Sliten nå

[Gjest Gjest_Maya_*]

Både jeg og samboeren har bekymringer knyttet til jobb og økonomi hver for oss. Vi deler bekymringene med hverandre, men jeg føler at alt bare blir tyngre egentlig. Jeg har på en måte nok med mitt, jeg klarer ikke ta innover meg hans problemer. Eller, problemet er kanskje at jeg tar det FOR mye innover meg, sånn at jeg får dobbelt opp å gruble på. Det virker litt som om det blir sånn for han også når jeg forteller om mine bekymringer.

Det er ikke sånn at vi sitter og prater om disse tingene dagen lang. Vi er positive og blide til hverdags. Men jeg blir så nedfor når vi snakker om disse vanskelige tingene. Vi har hatt et herlig samliv på det personlige plan, men alle de fire årene vi har bodd sammen har vært turbulente når det kommer til jobb og økonomi. (Jeg har delvis vært under utdanning og hatt en ustabil jobbsituasjon etterpå, han har byttet jobb og fått en usaklig oppsigelse, mistrives der han er nå + + )

Vi har hele tiden tenkt at "om 6-12 måneder så ser det mye lysere ut, da er vi på fote igjen". Men så har det dukket opp stadig nye problemer. Vi begynner å bli utslitt og motløse begge to nå.

Jeg har mest lyst å flytte fra byen vi bor i nå, for det er dyrt her (vi leier, kan glemme å kjøpe) og vanskelig å få varig jobb for oss begge. Men så har han barn her, så vi kan ikke flytte. Istedet blir vi sittende i denne smørja... Bor så billig vi kan og lever så knagert vi kan. Og nå vet vi ikke om han har jobb etter sommeren.

Det har gått så langt nå at jeg har begynt å drømme om å vinne i Lotto, som om det skulle være eneste vei ut av dette.

Jeg vet ikke hva jeg spør om her. Trengte bare å få ut litt frustrasjon.

[golda]

Du vet ordtaket: "Når krybben er tom bites hestene" og jeg tror grunnen til at ordtak vokser frem er at det er så mye "riktig" i dem.

Det er ikke lett å slite med økonomi. Man er jo så truet når det er mangel på jevn tilgang av penger. Tenk om husleien ikke kan betales - tenk om strømmen o.s.v.

Tilgang på jobb...

Tja, er det ikke litt sånn i dag? Vi skal styrke vår konkurranseevne, vi skal presses til siste dråpe, vi skal gi alt til samfunnet og rettigheter er det så som så med.

Trist.

Men, hva gjør man da på hjemmeplan?

Han har barn i byen - men, betyr det at han er så knyttet til byen at han ikke kan flytte?

Det hender da at det er distanse mellom foreldre og barn og at dette fungerer.

Hvor langt vil du flytte?

Dere bor billig, dere lever billig - det virker da som dere har skåret ned på det dere kan skjære ned på.

Det er vel greit om dere setter dere ned og forsøker å finne en løsning.

Lotto er en ting, men det er ikke lett å vinne :-)

Skulle ønske du vant.

Lykke til, i alle fall.

[Gjest ts]

Du vet ordtaket: "Når krybben er tom bites hestene" og jeg tror grunnen til at ordtak vokser frem er at det er så mye "riktig" i dem.

Det er ikke lett å slite med økonomi. Man er jo så truet når det er mangel på jevn tilgang av penger. Tenk om husleien ikke kan betales - tenk om strømmen o.s.v.

Tilgang på jobb...

Tja, er det ikke litt sånn i dag? Vi skal styrke vår konkurranseevne, vi skal presses til siste dråpe, vi skal gi alt til samfunnet og rettigheter er det så som så med.

Trist.

Men, hva gjør man da på hjemmeplan?

Han har barn i byen - men, betyr det at han er så knyttet til byen at han ikke kan flytte?

Det hender da at det er distanse mellom foreldre og barn og at dette fungerer.

Hvor langt vil du flytte?

Dere bor billig, dere lever billig - det virker da som dere har skåret ned på det dere kan skjære ned på.

Det er vel greit om dere setter dere ned og forsøker å finne en løsning.

Lotto er en ting, men det er ikke lett å vinne :-)

Skulle ønske du vant.

Lykke til, i alle fall.

Takk for fint svar

Vi kunne kanskje tenkt oss å flytte et sted som er ca. halvtime med fly unna her vi bor nå. Da kunne vi bodd mye billigere (vi leier det billigste vi kan pr i dag, finnes ikke rimeligere alternativ. Vi har trålet markedet. Men likevel, det er generelt dyrt her vi bor). Og vi kunne fått tryggere jobber. Vi vet at arbeidsmarkedet ser bedre ut der for oss begge enn her vi er nå. Men vi vil ikke flytte fra barna hans. Det vil ta ca. 7 timer å kjøre bil, en halv time med fly. Vi er redd han vil miste kontakten med barna om vi flytter. Det ville vært veldig trist for han og kjempenegativt for barna.

Vi har nok en gang håp om at ting vil bedre seg. Fra juli ser det ut som at vi skal klare oss bedre. Hvis han fortsatt har jobb... Men vi tør liksom ikke helt å slappe av og tro på lysere tider lenger, siden vi har bommet sånn på våre antakelser tidligere. Jeg tror egentlig ikke at han skal miste jobben, men det er en viss fare for det. Og da jeg fikk vite det så raste verden litt, igjen...

Jeg har hatt en depresjon som jeg ble frisk fra for ca. et år siden. Men selv om jeg er frisk så kjenner jeg at det er så veldig lite som skal til før jeg blir helt nedtrykt av dårlige nyheter. Sjelefreden min er ganske skjør for tida.

[golda]

Sju timer med bil, det er et stykke - men, en halvtime med fly, det er som en forstads-T-bane i Oslo. :-)

Skjønt, prisen er ikke helt den samme.

Jeg forstår at frykten for å miste kontakten med barna er tilstede og ære være dere for at dere tenker på dette. (Mange ser ut til å glemme at barna er en viktig faktor)

Men, dere bor sikkert trangt/ubekvemt og det blir vel ikke mer komfortabelt når hans barn er på besøk. Eller?

Dette at du merker lett en tung sinnsstemning er ikke et godt tegn.

Innerst inne vet du jo at du ofrer en del for å få ha denne samboeren. Du kunne jo ha flyttet, du kunne jo hatt et annet liv osv.

Jeg har ikke barn selv, men jeg antar jeg ville ha tenkt på at jeg ofret noe.... for andres barn.

Kanskje føler du at du ikke får takk nok for din innsats. Jeg vet ikke. Men, dette går utover sjelefreden din og DET er ikke bra.

Hva om du fikk noen å prate med? Jeg tenker ikke da på psykolog, men på noe du kunne lette hjertet til over en kopp kaffe eller en kopp te.

Her på KG finner du ufattelig mange hjelpsomme og kloke sjeler, men best er det å ha noe fysisk tilstede. Ikke sant? :-)

Jeg håper det løser seg for dere.

x 1000 :-)