Når man ikke får lov å hjelpe !!

[kine]

Jeg har som nevnt tidligere i forumet truffet en som har holdt meg på avstand i frykt for å bli såret.

Dette har bedret seg nå og vi tar det sakte men sikkert.

Men så har det seg sånn at hans mor har kreft og ligger på det siste.Jeg har et sterkt behov for å få støtte ham og stille opp,men han skyver meg bort hver gang han har sliter med vonde tanker.

Jeg har sagt at vi ikke trenger å snakke om det som skjer,men at det kanskje er positivt for ham å ha noen rundt seg.Istede jobber han seg ihjel for å slippe å tenke.Han kan jobbe fra 5 på morgenen til 12 på natten og driver på slik nesten hver eneste dag.Legen har sagt at han er overarbeidet,men han blåser av det hele..Det verste er at selv om han er overarbeidet har kroppen reagert med at han ikke klarer å slappe av isdenfor at han blir trøtt.Gutten er overaktiv rett å slett..Jogger midt på nettene og sover bare etpar timer i løpet av natten..

Mora har sluttet på cellegiften nå og har ikke lenge igjen..Jeg har så lyst å støtte ham,men føler han skyver meg vekk og jeg er veldig bekymret for ham..

Noen som har noen gode råd ??

[Gjest Anonymous]

Man skal jo ikke trenge seg på noen med "støtte", som ikke er mottagelige for støtten?

[Tusenfryd]

Dette er selsvagt en fryktelgi vond situasjon for deg. Dessverre er det lite du akn gjøre uten å i samme slengen skyve ham fra deg.

Vær der for ham når moren hans dør og han faller sammen. Sørg for at han vet at du er der, men ikke tving ham. han trenger ikke noen han føler maser om "uvesentlige" ting når moren hans har så kort tid igjen.

Han er jo fullstendig på "overload" allerede, ikke tipp ham over nå.

Men som sagt - vær der.

12

[kine]

Jeg maser selvfølgelig ikke om uvesentlige ting..Jeg har sagt at jeg stiller opp for ham hvis han trenger meg og at jeg er bekymret for at han ikke lytter til hva legen har sagt..Har også sagt at jeg ser han vil takle dette alene,men hvis han ønsker å finne på noe for å klare å koble ut forventer jeg verken at han skal være i godt humør eller at han skal måtte brette ut hvordan han har det hele tiden.

Jeg prøver å ikke legge noe press på ham.Vil bare han skal vite at jeg stiller opp...

Han er en type person som ikke stoler på noen etter mange dårlige erfaringer..Og han er derfor redd for å slippe noen innpå seg forså å bli såret igjen som han sier..

For noen uker siden fortalte han at han var skuffet over eksen fordi hun aldri stilte opp for ham når han trengte det..Jeg synes det er trist å høre for jeg ønsker å stille opp,men han tør ikke gi meg muligheten..

Jeg vet at jeg ikke kan gjøre stort mer for å stille opp for ham..Håper det jeg har sagt er nok til at han kommer selv hvis han ønsker det og får det til..

Det føles bare litt vondt å ikke kunne være til hjelp når en jeg bryr meg om har det vondt...

[Tusenfryd]

Klart det er vondt. Og jeg mener ikke at du maser om uvesentlige ting. Men at han kan synes det. For som du sier - han blåser av legen og andre som stiller opp for ham. Dette er tøv og uvesentligheter i hans øyne.

Fortsett å si at du er der hvis han vil det. Han er i sorg fordi han vet han skal miste moren sin. Og han kommer til deg når han er klar. I mellomtiden kommer det til å være veldig vondt for deg å ikke få lov til å hjelpe. men vi mennesker er ulike. Og som jeg skrev tidligere, han kommer nok til å falle sammen når moren hans til slutt dør. Da er du der, og det er godt for han å vite.12

[kine]

Takk for svar Tusefryd.Jeg fikk bedre forståelse av hva du mente i det siste innlegget ditt.

Jeg forstår hva du mener og er enig med deg i det du skriver.

Jeg har nok så stort ønske om å få hjelpe med tanke på at jeg mistet min tante på samme måten for 3 år siden og fordi min mor også hadde kreft da jeg var liten.

Jeg må nok bare innse at vi er veldig ulike og som du sier på slutten :Han vet at jeg er her for ham..Jeg vet han tar endel tabletter også fordi kroppen er på høygir og han verker endel slik at han ikke får sove..Men jeg må vel la ham få takle dette på sin måte..Håper bare at han kommer seg gjennom dette uten å brenne seg totalt ut..

[Venus]

Stol på at han kan ta vare på seg selv. Du støter han FRA deg med alt maset ditt !!!

[kine]

Ser at denne gutten har blitt såret endel ganger og ikke eier tillit til noen.Jeg har vært toldmodig med tanke på at han trenger tid til å involvere seg i ett forhold også.I perioder virker han som om han gjerne vil ha et forhold,men han trekker seg fort unna hvis vi snakker om noe personlig.

Jeg har skrevet et langt brev

og forklart ham at jeg ikke kan bruke masse energi på at han skal få tillit til meg..vet han er glad i meg,men han takler ikke å snakke om følelser og trekker seg vekk i perioder forså å vise interesse igjen.

Andre beskriver ham som umoden og sier at jeg ikke kan klandre meg selv for at han ikke tåler at noen ønsker å stille opp for ham..Jeg trener å få noe tilbake for å gi så mye som jeg gjør.Tror ikke dette er den rette perioden for ham å involvere seg med noen,så jeg holder meg stille å rolig i bakkgrunnen..Ingen meldinger eller telefoner fra meg fremover..Og det er ikke for å være egoist..

Jeg har ikke hørt fra ham siden jeg sendte brevet..Regner ikke med å gjøre det heller...

Har det vondt men det er minst like vondt å aldri forstå hva han tenker og aldri vite hvor jeg har ham..Han må få takle dette med mora selv og han må få gjøre seg ferdig med fortiden sin slik at han kan ta sjangsen på å gi av seg selv uten å være redd.