Hvordan reagere dere når dere møter kjæresten/ekskjærestens elskerinne?

[Gjest Punkt]

Dere som har opplevd å bli utsatt for utroskap, hvordan reagerer dere når dere møter vedkommende din kjæreste eller ekskjæreste var utro med?

[Gjest Gjest]

Dere som har opplevd å bli utsatt for utroskap, hvordan reagerer dere når dere møter vedkommende din kjæreste eller ekskjæreste var utro med?

Helt normalt :-)

mannen valgte jo henne også, så da må det bare aksepteres.

[Gjest Gjest_mann_*]

Jeg hilser på den nye typen til eksen min, ikke hans feil at hun var utro mot meg. Kjenner ham litt og har ingenting imot ham. Men eksen min kan brenne så hun enser jeg ikke.

[Gjest forsmådd]

Helt normalt :-)

mannen valgte jo henne også, så da må det bare aksepteres.

Hvordan klarer du det? Min mann forlot meg etter 4 måneders utroskap for over et år siden, og er nå nettopp flyttet sammen med elskerinna si. Siden vi har to barn sammen må jeg nå forholde meg til dette kvinnemennesket! Klarer å holde maska når barna er i nærheten, men ellers har jeg for det meste lyst til å banke livet av henne. Jeg kjenner faktisk at jeg hater henne, og selv om jeg aldri kommer til å si noe eller gjøre noe, så tror jeg at jeg alltid kommer til å slite med henne.

[Gjest Gjest_marikari_*]

Mannen min var utro med ei berte i 3 mnd før jeg fant det ut. Nå bor vi i en forholdsvis liten by så jeg ser henne innimellom. Jeg får vondt i magen og blir lei meg, jeg blir minnet på alt det vonde og fæle. Mannen og jeg sliter fortsatt og det hjelper ikke akkurat å se henne flotte seg rundt i byen. Har også angst for å møte henne mens jeg og mannen er sammen. Men selvfølgelig alltid mest angst for at han skal gå seg på henne mens han er alene...

Jeg er sint på henne, og bitter. Vi møttes ute på byen en gang, og ble plutselig stående samtidig ved bardisken. Jeg sto bare og stirret på henne, og hun stirret spørrende på meg og spurte om jeg ville prate med henne. Jeg bare gikk. Hadde en tale forberedet til den dagen jeg kanskje fikk prate med henne, men fikk jernteppe når hun plutselig sto der. Æsj. Skulle ønske hun kunne flytte. Eller at jeg kunne mote meg opp til å skille meg fra den fjompen jeg er gift med.

[Gjest Gjest_Vilda_*]

Jeg hater det kvinnemennesket som var borti samboeren min. Dette fordi jeg anså henne som venninne, og fordi forholdet (kun nettflørt, sms, bilder - aldri fysisk kontakt) hadde foregått bak ryggen min i 8 mnd. Hun var forlovet med en annen samtidig. Da jeg spurte hvorfor, var svaret jeg fikk:

"Jeg vet ikke. Det var litt som med de tyske soldatene under 2.verdenskrig. De visste ikke hva de drev med"

Et mer tåpelig kvinnemenneske har jeg aldri vært borti. Ikke var hun i stand til å komme med en unskyldning heller. Ikke var det følelser involvert. Alt var bare på gøy. Hun driver på med ny fyr hver gang hun er på fest.. måtte hun være evig singel og ulykkelig. Hun har knust nok hjerter, og ødelagt nok forhold som det er.

Alt jeg kjenner ovenfor henne er rent hat. Ikke bare pga. det hun gjorde mot meg, men også mot mange, mange andre. *få ut aggresjon*

[Gjest Gjest]

Jeg hater henne og vil gråte hver gang jeg ser henne... Han var forelsket og skulle forlate meg... Hun var drømmdama... Jeg føler at jeg aldri kan måle meg med henne igjen,selv om vi fortsatte å være gift. Jeg blir kvalm av å tenke på henne, på dem, på planene de hadde... Holder maska pga barna men vil nok aldri tilgi han...

[Gjest Gjest_Katty_*]

Hilser som normale mennesker gjør.

Men det er noen faktorer som spiller inn.

Var det et ons?

Var hun klar over at han var utro?

Til syvende og sist er det ikke dette mennnesket som har hatt/har en forpliktelse til deg, det er partneren din som har sveket.

Men det er klart at det er lettere å legge henne til hat, fordi du ikke kjenner henne så godt.

[Gjest Gjest]

Jeg hater det kvinnemennesket som var borti samboeren min. Dette fordi jeg anså henne som venninne, og fordi forholdet (kun nettflørt, sms, bilder - aldri fysisk kontakt) hadde foregått bak ryggen min i 8 mnd. Hun var forlovet med en annen samtidig. Da jeg spurte hvorfor, var svaret jeg fikk:

"Jeg vet ikke. Det var litt som med de tyske soldatene under 2.verdenskrig. De visste ikke hva de drev med"

Et mer tåpelig kvinnemenneske har jeg aldri vært borti. Ikke var hun i stand til å komme med en unskyldning heller. Ikke var det følelser involvert. Alt var bare på gøy. Hun driver på med ny fyr hver gang hun er på fest.. måtte hun være evig singel og ulykkelig. Hun har knust nok hjerter, og ødelagt nok forhold som det er.

Alt jeg kjenner ovenfor henne er rent hat. Ikke bare pga. det hun gjorde mot meg, men også mot mange, mange andre. *få ut aggresjon*

Jeg er sjokkert! Hvordan er det mulig å være så rotten?!!

[Gjest Kona]

Mannen min var utro med en han traff gjennom jobben. Jeg oppdaget det en stund før vi skulle på ferie, og ferien var planlagt å gå til det hotellet hun jobbet på. Det gikk en faen i meg som sa at hun neimen ikke skulle få ødelegge ferien vår, så jeg valgte å holde oss til ferieplanene våre. Hun påsto at hun skulle reise bort og ikke jobbe når vi kom, men jeg skjønte med en gang hvem hun var da vi kom dit. Hun prøvde så godt hun kunne å unngå ose, mens jeg hoverte og følte på en måte at jeg fikk tatt tyren ved hornene og vist henne at hun ikke hadde klart å ødelegge familien vår.

Jeg tror at det var ganske ille for henne å se oss samme med barna, lykkelig familie. Det rareste er at vi faktisk hadde fantastisk bra sex under dette oppholdet.

Men jeg er glad hun bor langt borte og jeg slapp å måtte treffe på henne til daglig.

[Gjest Hal L. Oliksom]

Mannen min var utro med en han traff gjennom jobben. Jeg oppdaget det en stund før vi skulle på ferie, og ferien var planlagt å gå til det hotellet hun jobbet på. Det gikk en faen i meg som sa at hun neimen ikke skulle få ødelegge ferien vår, så jeg valgte å holde oss til ferieplanene våre. Hun påsto at hun skulle reise bort og ikke jobbe når vi kom, men jeg skjønte med en gang hvem hun var da vi kom dit. Hun prøvde så godt hun kunne å unngå ose, mens jeg hoverte og følte på en måte at jeg fikk tatt tyren ved hornene og vist henne at hun ikke hadde klart å ødelegge familien vår.

Jeg tror at det var ganske ille for henne å se oss samme med barna, lykkelig familie. Det rareste er at vi faktisk hadde fantastisk bra sex under dette oppholdet.

Men jeg er glad hun bor langt borte og jeg slapp å måtte treffe på henne til daglig.

...eller så tenkte hun at du var et naut som fortsatte å leve sammen med den utro og lyvende ektemannen din.

[Gjest Gjest_marikari_*]

Hilser som normale mennesker gjør.

Men det er noen faktorer som spiller inn.

Var det et ons?

Var hun klar over at han var utro?

Til syvende og sist er det ikke dette mennnesket som har hatt/har en forpliktelse til deg, det er partneren din som har sveket.

Men det er klart at det er lettere å legge henne til hat, fordi du ikke kjenner henne så godt.

Jeg skrev et innlegg lengre opp her. Det var ikke noe kort opplegg nei. De holdt på i tre måneder (som jeg vet om) og han var klar til å forlate meg for henne. Men separasjon og å bo i kjelleren hos en kompis ble ikke så festlig som han hadde tenkt. Han var kjempeforelsket og gråt over henne i mitt hus.

Samvittigheten hans tvang han til å prøve å redde ekteskapet. Så det er det vi prøver på nå.

Jeg vet jo at det er han som er idioten, men hun visste at han var gift og hadde to barn. Han har i ettertid fortalt meg at han tutet ørene hennes fulle med hvor trist og fælt samlivet vårt var, at kjærligheten var død... Pussig at han ikke kunne fortelle meg det før han var utro. Og pussig at han fortsatt har behov for å forsvare elskerinna.

Jeg liker henne svært lite selv om det er han jeg er gift med. Hun går rundt som en levende påminnelse om at mannen min kanskje ikke elsker meg, at han sannsynligvis heller hadde vært sammen med henne hvis vi ikke hadde hatt barn.

Som dere skjønner har ikke ekteskapet vårt restituert seg helt etter dette...

Og nei - jeg hilser ikke på henne. Det føler jeg hadde vært særdeles unaturlig. Jeg hilser på folk jeg kjenner og liker, ikke på folk som har hatt et forhold til mannen min.