Gjest Gjest_Usikker_* Skrevet 4. mai 2009 #1 Del Skrevet 4. mai 2009 Skal man gi folk som har såret en en sjanse til? Folk som har gjort en så knust at man har laget seg en haug med grunner til hvor jævlig denne personen er, man blir selv avvisende, kald og slem og utilsnakkelig. Så får en det på avstand og så merker en at dette mennesket aldri har sluttet å elske en. Man åpner opp for å forstå hva som faktisk var realiteter da "såringen" skjedde, masse nytt kommer til lyset, og en ser også at en selv har vært en kjerring fra helvete i oppklarings og forklaringsfasen. Når man så forholder seg til noen som aldri har sluttet å elske en, og man selv har lukket hjertet sitt helt, og det er som is, kanskje litt smeltet is, men forstatt veldig kaldt og lukket. Skal man våge og bli kjent på nytt? Slippe dette mennesket inn på seg igjen? Hvis det ikke går, og følelsene er helt døde, så vil en jo selv være den som sårer. Syns dette er jævlig vanskelig jeg. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest KateW Skrevet 5. mai 2009 #2 Del Skrevet 5. mai 2009 Har du tenkt igjennom hva som er viktigst? At han såret deg, eller at han ikke har glemt deg og fortsatt sier han elsker deg. Var det han gjorde mot deg noe du kan tilgi? Eller vil det i lignende situasjoner alltid dukke opp som et spøkelse fra fortiden? Vil du bruke det mot ham i krangler? Er du glad i HAM? Tror du må tenke og fundere litt på disse tingene, jeg TS... Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest TS, Usikker Skrevet 5. mai 2009 #3 Del Skrevet 5. mai 2009 Takk for svar KateW, denne tråden fikk ikke så mye intereesse, kanskje jeg var uklar i startinnlegg? For å svare på spørsmålene dine. Ja, jeg er glad i ham og jeg har savnet ham. Jeg har samtidig vært veldig sint, og såret og sagt stygge ting om ham. Til meg selv. Gitt ham egenskaper han ikke hadde, dårlige egenskaper. Hvordan han såret meg? Han ble alvorlig syk, og i stedenfor å fortelle meg det, så ble han borte. Han stengte meg helt ute fra livet sitt, han ville ikke såre eller involvere meg. Noe som virkelig virket mot sin hensikt. For jeg trodde jeg hadde blitt dumpet på verst tenkelige måte, stillhet, og visste ikke at han var syk engang. Trekke fram dette i senere krangler? Nei, det er jeg ikke typen til. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Gjest Skrevet 5. mai 2009 #4 Del Skrevet 5. mai 2009 Ja, du må gi det en sjanse! Du er heldig som har en å elske. Ikke alle som har det. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Gjest_Usikker_* Skrevet 5. mai 2009 #5 Del Skrevet 5. mai 2009 Takk gjest! Jeg vet det egentlig, men jeg er jo redd også for at han skal forlate meg en gang til, og ikke stole på at han kan dele med meg når vonde ting skjer. Det kjennes som noe som må ta tid. Det er nærmere to år siden han forlot meg. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Gjest_Usikker_* Skrevet 2. juni 2009 #6 Del Skrevet 2. juni 2009 Til dere to som leste og kommenterte i tråden. Oppdatering... Det ble ikke mulig å gi ham en sjanse til. Det var bare tomme ord og ditto løfter, har jeg sett nå. Etter en stormende jeg elsker deg, du er kvinnen i mitt liv, gi meg en sjanse til, så har han vært helt taus i over to uker, og det gidder jeg rett og slett ikke å ha i livet mitt. Det blir for ustabilt. Jeg har ryddet opp fra min side, bedt ham om tilgivelse for mindre hyggelige ting ejg har sagt, men utover det ser jeg at dette ikke ahr noen framtid eller annet. Men godt å få ryddet opp det jeg sa og gjorde som var mindre fint. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Gjest Skrevet 2. juni 2009 #7 Del Skrevet 2. juni 2009 Til dere to som leste og kommenterte i tråden. Oppdatering... Det ble ikke mulig å gi ham en sjanse til. Det var bare tomme ord og ditto løfter, har jeg sett nå. Etter en stormende jeg elsker deg, du er kvinnen i mitt liv, gi meg en sjanse til, så har han vært helt taus i over to uker, og det gidder jeg rett og slett ikke å ha i livet mitt. Det blir for ustabilt. Jeg har ryddet opp fra min side, bedt ham om tilgivelse for mindre hyggelige ting ejg har sagt, men utover det ser jeg at dette ikke ahr noen framtid eller annet. Men godt å få ryddet opp det jeg sa og gjorde som var mindre fint. Bra for deg. Vært ute for noe av det samme selv og kom frem til det samme som deg. Det ble bare for ustabilt. Jeg tviler ikke på at han mener av hele sitt hjerte at han vil ha meg tilbake og tilbringe resten av livet sitt med meg, det er ikke tomme ord men noe han virkelig tror på. Men jeg har hørt det før, og sett han skifte mening før. Altfor usikkert, noen menn bare vingler hele livet. Og jeg har gått skikkelig inn for å skape avstand og nesten hate han, det skal litt til å skifte det og bygge opp tillit og respekt igjen. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå