedre over tia, men kan ikke garantere at det ikke skjer igjen...

I bunn og grunn tror jeg mye av oppførselen hennes går ut på at vi gir henne for lite oppmerksomhet.. hun får stort sett bare en lufte tur om dagen, og har masse energi. ellers ligger hun ute i hagen. men vi har nå en 3 åring, og akkurat fått et barn til og tiden strekker ikke til...

Babyen vår er 3 mnd nå og har vært forkjølet siden hun ble født og sliter mye med gufs i øya... jeg er redd hun kan være allergisk men har ikke fått svar på dette ennå...

Når alt dette er sagt vurderer jeg omplassering. Jeg føler at vigdis fortjener å ha det bedre enn dette, samtidig som hun har det godt. vi har hatt henne på kennel en del ganger og hun stortrives og vi får alltid skryt av at hun er verdens nydeligste hund som er både lydig og utrolig livsglad... den lydig delen blir jeg alltid forbauset over... jeg er redd for at jeg sårer henne ved å gi henne fra meg, og jeg redd for at hun skal havne i feil hender grunnet rasen eller ikke få det bra. samtidig skal jeg innrømme at jeg tror vi ville fått det bedre uten hund.

en av grunnene til at jeg ikke vil er jo samvittigheten, hun er jo som et familie medlem og man kvitter seg jo ikke bare med dem når det blir vanskelig. Jeg er også redd at jeg kanskje vil angre hvis jeg gjør det.

Jeg trenger egentlig bare noen synspunkter fra dere andre...

[Gjest Gjest]

Det eneste jeg kan si er at det virker som at hunden deres mangler en leder. Du har ikke satt deg i respekt hos den derfor utfordrer den deg og ting blir vanskelig.

[sandra82]

Det eneste jeg kan si er at det virker som at hunden deres mangler en leder. Du har ikke satt deg i respekt hos den derfor utfordrer den deg og ting blir vanskelig.

det er jeg helt enig i!! det er en av grunnene til at vi dro til denne dyrepsykologen/treneren. det visste seg at mannen min var for streng og at jeg var litt pysete, noe som resulterte i at bare mannen ser på henne roer hun seg, mens med meg er det mer jobb. dette har blitt bedre ettersom jeg har blitt bevisst på det og strengere. .

Når det er sagt er hovedgrunnen til at jeg vurderer omplassering at jeg føler hun kan få det så mye bedre. etter kennel opphold, eller at vi har vært på hytta en stund (der er hun ute og løs hele dagen) så har vi opplevd en helt annen hund. så jeg går rundt med konstant dårlig samvittighet når jeg vet at hun trenger med frihet, morsjon, lek og oppmerksomhet.

[Hekla]

En trist situasjon for deg, for du er tydlig veldig glad i henne

Og jeg kan ikke anbefale deg det ene eller det andre for det er en avgjørelse du må ta sjøl... Men om du føler du ikke mestrer henne, så kanskje det beste er å finne noen som har tid og ressurser til å oppdra henne...?

Var i en lignende situasjon for et års tid siden. Hadde en snill og veloppdragen hund på 7 år. Han var et familiemedlem og vi var utrolig glad i han (og er det fremdeles!). Fra vi fikk han som valp så hadde vi brukt mye tid på dressur og lydighet, og vi hadde heldigvis ingen problem med atferd hos hunden.

Men så skilte jeg og mannen oss, og hadde en nokså tøff periode. Han jobbet mye og var derfor lite hjemme til å ta seg av hunden, jeg var på boligjakt og hadde egentlig mer enn nok med å holde meg flytende så jeg kunne ta meg av både meg og sønnen vår... Og slik situasjonen var, så viste jeg at jeg ikke kunne ta med meg hunden når jeg flyttet (jeg leier og svært få ønsket husdyr )

Det var helt tydlig at hunden ble deprimert på grunn av manglende oppmerksomhet. Jeg gikk med konstant dårlig samvittighet, men hadde på den tiden ikke overskudd til å ta meg mer av han...

Etter en del om og men, så fant vi et nytt hjem til han. Og jeg er så glad vi gjorde det! Vi kunne ikke funnet en bedre familie tror jeg! Jeg får stadig mail og bilder fra dem, og hunden ser ut til å stortrives!! Og de har virkelig tatt han inn som sitt familiemedlem Joda, selvfølgelig savner jeg han, noe helt forferdelig til tider, men er ikke i tvil om at det var den beste løsningen. Og det er en lettelse å slippe den dårlige samvittigheten

[Vodecka]

Mulig jeg er litt kvass nå, men enten så må du omplassere eller ta tak i det! Ingen vits i å gå og gnage på det.

Jeg måtte oxo bestemme meg for om jeg skulle omplassere min hund, fikk problemer med ryggen og han fikk for liten tid og energi til han. Hadde dårlig samvittighet, som du nevner.

Men jeg tok meg selv i nakkeskinnet for jeg var mer glad i bikkja enn jeg hadde vondt i ryggen!

Vet det må være vanskelig avgjørelse, men ikke få dårlig samvittighet, gjør heller noe med det.

[Sheenaca]

Du kan jo legge henne ut som "Vurderes omplassert" hos dyrebeskyttelsen o.l.

Altså slik at det står ute en annonse på henne, men selvfølgelig beholder du hunden hjemme - og hvis den riktige familien dukker opp, så lar du hunden gå. Men her er det omplassering for hundens skyld, så ikke omplasser henne før du har funnet et sted der du vet hun vil få det bedre enn hos dere.

Hun vil ikke bli fornærmet på deg fordi du gir slipp på henne - hunder gjør ikke sånt. Hvis du finner en god familie som har tid og energi til å gi henne det hun trenger, vil hun bli en lykkeligere hund. Husk at du bare gir henne det hun har rett til ved å gi henne en sjanse hos en familie som kan ta vare på en så energisk hund.

Er du heldig, kan du finne en familie som bor i nærheten, så du kan besøke henne og se hvordan hun trives.

[la Flaca]

Det eneste jeg kan si er at det virker som at hunden deres mangler en leder. Du har ikke satt deg i respekt hos den derfor utfordrer den deg og ting blir vanskelig.

Jah, lederskap er svaret på alt ikke sant? Bikkja får tur 1 gang om dagen! (Nå sies det ingen ting om hvor lang den turen er, men jeg rekner med det ikke er snakk om flere timer) Aktiviser hunden mer (g riktigere) så den får utløp for energien sin, så enkelt er det. Dette er en mix som man kan forvente behøver å jobbe, så den passer nok bedre hos en eier som lar den få bruke seg litt.

Dersom du omplasserer gjør du hunden en tjeneste. Det krever styrke å innse sin egen utilstrekkelighet, så ikke ha dårlig samvittighet!

[Sort Pastill]

Helt enig! Blandingen din er en type hund som krever, og som trenger, å få jobbe- få bruke hodet sitt. De dillene hennes, som å leke med bånd og klær, å bjeffe mens du står i telefonen, osv, er typiske ting som en understimulert hund finner på for å underholde seg selv. Sportrening, lydighetstrening eller annen type søkstrening kombinert med litt mer fysisk aktivitet (sykling, trekking av bildekk, kløving osv) tipper jeg ville gitt dere en helt annen hund. Har full forståelse for at det kanskje kan bli litt mye å bite over for dere, som nybakte småbarnsforeldre, og da ville jeg absolutt vurdert å omplassere henne. Men DA må dere iallefall være veldig kritiske til nye eiere, og ikke gi henne til noen som ikke vil trene aktivt med henne, ellers er det typisk at hun havner som kasteball i omplasseringssystemet, som så mange av hennes type blanding ..

[sandra82]

etter at mannen kom hjem i går ble vi enige om at hvis det viser seg at babyen ikke er allergisk så får vi gjøre en bedre innsats til å få vigdis aktivisert...

men i dag har ikke vært noen fin dag.. jeg er hjemme med begge ungene 2 dager i uka, og dette er en av dem.. dette liker ikke vigdis. når det bare er oss to legger hun seg på sofaen og slapper av. men når begge unga er hjemme blir hun urolig og sikkert litt sjalu... det begynner med litt knurring, jeg ber henne være stille og legge seg.. men hun fortsetter og knurrer, bjeffer... det jeg gjør da er å ta tak i henne.. dra henne ut på gangen til hun roer seg og slipper henne inn igjen da..

men det er ikke alltid like lett å få tak i henne for hun knurrer biter etter meg.. ikke hardt men glefser og setter tenna i armen min uten å bite.. (vet dette ikke er bra altså) jeg er IKKE redd for henne, jeg vet hun er kjempesnill.. men unga blir av og til redde.. i dag har hun hatt 4 runder på gangen fordi hun ikke gir seg..

nå ligger hun og koser seg solen og er roligere sikkert fordi hun har gitt opp...

hvis det ligger en bleie på gulvet i gangen mens jeg setter henne dit så er den garantert revet i 1000 biter og delvis spist opp innen jeg slipper henne ut.. (pleier å fjerne men noen ganger glemmer jeg...)

Jeg vet at mye av dette skyldes mangel på aktivitet!! og jeg vet at hunden min er veldig snill.. men jeg vet også at hun er litt stressa og har en smule separasjonsangst...

jeg er redd for at om jeg omplasserer henne så klarer de kanskje ikke å ta seg av henne også må hun "videre" til noen andre.. at hun havner hos noen som er slemme med henne..

samtidig tenker jeg at mannen min klarer å håndtere henne og at det er min feil fordi jeg ikke gjør det...

når det er sagt så får hun en times tur hver dag.. noen dager går jeg også tur som blir rundt 1 time.. men er ikke alltid unga lar det skje.. heller sjeldent... vi jogger med henne, og sykler også av og til... jeg har prøvd å kjøpe leker til henne.. smøre en sånn gummisak full av leverpostei og legge godbiter inni så hun må jobbe litt for å få de ut.. men problemet med leker er at bikkja er veldig stor og har en kraftig skjeve og ødelegger dem nesten med en gang...

men mannen min og jeg får snakke om det på nytt i kveld...

[Gjest Gjest]

Jah, lederskap er svaret på alt ikke sant? Bikkja får tur 1 gang om dagen! (Nå sies det ingen ting om hvor lang den turen er, men jeg rekner med det ikke er snakk om flere timer) Aktiviser hunden mer (g riktigere) så den får utløp for energien sin, så enkelt er det. Dette er en mix som man kan forvente behøver å jobbe, så den passer nok bedre hos en eier som lar den få bruke seg litt.

Dersom du omplasserer gjør du hunden en tjeneste. Det krever styrke å innse sin egen utilstrekkelighet, så ikke ha dårlig samvittighet!

Nå sa jeg vel ikke at lederskap er svaret på alt men det var det første jeg tenkte på i denne situasjonen, regnet med at folk med bedre kompetanse kunne gi et bedre og mer utfyllende svar etter meg. Lederskap er jo det viktigste synes jeg men man må selvfølgelig opparbeide et godt forhold til hunden sin igjennom felles aktivitet!

Synes bare du gjorde svaret mitt fordummende!

Og til ts, jeg synes du har mer enn nok å tenke på iom at du har to små barn, det er arbeidsomt nok i seg selv så kanskje løsningen for dere faktisk er å omplassere hunden. Dere kan jo gjøre en avtale med evt ny eier om en prøveperiode for å være sikker på at den havner hos de rette folkene.

[la Flaca]

Synes bare du gjorde svaret mitt fordummende!

Antakelig fordi jeg syntes det korte svaret ditt var veldig bastant og ikke minst totalt skivebom.

[Gjest Wacmoc]

Syntes du skal omplassere bikkja..

ÈN en times tur om dagen er overhode ikke nok til din mix. Ikke for noen bikkjer. Har en liten hund selv på 5 kg. Han får 4-5 turer hver dag, alle på 20 min bortsett fra en som er på nermere en time, innimellom mer. Og han har fortsatt MYE energi og orker å være med på det meste..

Har du ikke tid til bikkja, bør du ikke ha en. Rett og slett.. Selv om du er glad i henne tror jeg hun får det mye bedre i et ordentlig hjem med mye morson, aktiviteter og hjernetrim,,

[Troyamin]

Jeg er såpass hard at jeg ville avlivet bikkja. Det er IKKE mange hundkyndige som ønsker en voksen problemhund. Du slipper også å gå rundt med tanker om hunden har det bra, og om den har bitt ny eier.

En understimulert hund som faktisk glefser etter deg, og biter seg fast, har ikke normal bitehemning. Hva gjør du dersom den gjør det samme med barna dine? Nei, se å få avlivet den hunden. Og lær av feilene til neste gang du skaffer deg dyr.

Må legge til at jeg er langt fra perfekt når det kommer til hundehold. Jeg har prøvd og feilet endel ganger.

[sandra82]

jeg vet ikke hva vi gjør enda.. bortsett fra at hu mest sannsynligvis ikke blir her..

det er et veldig tøft valg,vigdis er et familie medlem og er så sinnsykt glad i henne!! jeg vil selvsagt at hun skal ha det bra og er jo derfor vi gjør dette.. synes jo at hun fortjener å leve, men når jeg ikke vet hva fremtiden bringer for henne blir det ekstra tøft... er jo rasen som bekymrer meg.. den tiltrekker fort feil type mennesker... men hun er veldig glad i mennesker og forsåvidt barn.. men jeg tror at noen med masse tid (og sterke...) som ikke har barn hjemme ville blitt perfekt...

vigdis

[Troyamin]

Hadde jeg bare hatt tid, så kunne jeg gjerne hatt henne en stund... Det virker som en nydelig hund.

Men likevel så vet man ikke hva slags familie hunden kommer til. Jeg ville absolutt kontaktet Dyrebeskyttelsen og be de hjelpe deg med å finne et passende hjem.

Har du vurdert å ha noen til å gå turer med henne et par ganger om dagen? Det er jo også en mulighet.