Gjest Fast bruker-ulogget... Skrevet 18. juli 2003 #1 Skrevet 18. juli 2003 Hei! Jeg vet at det finnes lignende tråder, men.... nå er jeg fortvilet! :cry: Jeg er forlovet med en mann som betyr utrolig mye for meg! Vi passer sammen på de fleste måter, og har et FANTASTISK sexliv+++ Men, og det er selvfølgelig et men, han bor i en annen by, og har barn der. Jeg har også barn her jeg bor, og det er rimelig uaktuelt for oss å flytte sammen. Jeg vil ikke flytte 80-90 mil til en annen kant av landet med mine barn (og definitivt ikke uten...), ergo kan jeg, naturlig nok, ikke forlange at han skal gjøre det heller! Jeg har en nabo som er singel ( kona hans døde av kreft for 2 år siden). Han har en sønn som er like gammel som min eldste sønn, og de går i samme klasse. Disse guttene er veldig mye sammen på fritiden, overnatter hos hverandre etc, og ergo har jeg og denne faren fått god kontakt! Han har sagt rett ut at han er utrolig forelska i meg, og jeg blir skjelven i knærne hver gang jeg treffer han... prøver derfor å holde avstand så godt jeg kan...! Nå har jeg (bevisst) ikke sett han, eller snakket med han på 2-3 uker, selv om det er 4 hus imellom oss... Han skal vanne plantene mine når jeg drar på ferie i morgen, så jeg gikk dit for å levere husnøkkelen. Da jeg så han igjen ble jeg helt "satt ut", hjertet banket som en gal, og jeg og sto der og var skikkelig "fjortisteit..." (eeeh... 34 år...) , fikk ikke frem et ord! Jeg som trodde jeg hadde fått han litt på avstand nå.... HVA GJØR JEG???? Denne mannane er villig til å satse alt på oss to, barna våre kommer utrolig godt overens... men jeg er jo også også så utrolig glad i kjæresten min.... Beklager at dette ble så langt, og takk til de som gidder å lese alt...! :D Håper noen av dere flotte kvinner her kan komme med litt innspill... Hilsen fast bruker-nå gjest....
Fat Sally Lee Skrevet 19. juli 2003 #2 Skrevet 19. juli 2003 For et luksusproblem! Her må du rett og slett bruke sunn fornuft, og tenke deg nøye om. Still deg selv disse spørsmålene: * hvem vil gjøre meg lykkeligst? * hvem vil gjøre barna mine lykkeligst? * hvem ser jeg meg selv sammen med om et par år? Din forlovede og du later til å ha et godt samliv, ikke kast bort det før du er helt sikker på hva du vil! Men hvis det har seg slik at du aldri vil få sjangsen til å flytte sammen og leve et normalt familieliv med din forlovede, er kanskje ikke forhooldet noe å satse på? Men vær forsiktig, og ikke gjør noe drastisk før du er sikker på at denne forelskelsen ikke bare er en fase, men noe varig det kan være verdt å satse på...Ikke sår mannen du elsker for så å bli sittende igjen alene... Men kjære deg: Vær så snill å ikke "stå i" med begge samtidig! Utroskap løser ingen problemer! Lykke til!
Gjest Anonymous Skrevet 19. juli 2003 #3 Skrevet 19. juli 2003 Tror du får gå inn i tankeboksen, og finne ut hva du vil. Det du kan gjøre er å ta to ark, del begge arkene på midten, og rams opp positive og negative sider med begge to. legg arket fra deg ett par dager og ta det så frem igjen, sett deg da rolig ned å se på det, og prøv å finn ut hvem av dem som har mest negative sider eller hva som er mest negativt med. og positivt selvfølgelig. Jeg tror nok jeg hadde tenkt meg godt om med forloveren din der ingen av dere flytter på dere, for jeg hadde da spurt meg selv, vil jeg ha en mann jeg ikke kan få lov å bo sammen med og skape en hverdag sammen med? Mitt svar hadde blitt Nei, men trives du med ordningen så er det jo ikke noe problem, har hørt om mange som lever hver for seg for ingen vil flytte, og det fungerer veldig bra, de sier selv at de er nyforelsket når de treffes. Tenk deg godt om, og ikke innled et forhold til naboen før du eventuelt er fedig med han andre, ingen fortjener å bli bedratt
Gjest Anonymous Skrevet 20. juli 2003 #4 Skrevet 20. juli 2003 Ta begge to da vel.........Hyggelig det!!!!! Det ville gjennomsnittsmannen ha gjort,så hvorfor ikke du? Men væ'r fullstendig åpen om det. Ingen må bli lurt. Ikke du heller! Ikke si at tanken ikke har streifet deg.... :blunke: God fornøyelse!!!!!
Gjest Embla s Skrevet 20. juli 2003 #5 Skrevet 20. juli 2003 Du kan ikke helgardere deg mot å bli alene uansett, slik noen foreslår.. Du er tydeligvis veldig forelsket i naboen. siden det forholdet du allerede er i er uten framtid pga barn og avstand, er det vel et tidsspørsmål før dette ville skje med deg eller ham?
Annie Skrevet 20. juli 2003 #6 Skrevet 20. juli 2003 Ingen lett situasjon, MEN; du er forlovet med en mann du aldri kan flytte sammen med. Hvorfor forlovet dere dere da? Hva er vitsen med et sånt forhold? Skjønner at følelsene dere i mellom er sterke, men ikke sterke nok om du kan føle sånn for nabo'n. Jeg tror jeg personlig hadde tatt farvel med han langt unna og heller satset på han som bor 4 hus bort i gata.
Gjest Fast bruker-men ulogget! Skrevet 26. juli 2003 #7 Skrevet 26. juli 2003 Takk for gode svar alle sammen! Jeg har nå vært på en ukes ferie med min forlovede, og vi har hatt det fantastisk! "Problemet" er jo at jeg er så ufattelig glad i denne mannen, og føler at han er mitt livs store kjærlighet!! Selv om fornuften sier at det hadde vært smartest, langsiktig sett, å avslutte forholdet, klarere jeg bare ikke tanken på å være uten han! Jeg spør derfor meg selv om forelskelsen i naboen er oppriktig, eller om den kommer av at det hadde "passet" bedre, og vært veldig beleilig!!!?? Jeg trives definitivt ikke med denne pendlertilværelsen, selvc om vi er som nyforelskede hver gang vi møtes... hadde definitvt heller valgt å ha mer hverdager sammen! Vet ikke hva jeg skal gjøre, men setter pris på alle innspillene jeg har fått! Dere skal få høre hvordan det går..... Klem fra fast bruker, som ikke helt vil vedkjenne seg denne problemstillingen.... :cry: PS! Jeg har IKKE vært utro, og forholdet til "naboen" involverer ikke sex, jeg er en kronisk trofast jente....... til de som har kommentert det...!
Gjest Anonymous Skrevet 2. oktober 2003 #8 Skrevet 2. oktober 2003 Skrev dette innlegget for flere måneder siden, og har nå rukket å bli superaktiv bruker! Jeg føler det fortsatt på samme måten, og tillater meg å ta temaet opp igjen.... Er så fortvilet, kanskje det finnes nye brukere(eller "gamle"??!) som kan komme med råd...... føler det fortsatt på samme måten, og sliter virkelig med kjeærlihetslivet nå..... Takknemlig for alle konstruktioe svar............ *jeg er så lei meg*
Dina Skrevet 3. oktober 2003 #9 Skrevet 3. oktober 2003 Hmmm.. vanskelig situasjon...*går i tenkeboksen*
Agnes Skrevet 3. oktober 2003 #10 Skrevet 3. oktober 2003 Er det virkelig umulig for deg og forloveden å flyttet sammen? Hvor lenge har dere tenkt å bo på hver deres kant av landet, da?
Gjest Anonymous Skrevet 3. oktober 2003 #11 Skrevet 3. oktober 2003 Synes det er litt rart at noen forlover seg og kanskje ikke har noen planer om å flytte sammen?!?! Og bor flere mil fra hverandre!! Hva er da vitsen??? :o
Gjest GreenSky Skrevet 3. oktober 2003 #12 Skrevet 3. oktober 2003 Har dere ikke snakket om framtiden sammen? Dere er jo forlovet, dere må vel ha dannet dere et bilde av hvordan det kommer til å bli? Dersom det er helt umulig for dere må flytte sammen.... Kan dere ikke finne en løsning likevel? Må dere ha et tradisjonelt forhold? Er det ikke mulig for dere å fortsette å pendle fram til barna blir store? Se det på den lyse siden, alt det du slipper: * å krangle om oppvaksen * hvem sin tur det er til å lage middag * han blir for "komfortabel", begynner å fise og rape i ditt nærvær...
la Flaca Skrevet 3. oktober 2003 #13 Skrevet 3. oktober 2003 Det er ikke så greit å gi råd, for svarene ligger hos deg. Men er det slik at det eneste som taler MOT forloveden din er avstanden mellom dere, så er nok løsningen med å dumpe han litt for lettvint. Du vil alltid tenke på det som kunne vært. Samtidig forstår jeg ikke hvordan dere kunne bestemme dere for å gifte dere, når det ikke en gang forelå planer om å flytte sammen!?? Har dere diskutert fremtiden og tidsperspektivet når det gjelder avstandsforholdet? En av dere må nødvendigvis bryte opp... Når det gjelder naboen tror jeg han er et symptom på et par behov du ikke får dekket; duften av testosteron, det å omgåes et mannfolk, få oppmerksomhet osv. osv. Jeg tror du overfører savnet av forloveden din til naboen rett og slett. Men det vet du best selv.
Gjest Anonymous Skrevet 3. oktober 2003 #14 Skrevet 3. oktober 2003 Dette er ikke enkelt! Jeg ville ikke ha forlovet meg med en mann som bor så langt vekke, tror jeg. Jeg tror at det ikke er noe som heter "den rette", men jeg tror at det er "de rette". Med dette mener jeg at det finnes flere potensielle partnere der ute for oss alle. Alle kommer med sine små feil og mangler, du må bare finne en av dem som har de feilene som du vet at du kan leve med! Se deg selv fem, ti år frem i tid og tenk tilbake på den gangen du valgte slik eller sånn, og kjenn etter på magefølelsen. Det å involvere seg over slike avstander, vil uansett innebære at en av dere må flytte med eller uten barn, for jeg tror ikke på et livslangt forhold med så store avstander. Jeg kjenner en dame som var i din situasjon. Den gang da barna hennes var forholdsvis små, traff hun en mann i Sverige som også var alene med to barn. De holdt sammen, reiste til og fra i ni år. Da hennes yngste fylte atten, dro hun over til Sverige. Hun var ikke siker på at de ville fungere sammen som samboere, så hun leide ut sin bolig i Norge, men hun ville gi det et forsøk. Hun bor fremdeles i Sverige, idag, fire år etter,og de er lykkelige sammen. Men hun kan ikke ha den helt store kontakten med sine barn i Norge som jo er unge voksne. Jeg ville nok ha valgt en enklere løsning, lykken er sikkert mulig å finne der hvor du bor!
Gjest Alive Skrevet 3. oktober 2003 #15 Skrevet 3. oktober 2003 Hvis dere ikke har noe fremtidsplaner, må jo dette legge en naturlig demper på forholdet... Ikke rart du blir forvirret... Kan jo hende at du også blir litt forelsket i forelskelsen til denne naboen også da...? Det er ganske vanlig. En avansert form å bli smigret på liksom...?
Gjest Trådstarter, et år senere Skrevet 26. oktober 2004 #16 Skrevet 26. oktober 2004 Inspirert av tråden om å oppdatere, og si "hvordan det gikk"... Forelskelsen i naboen gikk over i vinter, etter å ha vart i over ett år...! :-? Jeg var aldri fysisk utro, og det er jeg selvfølgelig utrolig glad for nå! Fortsatt forlovet med min kjære, og vi har det bra!
Askepott Skrevet 27. oktober 2004 #17 Skrevet 27. oktober 2004 Så fint å høre da :-) Slike tilbakemeldinger tror jeg mange som sliter på samme måten setter pris på. At faktisk slike følelser kan gå over igjen. Lykke til med fremtiden!
Gjest Nefertiti Skrevet 27. oktober 2004 #18 Skrevet 27. oktober 2004 Det var godt å høre! Bor dere sammen nå?
Gjest Lompa Skrevet 27. oktober 2004 #19 Skrevet 27. oktober 2004 Så flott! Har dere noen fremtidsplaner sammen nå da?
Gjest Trådstarter Skrevet 27. oktober 2004 #20 Skrevet 27. oktober 2004 Så fint å høre da :-) Slike tilbakemeldinger tror jeg mange som sliter på samme måten setter pris på. At faktisk slike følelser kan gå over igjen. Lykke til med fremtiden! Ja, det var det jeg tenkte på. For min del trodde jeg at de følelsene jeg hadde for naboen var så sterke, at de aldri vill gå over, men det gjorde de altså!
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå