Hva skal jeg gjøre?

[Gjest Harelabb]

Jeg er sammen med en mann jeg er skikkelig glad i. Men jeg vet at forholdet burde vært avsluttet, fordi det er ikke riktig. Har prøvd å gjøre det slutt flere ganger, men jeg greier det bare ikke fordi jeg er alt for glad i ham.

Noen tips til hva jeg skal gjøre?

Forholdet går veldig opp og ned. Dette gjør meg skikkelig usikker på hva jeg bør gjøre.

Han elsker meg og vil dele resten av livet sitt med meg, til tross for alle våre problemer og min usikkerhet.

[tytebrett]

Han elsker deg, men du er bare veldig glad i han? Jeg kan være veldig glad i bestevennen min, og ikke tørre å si sannheten om ting, bare for å unngå å såre han (et eksempel).

Hvis du ikke elsker han, så er vel det god nok grunn.. jeg vet ikke hvor lenge dere har vært sammen, men går ut ifra at siden han elsker deg, så burde det vært lenge nok til at du burde føle det på samme måte.

Har du prøvd å snakke med han om problemene og usikkerheten? Jeg tror nok at de fleste forhold går opp og ned, det bør de i hvert fall gjøre. Føler at om man er nede i et forhold og klarer som et par å løse problemene, så blir man sterkere av det og klarer bedre å håndtere andre ting på en lettere måte.

Hva er du usikker på egentlig? Er du redd for å miste han for alltid? Hvis dere snakker skikkelig sammen, så kan det jo være at dere kan bli venner. Er mange par som etter hvert finner ut at de passer bedre som venner enn et par. Det er utrolig vanskelig å gi råd, når man egentlig ikke vet hva som er årsakene bak

Jeg syns du bør tenke deg godt om, og gå etter det som du syns er best for deg. Du kan ikke være i et forhold du tviler på, bare for å unngå å såre han. Jeg ville i hvert fall ikke vært i et forhold der jeg plutselig fikk vite etter en stund at partneren min har tvilt på forholdet vårt. Men igjen, jeg vet jo ikke noe om hvor lenge dere har vært sammen, hvor lenge du har tenkt på denne måten, eller hva årsakene er til at du føler sånn som du gjør.

Masse lykke til i hvert fall, det er utrolig vanskelig å være i en sånn situasjon!

[Gjest Harelabb]

Jo jeg elsker han. (Ble litt klossete sagt)

Vi har snakket masse om dette her. Det som gjør meg usikker er et stort problem vi har, som vi liksom ikke blir ferdige med. Og jeg vet ikke om vi noen gang kan bli ferdige med det. For å si det på en annen måte, så har vi et problem som tærer veldig på oss. Nettopp derfor vet jeg ikke om jeg burde vært sammen med han.

Å bli venner med han hvis det blir brudd, går bare ikke. Å opprettholde kontakten med han da, blir alt for vondt for oss begge tror jeg.

Vi har vært sammen i ett og et halvt år nå, og tvilen min har vel vart ca et år. Og den ser ikke ut til å forsvinne med det første.

[Gjest Gjest]

Jo jeg elsker han. (Ble litt klossete sagt)

Vi har snakket masse om dette her. Det som gjør meg usikker er et stort problem vi har, som vi liksom ikke blir ferdige med. Og jeg vet ikke om vi noen gang kan bli ferdige med det. For å si det på en annen måte, så har vi et problem som tærer veldig på oss. Nettopp derfor vet jeg ikke om jeg burde vært sammen med han.

Å bli venner med han hvis det blir brudd, går bare ikke. Å opprettholde kontakten med han da, blir alt for vondt for oss begge tror jeg.

Vi har vært sammen i ett og et halvt år nå, og tvilen min har vel vart ca et år. Og den ser ikke ut til å forsvinne med det første.

Jeg gjetter at problemet er begått utroskap, eller respektløshet. Men jeg vet ikke, så derfor kan jeg heller ikke si noe.

[Gjest bjynn]

Jo jeg elsker han. (Ble litt klossete sagt)

Vi har snakket masse om dette her. Det som gjør meg usikker er et stort problem vi har, som vi liksom ikke blir ferdige med. Og jeg vet ikke om vi noen gang kan bli ferdige med det. For å si det på en annen måte, så har vi et problem som tærer veldig på oss. Nettopp derfor vet jeg ikke om jeg burde vært sammen med han.

Å bli venner med han hvis det blir brudd, går bare ikke. Å opprettholde kontakten med han da, blir alt for vondt for oss begge tror jeg.

Vi har vært sammen i ett og et halvt år nå, og tvilen min har vel vart ca et år. Og den ser ikke ut til å forsvinne med det første.

Jeg har det på akkurat samme måte som deg. Jeg er i et forhold som på mange måter er veldig, veldig riktig, men vi har én stor ting som tærer. Det er han som har gjort noe "galt" (ikke utroskap), og det er jeg som ikke vet om jeg kan leve med det (veldig forenklet sagt). Jeg klarer ikke tanken på å leve resten av mitt liv i et forhold hvor jeg skal gå og ha det så vondt på grunn av dette, men på den annen side vet jeg ikke hvordan jeg skal leve uten ham heller. Kan jeg spørre hva det gjelder i deres tilfelle?

[Gjest Harelabb]

Jeg har ikke lyst å skrive hva problemet er her på KG da det er alt for mange innpå her som skriver at "det der er da ingen ting, skjerp deg osv". Og så blir det plutselig en diskusjon om hva folk synes om den type problemer istedet. Men det som er vondt og vanskelig for meg, er jo ikke nødvendigvis vondt og vanskelig for alle andre...

Men problemet vårt er nettopp som hos dere bjynn. Det er han som har gjort noe "galt" , som jeg ikke vet om jeg orker å leve med. Det er ikke utroskap hos oss heller.

Det verste er at jeg ikke lenger har noen å snakke med dette om, da jeg på en måte føler at jeg har "brukt opp" mine venninner. Jeg er livredd for at de skal bli drittlei av å høre om det her.

Skulle ønske jeg kunne legge det bak meg, han har jo vist at jeg kan stole på han i ettertid. Det er bare det at sårene gnager som besatt.

Jeg har lurt på om jeg har for sterke normer når det gjelder enkelte ting, og at jeg ikke orker at den jeg lever sammen med bryter disse. "Normale" folk klarer jo å tilgi og gå videre, men ikke jeg...

[Tiarra]

Jeg har ikke lyst å skrive hva problemet er her på KG da det er alt for mange innpå her som skriver at "det der er da ingen ting, skjerp deg osv". Og så blir det plutselig en diskusjon om hva folk synes om den type problemer istedet. Men det som er vondt og vanskelig for meg, er jo ikke nødvendigvis vondt og vanskelig for alle andre...

Men problemet vårt er nettopp som hos dere bjynn. Det er han som har gjort noe "galt" , som jeg ikke vet om jeg orker å leve med. Det er ikke utroskap hos oss heller.

Det verste er at jeg ikke lenger har noen å snakke med dette om, da jeg på en måte føler at jeg har "brukt opp" mine venninner. Jeg er livredd for at de skal bli drittlei av å høre om det her.

Skulle ønske jeg kunne legge det bak meg, han har jo vist at jeg kan stole på han i ettertid. Det er bare det at sårene gnager som besatt.

Jeg har lurt på om jeg har for sterke normer når det gjelder enkelte ting, og at jeg ikke orker at den jeg lever sammen med bryter disse. "Normale" folk klarer jo å tilgi og gå videre, men ikke jeg...

Forstår deg godt!

Jeg har vært der, bare at det ikke har vart over et år. Forholdet varte* jo i under kanten av ett år. Men det siste som var "streken" for min del, var at han gjorde noe "galt". Bare at han ikke er enig i at gjorde det, og jeg gad ikke. Men du valgte å bli i ett helt år for det? Jeg gikk. Jeg trodde det var den rette avgjørelsen, men er jo vanskelig å holde ved det. Jeg tenker jo hvis han hadde innsett at han gjorde noe galt, og ville rette opp, så kunne vi fortsatte å være sammen. Men må si at jeg er usikker på om det var rette valget!

Jeg skulle ønske jeg kunne gi deg bra råd!

Vanskelig dette her!