uførtrygda/ jobber svart

[Gjest Kåre68]

Hva mener dere om uførtrygda/ jobber svart,

jeg mener er en trygda så er en trygda også har en lov å tjene 1G, så hvorfor vil dem jobbe svart, når dem kan tjene på ærlig vis,

hva er deres mening om dette?

[golda]

Jeg ville sagt fra til svartarbeideren at jeg ikke likte dette.

Samtidig vet jeg det er mange på u-trygde som sliter med økonomien og presser seg selv til å jobbe litt av og til.

Vanskelig å mene noe bastant da.

[Gjest Gjest]

Ingen burde jobbe svart, enten de er uføre eller ikke.

For øvrig har jeg større forståelse for en ufør som jobber svart enn for en frisk. Uføretrygd er vanskelig å leve av, så de kan trenge ekstra penger. Finner de da en enkel måte å tjene penger på som ikke går på tvers av sykdommen så skjønner jeg godt at de tar sjansen. Det er ikke bra, men forståelig.

[Gjest Gjest_gjest_*]

vist de er så friske at de vil prøve å jobbe litt, synest jeg de skal gjør det på lovelig måte

[Gjest Gjest]

vist de er så friske at de vil prøve å jobbe litt, synest jeg de skal gjør det på lovelig måte

Og der kom den sedvanlige naive "det er jo bare å jobbe da". Uvitenheten lyser lang vei.

Er du klar over hvor vanskelig det er å få en jobb når man sliter med en kronisk sykdom? Det er mange uføretrygdede her i landet som både KAN og VIL jobbe, men det finnes ikke jobber for dem. Ingen vil ansette syke mennesker. Man skal være supermennesker som aldri er borte fra jobb og som aldri trenger spesielle tilrettelegginger. De få som får seg jobb til tross for en kronisk lidelse er råheldige.

Selv var jeg på nippet til å havne på uføretrygd, ufrivillig. Fordi det ikke fantes jobber for meg. Jeg kunne fint jobbe iblant, men jeg klarte ikke å gjøre den innsatsen som ble krevd i en vanlig jobb. Heldigvis klarte legene omsider å finne ut hva som feilte meg (var syk i årevis) sånn at jeg kunne bli frisk. Ellers hadde jeg antakelig vært en frustrert uføretrygdet i dag.

[ciba]

Jeg synest heller ikke at en skal jobbe svart, selv om det er vanskelig å få en vikar jobb heller noe,

en mister jo trygda si om en blir tatt, å tror det er veldig vanskelig å få den tilbake igjen,

[Gjest Marlo]

Liker det jo egentlig ikke for det er tross alt ulovlig, men jeg kan forstå det veldig godt.

Det er ikke alltid lett å få pengene til å strekke til når man er uföretrygdet.

Jeg skal väre helt ärlig å si at dersom jeg hadde fått mulighet til å ta en jobb svart, som ikke gikk utover helsa mi - ja da hadde jeg nok gjort det jeg også.

For de pengene jeg får i dag strekker så vidt til bare husleia.

Heldigvis trenger jeg ikke å gå så langt, da jeg har en samboer med god inntekt, men hadde jeg bodd aleine så hadde jeg aldri i verden klart meg.

[Harlekin]

Jeg synes faktisk at det er forståelig, av grunner som allerede er nevnt.

Endret 4. mai 2009 av Harlekin

[babord]

Jeg synes at det er enda verre for en som er uføretrygdet å jobbe svart. Det er galt for alle, men desto mer penger en mottar fra staten, desto mer takknemlig bør en være, og bidra til fellesskapet med det en kan, og må etter loven.

[Gjest Gjest]

Jeg synes at det er enda verre for en som er uføretrygdet å jobbe svart. Det er galt for alle, men desto mer penger en mottar fra staten, desto mer takknemlig bør en være, og bidra til fellesskapet med det en kan, og må etter loven.

Takknemlig???? Hvorfor skal man være takknemlig for uføretrygd????

Jeg har betalt enorme beløp i skatt etter at jeg ble 18. Mine foreldre har betalt uhorvelig mye mer i skatt. Og hvorfor? Jo, for at vi skal ha et velferdssamfunn der vi får hjelp når vi trenger det. Jeg er ikke ufør, men om jeg hadde vært det så hadde jeg ikke vært takknemlig!

Hadde vi bodd i et land der man ikke trengte å betale skatt så hadde man hatt grunn til å være takknemlig for hjelpen man får. Men i et land som Norge så har vi selv betalt "forsikring" (skatt) for å kunne få hjelp når man trenger det.

[Harlekin]

Takknemlig???? Hvorfor skal man være takknemlig for uføretrygd????

Jeg har betalt enorme beløp i skatt etter at jeg ble 18. Mine foreldre har betalt uhorvelig mye mer i skatt. Og hvorfor? Jo, for at vi skal ha et velferdssamfunn der vi får hjelp når vi trenger det. Jeg er ikke ufør, men om jeg hadde vært det så hadde jeg ikke vært takknemlig!

Hadde vi bodd i et land der man ikke trengte å betale skatt så hadde man hatt grunn til å være takknemlig for hjelpen man får. Men i et land som Norge så har vi selv betalt "forsikring" (skatt) for å kunne få hjelp når man trenger det.

Jeg er forsåvidt enig i denne. En av grunnene til at vi betaler alle mulige slags skatter og avgifter er nettopp for at staten skal ta vare på oss når vi ikke lenger kan det selv.

[babord]

Det er derfor vi gidder å betale skatt ja. Jeg betaler min skatt med glede, nettopp fordi folk kan få hjelp når de trenger det på grunn av skatten.

Men selv om jeg betaler inn skatt hele livet så er mine penger alene ikke nok til de pengene en uføretrygdet får. En bruker av andre sine skattepenger, og de får kanskje ingenting tilbake. (I tillegg til de tingene vi alle får, skole, veier, sykehus osv.) Derfor bør en være takknemling, og ikke prøve å svindle det systemet som en selv drar mer nytte av enn de fleste andre. Uføretrygdede er jo heldige for at alle andre ikke jobber svart, slik at det er penger å ta fra statskassa!

[Nigo-san]

Er dette egentlig noe å være i tvil om? :klø:

Hvis du får penger for ikke å ha arbeidsevne, og allikevel har arbeidsevne, og bruker den til å tjene penger som du ikke skatter av en gang... så lyser det egoisme lang vei for min del.

Jeg leste en gang at 3/4 av Norges befolkning tar mer ut av felleskassen enn de betaler inn. De resterende 1/4 er med på å finansiere gildet. Den gjeste som påpekte at både h*n og foreldrene hadde betalt "enorme summer" i skatt, må også trekke fra foreldrenes fremtidige pensjon og sykehusopphold. Sin egen skolegang, gratis helsetilbud, gratis tannlegetilbud og barnetrygd. Er summene like enorme da?

For ordens skyld: Jeg er helt for både uføretrygd, overgangsstønad, gratis skolegang, pensjon, gratis sykehus og i det hele og fulle et gratis velferdssystem. Men at man da undergraver det ved å være "ufør" og allikevel jobbe, eller være "alenemor" med stønad og likevel være samboer, er for meg fullstendig på trynet.

[Gjest Gjeste Blondie65]

Uansett hvem det er som jobber svart, de gjør det vel fordi de mener at å yte til fellesskapet ikke er for dem, eller at de tjener for lite? Hvorfor er det "mer forståelig" at en uføretrygdet gjør det enn en håndverker i full jobb?

Jeg synes svart arbeid er en uting. Samtidig forstår jeg problemet en del med kroniske lidelser har når de ikke klarer å finne arbeid som er tilrettelagt for deres "på og av" arbeidsevne. Det er kanskje her innsatsen må settes inn ved å støtte både arbeidsgivere og arbeidstakere slik at det blir mulig for flere å arbeide og komme vekk fra hel eller delvis uføretrygd.

[Gjest Gjest]

Denne tråden minner meg om en samtale (eller krangel) jeg overhørte på tannlegevakten for ett års tid siden.

Der satt det en eldre mann som hadde mistet en tann i gebisset sitt.

Den eldre mannen spurte alle andre hvor dyrt vi trodde det ville bli å reparere gebisset, og da han fikk høre at det minst ville koste 500 kroner var han ikke så sikker på at han ville få reparert gebisset den dagen, for det var alt for dyrt for ham ja… og egentlig kunne han få det reparert gratis på tannklinikken neste dag, for han var jo en stakkars minstepensjonist.

Synd og skam var det at han som hadde jobbet hele sitt voksne liv skulle få så lite å leve for (minstepensjonen), og måtte betale så mye for så lite (få festet tannen på gebisset).

Og så la han ut om hvor dyrt alt var, og hvor dårlig alt var i Norge… han la ut i det vide og brede, og til slutt kom han fram med at han aldri hadde betalt skatt, og det hadde ingen av kameratene hans heller!

De hadde jobbet i alle år, ikke med en slik pinglejobb på et kontor eller noe sånt nei… de hadde jobbet i ”skauen” med ved og tømmerhogst.

Han fortsatte med tiraden sin i det vide og brede, om hvor glad han var for at han ikke hadde sløst bort pengene sine på staten, når han så hvor lite han fikk tilbake. (nei, jeg ser heller ikke den logikken)

Da eksploderte kvinnen ved siden av meg: ”du vil ikke bidra til fellesskapet, men bare nyte godene av det andre har bidratt med når det passer deg?

Du klager over alt som er galt, men du glemmer å tenke på at du aldri har bidratt med noe selv. Det er vi som sitter her i dag, og som hører på klagene dine, som har betalt for det gebisset du har ødelagt, det er vi som betaler for minstepensjonen din.

Du er en forbanna stor egoist som som klager over at du selv ikke får nok av andre når du aldri har gitt noe selv.”

Og det er det jeg mener om det å jobbe svart…

De som jobber svart synes det er greit å bryte en regel eller tre når det passer dem, men den dagen de selv trenger å få noe tilbake, den dagen er de veldig nøye med at alle reglene blir fulgt, og at de får det de har krav på, og helst enda mere til...

[babord]

Jepp..ska ha, ska ha, ska ha..

[Gjest Gjest]

Den gjeste som påpekte at både h*n og foreldrene hadde betalt "enorme summer" i skatt, må også trekke fra foreldrenes fremtidige pensjon og sykehusopphold. Sin egen skolegang, gratis helsetilbud, gratis tannlegetilbud og barnetrygd. Er summene like enorme da?

Det var meg som sa det der. Og ja, summene er fortsatt enorme. (Du vet ikke hva mine foreldre har betalt i skatt)

Mine foreldre rakk aldri å få utbetalt pensjon før de døde. Ingen av dem gikk hyppig til lege, for å ta noen eksempler.

Som sagt er jeg ikke ufør selv, så jeg driver faktisk og "betaler for gildet" som du skrev. Og sånn skal det jo faktisk være! Jeg er med på å betale pensjonen til de som er pensjonister i dag, men ingen vet om jeg noensinne blir gammel nok til å motta pensjon selv. Jeg kan bli påkjørt og drept i morgen, uten å rekke å "få tilbake" noe av det jeg har betalt i skatt. Og det er helt greit! Ellers hadde vi vel bare kunnet kutte hele skattesystemet og la alle klare seg selv.

Selvsagt skal man ikke snylte og svindle. Men jeg har større forståelse for uføre som jobber svart enn friske som jobber svart. Fordi uføre har svært lite penger å leve for og da er fristelsen stor når det dukker opp mulighet for raske penger.

Og den evige diskusjonen om at "er man ufør så skal man ikke være istand til å jobbe": Det er ikke så enkelt! Mange uføre kan jobbe litt, men de er ikke istand til å ha en fast jobb. Hvis formen svinger mye så finnes det ikke noe arbeidssted som er villig til å ansette en person som kanskje er borte en måneds tid, for så å dukke opp på jobb igjen en uke, og så bli borte i tre uker. Sånn kan ingen arbeidsgiver ha det. (I allefall er det ekstremt få arbeidsplasser av den sorten, det er ikke en jobb man bare kan gå ut og skaffe seg) Derfor skjønner jeg godt at uføre heller kan ha tilfeldige jobber som de tar når de er i en god periode og helsa tillater en å jobbe. Er man 100% ufør har man også lov til å tjene inntil 1G pr år, det vil si cirka 70.000 i året.

Jeg synes ikke det er greit at uføre jobber svart, men jeg forstår dem likevel. Akkurat som jeg ikke synes det er greit at noen stjeler fra butikken, men jeg kan forstå det dersom det er snakk om en enslig forelder som har tre barn å mette og ikke nok penger.

[Gjest Gjest]

Uansett hvem det er som jobber svart, de gjør det vel fordi de mener at å yte til fellesskapet ikke er for dem, eller at de tjener for lite? Hvorfor er det "mer forståelig" at en uføretrygdet gjør det enn en håndverker i full jobb?

Det er mer forståelig fordi en uføretrygdet ofte ikke har nok penger til å få hjulene til å gå rundt hver måned, selv om de bor så billig de kan og spinker og sparer så godt de kan. Mange uføre lever i fattigdom, og da er det forståelig at de kan velge lettvinte løsninger for å få det bedre. En håndverker i full jobb vil ha en helt annen inntekt enn en uføretrygdet.

Jeg synes svart arbeid er en uting. Samtidig forstår jeg problemet en del med kroniske lidelser har når de ikke klarer å finne arbeid som er tilrettelagt for deres "på og av" arbeidsevne. Det er kanskje her innsatsen må settes inn ved å støtte både arbeidsgivere og arbeidstakere slik at det blir mulig for flere å arbeide og komme vekk fra hel eller delvis uføretrygd.

Her er jeg helt enig med deg. Det er mange uføre i dag som gjerne skulle hatt en jobb. Mange føler det nedverdigende å sitte hjemme uten å kunne gjøre nytte for samfunnet. Men så finnes det ikke jobber for disse. Jeg har hørt at nå kan arbeidsgivere be jobbsøkere skrive under på at de er friske før de får jobben. Altså blir stadig flere kronikere presset ut av arbeidslivet ufrivillig. Og i tillegg må de høre på folk som klager over de late trygdede...

[Gjest Gjest]

Og det er det jeg mener om det å jobbe svart…

De som jobber svart synes det er greit å bryte en regel eller tre når det passer dem, men den dagen de selv trenger å få noe tilbake, den dagen er de veldig nøye med at alle reglene blir fulgt, og at de får det de har krav på, og helst enda mere til...

Jeg er enig med deg når det gjelder folk som har en inntekt de kan leve av. Men det blir for enkelt å se det i svart-hvitt.

Tenk deg at du har 7000 kroner utbetalt hver måned. For disse pengene skal du betale husleie, strøm, mat, klær, toalettartikler, forsikring, tv-lisens osv.

Det kan funke når du er ung og bor på hybel i noen år. Men tenk å leve sånn hele livet, fordi du ikke er istand til å ha en "skikkelig" jobb. Ville du da sagt konsekvent nei til muligheten for å tjene en ekstra tusenlapp i måneden ved å f.eks. passe barna til vennene dine eller hjelpe noen med å sy om klær eller lignende?

Jeg ville i allefall ikke takket nei.

[Chakoya]

Jeg tror at om veldferden blandt mange i dag ikke hadde vært så god som den har blitt hadde mindre folk blitt fristet til å jobbe svart.

Det vil nok alltid være noen som ønsker mer enn naboen, skolekameraten osv.

Men hadde det vært økt fokus i dag på at man ikke skal ha alt osv tror jeg ikke mange hadde vært så fristet til svartarbeid.

Jeg kan forstå enkelte som er uføretrygdede hvorfor de føler de ''må'' jobbe svart av ulike grunner.

Det kan nok hende det er noenlunde varierende utbetalinger hos folk som er uføretrygdede med og uten barn og at i noen familier kan det være vanskelig å få stilt opp nok føler voksne for sine barn når man ser forskjellen på uføretrygdet familie og en familie som kanskje har god økonomi og som har valget å kunne styre den bra ut i fra pengene de får.

Det er litt verre med dem som får lite og ikke helt kan styre den fritt.

Dem må nok er regne på utgiftene og at kroner går dit og dit i noen tilfeller, men ikke alle.

Jeg for min del synes ikke alltid svartarbeid er negativt. Det kommer veldig an på omstendighetene rundt det.

Jeg har ikke vært uføretrygdet, men har vært så langt nede som på sosialen.

Da fikk jeg utbetalt 4500 kr i mnden som jeg skulle betale maten for 1 mnd, fritidsaktiviteter, lege, buss/transport, kosmetikk, helseprodukter, klær osv.

Husleien fikk jeg også dekket på 4500 kr inkludert strøm.

Men livsopphold budsjettet var på 4500 kr. Det synes jeg ikke var særlig mye.

Med venner på andre kanten av landet var det ALDRI mulig for meg å besøke disse, ei heller familie som bare bodde 3 timer unna.

Alle var nødt til å punge ut penger for at jeg skulle få besøkt dem, eller de måtte alltid komme til meg. Heldigvis hadde jeg gode venner som gjorde nettop dette for meg i den vanskelige perioden der hvor det alltid var 0 kroner igjen. Men jeg jobbet ikke svart av den grunn. Men jeg kan forstå folk som gjør det.

Endret 6. mai 2009 av Chakoya