Drøm om at min sønn dør

[Gjest Anonymous]

Jeg vokner mange ganger i løpet av en natt på grunn av mareritt om at min sønn dør ulike drømmer. Drukning, falle ned fra fjellet ol det er kjempe ekkelt for jeg må opp for å sjekke at han har det bra.

Hva betyr dette?

[Sisilie]

Det å drømme at noen dør, må ikke taes bokstavelig.

Død betyr først og fremst en endring i livet, ikke død i bokstavelig forstand. Å snakke med en død slektning betyr hell. Hvis den som er død snakker bare til deg, må du høre etter. Du vil helt sikkert høre noe viktig. Denne drømmen kan også være en advarsel om å ta det rolig.

[Gjest Anonymous]

Er ingen drømmetolker akkurat, men kanskje det kan være at du bare er redd for at noe skal hende han?

Forsøker du å redde han i drømmen uten å klare det?

Tror du bør tenke gjennom omstendighetene ellers rundt drømmen og kanskje forholdet mellom deg og sønnen din også (IRL)?

Har du dårlig samvittighet ovenfor sønnen din av en eller annen grunn?

Føler at du ikke strekker til?

[Gjest Mamma fortsatt]

Jeg har hatt slike drømmer - sønnen min "drukner" og jeg får ikke tak i ham. Våkner og er helt desperat!

Men - det er mange år siden, og han lever fortsatt i beste velgående!

For min del var det ikke dårlig samvittighet el.l. - bare at vi var inne i en stressende periode.

Alt ordner seg - ikke la drømmen styre dagen din.

[Tosca]

Jeg har hatt samme type drømmer om min mor. At hun dør på forskjellige måter i mange drømmer. Dette er mange år siden, og jeg har sluttet å fundere på hvorfor drømmene kom. Hun lever i beste velgående og godt er det!

[Fiola]

Jeg drømte også slike drømmer da jentene mine var små.

Jeg var så engstelig for at det skulle hende de hjelpesløse, søte små barna mine noe. De er store nå og har det helt fint. :D

[Gjest Tex]

Jeg drømte senest i natt at min sønn på seks år "forsøkte å drukne"

Jeg står ved vannkanten og kan av en eller annen grunn ikke hente han opp. Han hopper uti frivillig gang på gang og jeg må finne folk som kan hjelpe meg å hente han opp. Det er flere meter dypt og jeg står og ser at han frydefult hiver seg uti mens jeg prøver å forklare han at det er farlig.

Så må jeg finne folk som kan hente han opp, når jeg ser at han ikke kommer seg opp selv. Han er aldri redd selv. Så fort noen har hjulpet han opp sier jeg tusen takk og de går. Han hopper uti og jeg må finne en ny som kan hjelpe meg....

Det er alldeles grusomt og jeg lurer på om dette kan ha noe med at han skal begynne på skolen nå....

Jeg gikk hjemme med han til han var tre og da begynte vi i samme barnehage......

Er jeg bare en hønemor....???