Hvilken innstilling har du til forholdet?

[Gjest Kråkaa]

Spørsmålet er spesielt rettet mot dere som er i ett ganske ferskt forhold, og hvor forelskelsen blomstrer som man så fint kaller det..

Ligger du om kvelden før du skal sove å ser for deg huset,barna og hvetebrødsdagene?

Tenker du at; Åhh,så fint vi har det nå! Dette kan ta slutt når som helst så jeg bare må nyte hvert sek?

Eller tenker du at Jaja,alle forhold ender før eller senere. Dette er nok ikke det siste forholdet jeg er i.

[breathless*]

Det spørs veldig. Som regel føler jeg at kjæresten min er den eneste jeg kan forestille meg å være sammen med, alltid sånn når vi er sammen! Jeg er så forelska!

Men likevel er det tider jeg jeg føler det er litt håpløst. Jeg vet ikke helt hva jeg vil alltid jeg..

[Anglofil]

Vi har vært sammen i straks ni måneder, og ja, jeg ser for meg framtiden med han. Vi er allerede forlovet, bryllup er bestemt, og vi snakker ofte om framtiden med hus, barn osv. Har ikke følt lignende for noen tidligere, og føler meg ikke "blind av forelskelse". Dette er en person jeg elsker, som jeg har kjent i mange år allerede.

Mvh Yvonne

Endret 4. mai 2009 av Yvonne

[leirbål]

Jeg ble veldig fort trygg på ham, og forholdet vårt. Så jeg har egentlig ikke vært redd for å miste ham.

Jeg har egentlig aldri vært i tvil om at jeg vil være sammen med ham resten av livet heller.

Drømmen om hus, barn og hvetebrødsdager kom også veldig fort, men heldigvis hos begge.

Så vi er veldig heldige.

Enn du da kråkaa, er du i et fint forhold for tiden?

[Mary Philbin]

Jeg tenker på så fint vi har det nå og så fint vi kommer til å ha det framover. Jeg tenker på det som at det vil vare.

[Gjest Kråkaa]

Enn du da kråkaa, er du i et fint forhold for tiden?

Ja,jeg er i et veldig bra forhold men jeg trudde ikke det skulle være så skremmende.

Nå lar jeg det stå til så får jeg bare føle meg dum den dagen det eventuelt tar slutt.

Jeg har aldri før vært så forelsket. Jeg har aldri før følt meg så elsket. Jeg har aldri før følt meg så trygg på partneren min. Jeg ante ikke at et forhold med noen kunne være så sterkt!

Og derfor er jeg livredd for å miste det. Livredd for å gi for mye, for da blir fallhøyden desto større. Tør jeg drømme om huset? Tør jeg å drømme om barnet? I tankene,litt, men jeg kliper meg selv og sier strengt; Kråkaa, slutt! Ingenting varer vel evig...?

Føler meg helt paranoid av disse tankene. Akkurat som om jeg ikke klarer helt å bestemme meg for hvordan innstilling jeg skal ha til forholdet.

Puuuh..dagens utblåsning

[leirbål]

Ja,jeg er i et veldig bra forhold men jeg trudde ikke det skulle være så skremmende.

Nå lar jeg det stå til så får jeg bare føle meg dum den dagen det eventuelt tar slutt.

Jeg har aldri før vært så forelsket. Jeg har aldri før følt meg så elsket. Jeg har aldri før følt meg så trygg på partneren min. Jeg ante ikke at et forhold med noen kunne være så sterkt!

Og derfor er jeg livredd for å miste det. Livredd for å gi for mye, for da blir fallhøyden desto større. Tør jeg drømme om huset? Tør jeg å drømme om barnet? I tankene,litt, men jeg kliper meg selv og sier strengt; Kråkaa, slutt! Ingenting varer vel evig...?

Føler meg helt paranoid av disse tankene. Akkurat som om jeg ikke klarer helt å bestemme meg for hvordan innstilling jeg skal ha til forholdet.

Puuuh..dagens utblåsning

Jeg ville ha hoppet i det med begge bena. Da er det lettere å nyte det vidunderlige du har, og sikkert kommer til å fortsette å ha.

Bestevenninden min er nå veldig lykkelig gift på 16. året. Et annet vennepar skal feire 25 års bryllupsdag i sommer. Tipper dere blir som dem.

Så drøm om hus med stakittgjerde og nydelige barn og alt det som hører med.

For som du skriver: Du har aldri følt deg så trygg og elsket.

Nyt det, og satse alt. Lykke til.

[sleazejenta]

Da jeg nettopp hadde blitt sammen med kjæresten min, så var jeg paranoid...jeg tenkte at "dette varer nok en mnd, toppen to", var redd for å ha sex med han fordi jeg trodde han kom til å dumpe meg like etter...Selvfølgelig hadde det ikke noe med han å gjøre, det var mer at jeg tenkte at lange forhold, det har ikke jeg nok flaks til å klare... for jeg hadde blitt såret så sinnsykt mange ganger før, og hadde igrunn gitt opp det der med kjærlighet og sånn like før jeg møtte han (ting kommer når man minst venter det;))...

tok jo selvfølgelig feil, og nå, halvannet år senere er jeg sikker på at dette er det riktige for meg, at jeg og han hører sammen og kommer til å vare lenge...

vi har selvsagt hatt våre ups and downs, bl.a noe utroskapstilfeller, krangler og uenigheter, men jeg tror det har vært med på å styrke forholdet. Han er den som får meg til å slappe av, nesten den eneste jeg klarer å være 100% meg selv med, og den jeg nå ser for meg å kunne dele resten av livet mitt med...

Så ja, jeg har en veldig positiv innstilling:)

[Gjest Gjest]

Spørsmålet er spesielt rettet mot dere som er i ett ganske ferskt forhold, og hvor forelskelsen blomstrer som man så fint kaller det..

Ligger du om kvelden før du skal sove å ser for deg huset,barna og hvetebrødsdagene?

Tenker du at; Åhh,så fint vi har det nå! Dette kan ta slutt når som helst så jeg bare må nyte hvert sek?

Eller tenker du at Jaja,alle forhold ender før eller senere. Dette er nok ikke det siste forholdet jeg er i.

Det heter "hva slags" innstiling...

Min er: vi skal begge vinne mer på å være sammen i forholdet enn om vi var alene hver for oss. Begge skal utvikle seg. Det er en innstilling.

[Rexina]

Veldig ferskt forhold for min del, og første gang jeg har følt meg 100% trygg. Før hadde jeg alltid panikk og tenkte: "Jeg gir det en uke." Men denne gangen føler jeg at vi har så mye å tilføre hverandre og tror vi kan lære så mye og støtte hverandre og ha det godt med hverandre en god stund framover:) Selvfølgelig tenker jeg at jeg vil nyte alt og ta alt inn, men det er fordi dette er nytt for meg, og ikke fordi jeg er redd for å miste det som er:)