Leve sammen med en som har ADHD

[golda]

Jeg sitter her og grubler på hvordan det er å ha en ektefelle/sambo/kjæreste med ADHD?

Blir det kaos med økonomien? Er det vanskelig å ha avtaler som går på disiplin og tid?

Er det vanskelig med temperamentet?

Jeg har lest om barn med ADHD og lurer på hvordan dette "funker" når man er voksen?

Hvis man er sammen med en med ADHD, blir man redd for å få barn? I tilfelle barna arver ADHD'en?

Hvordan er det for en "frisk" å leve med både barn og partner med ADHD?

Ja, nå skjønner dere hva jeg spør om.

Kan noen fortelle om sine erfaringer?

[Chakoya]

Kjære ts!

Lever i en familie hvor begge har adhd.

Samboer og sønn.

Sønn bruker medisin og samboer bruker ingenting.

Jeg ser det er noen ganger vanskelig og forholde seg til tid for dem begge.

Må ofte minne dem på enkelte ting.

Disiplinen kommer det veldig mye an på hvordan personen takler dette med adhd.

Noen kan være kjempe flinke på dette og andre kan kanskje ikke være så flinke.

Det samme tror jeg også gjelder for tid.

Økonomien er veldig bra her. Og samboer har lært litt av meg, å handle på tilbud osv. Selv om han har god nok råd til å ikke handle på salg og.

Temperamanget kan nok bli en prøvelse hos oss. Min samboer blir fort irritert og sliten. Og jeg har nok havnet litt på den spiralen etter jeg ble med i denne familien av alt arbeidet man må legge seg i. Men foreløpig så går det greit. Vi prøver og finne metoder og bli enige om hvor grensene går. Og hvordan vi er mot hverandre når vi merker at energinivå stiger.

Jeg er med på kurs for å forstå hva ADHD går ut på og får kjempe masse oppdragelselstips av barn med adhd der. Har ikke gått på kurs for hvordan det er med partner å ha adhd.

Det er til tider mange ganger frustrasjon inni bildet. Og til tider går det kjempe bra!

Rutiner er ekstremt viktig her i huset. Det er det generlt for mennesker med ADHD.

Samtidig vil jeg si at folk med adhd kan være ressurssterke personer og at man må se forbi adhd'en. De har mange gode sider som jeg elsker ved disse personene.

Jeg kan innrømme at jeg er redd for hvordan det er å få barn. Hadde herlige tanker om dette i første omgang. Men kan godt hende det blir annerledes når barnet blir dens eget. Jeg håper dessuten på at om jeg skulle ha barn med samboer at det også ikke får adhd. For jeg vet strengt tatt ikke om jeg har kapasitet til å ha fler barn med adhd rundt meg før jeg mister meg selv og mister evnen til å kunne bli en god omsorgsperson.

Med et friskt barn skulle jeg nok ha greid det, men med enda en med adhd er jeg usikker rett og slett.

Jeg tror man er nødt til å bare se det an med gjengen jeg om man skal involvere seg. Det er ikke alle familier med adhd som greier det like bra. Men her i huset vil jeg si at vi greier det veldig bra sammen alle sammen. Selv om jeg noen ganger har følt meg utbrent. Men det har nok vært fordi rollefordelingen har vært skjev og jeg ikke har følt meg respektert bestandig og blitt satt pris på. Det er viktig for meg da jeg ikke er biologisk mor til barnet.

Men alt i alt greier vi oss veldig fint.

[golda]

Er det noen grunn til at samboeren din ikke bruker medisiner?

[Chakoya]

Jeg tror det er fordi han føler han klarer seg fint uten og fordi at medisiner inneholder visse ting han har hatt problemer med å holde seg borte ifra før.

Som for eksempel narkotiske stoffer.

Jeg ønsker meg mye heller en samboer som ikke går på medisiner fremfor en ustabil rusperson som misbruker stoffene.

Han er heldigvis rusfri den dag i dag!

Men det er forskjell på å lese om barn med adhd og erfare dem. P.g.a det er så mange forskjelligheter fra barn til barn innenfor adhd'en.

Det er også store forskjeller mellom gutter og jenter som har adhd osv.

Noen kan ha en sterk adhd diagnose, og andre kan ha en mildere variasjon av adhd'en.

Adhd i seg selv er ikke nok til å vite hvordan et menneske har problemer i hverdagen som følge av adhd'en.

Men det kan nok hende du var klar over.

Endret 4. mai 2009 av Chakoya

[golda]

Okay, jeg skjønner.

Jeg leste et sted at en del med ADHD bedriver "selvmedisinering" og det kan umulig være bra.

Så fint at din samboer holder seg unna uheldige stoffer.

:-)

[golda]

Jeg tror

Men det er forskjell på å lese om barn med adhd og erfare dem. P.g.a det er så mange forskjelligheter fra barn til barn innenfor adhd'en.

Det er også store forskjeller mellom gutter og jenter som har adhd osv.

Noen kan ha en sterk adhd diagnose, og andre kan ha en mildere variasjon av adhd'en.

Adhd i seg selv er ikke nok til å vite hvordan et menneske har problemer i hverdagen som følge av adhd'en.

Men det kan nok hende du var klar over.

Jeg har lest en del om emnet, men jeg synes det er mye motsigelser ute på markedet.

Noen sier ADHD er noe man vokser av seg - noen sier man ikke gjør det. Og SÅ mye mer videre.

På biblioteket fantes det ikke en bok om voksne med ADHD, så jeg fikk ingen hjelp der.

Jeg hører mye om ADHD og jeg har to ansatte med ADHD (damer) Jeg forsøker bare å forstå denne "lidelsen" og fant ut at jeg kunne få litt hjelp her på KG. :-)

Takk for din hjelp, forresten :-)

[Chakoya]

Man skal være forsiktig med selvmedisinering osv..

De inneholder jo en del stoffer som kan gi store bivirkninger blandt annet.

Og medisinene har forskjellig timers varighet.

Har du møtt noen med adhd du gjerne ville ha prøvd et liv sammen med kanskje?

[golda]

Nei, jeg er gift med en ADHD-fri mann. :-)

Jeg er bare nysgjerrig av natur.

[Gjest fisk]

Jeg hadde en kjæreste med ADHD og var veldig redd for å få barn med han. Han hadde hatt en turbulent oppvekst med masse vold i både skolen og hjemme, og jeg var redd for at han skulle overføre denne atferden på sitt eget barn. Spesielt hvis barnet skulle arve ADHDen.

Nå var han imidlertid et av de klokeste og snilleste personene jeg har møtt, men jeg visste jo ikke hvordan han ville reagere under stress med en liten en. I tillegg var han utrolig sta på sine "sannheter" og nektet å høre på mine argumenter om både stort og smått. Jeg ser for meg at det ville blitt veldig vanskelig å inngå kompromisser ang barneoppdragelse. Om dette har noe med ADHD å gjøre, vet jeg ikke.

[Gjest Bond]

Men finnes det noe forskning som sier at ADHD er arvelig da? Mtp at flere her skriver at de er litt redd å få barn.

[Gjest fisk]

Men finnes det noe forskning som sier at ADHD er arvelig da? Mtp at flere her skriver at de er litt redd å få barn.

Ja, leste et sted at 75 % av tilfellene skyldes arv, resten miljø (feks fødselsskader og for tidlig fødte).

[Gjest Bond]

Ja, leste et sted at 75 % av tilfellene skyldes arv, resten miljø (feks fødselsskader og for tidlig fødte).

Aha, det visste ikke jeg. Takker for informasjon!

Litt skremmende informasjon var det nok.

[Gjest fisk]

Jeg sitter her og grubler på hvordan det er å ha en ektefelle/sambo/kjæreste med ADHD?

Blir det kaos med økonomien? Er det vanskelig å ha avtaler som går på disiplin og tid?

Er det vanskelig med temperamentet?

Ekskjæresten min med ADHD hadde god kontroll på økonomien, men han var veldig obs på at ting ikke måtte skli ut. Han var også full av initiativ og pågangsmot, så han fikk til masse ting som forsiktige meg ikke hadde våget.

Bursdager og avtaler var han håpløs med, men det kjenner jeg flere som er *host*

Han var som sagt utrolig snill og emosjonelt intelligent enn de fleste. Temperamentet hans fikk utløp i stahet, ikke i aggresjon. Han hadde en utrolig evne til å snu negative opplevelser til positiv livserfaring.

Savner han utrolig masse, og håper at han finner ei jente som vet å sette pris på han.

[Gjest fisk]

Aha, det visste ikke jeg. Takker for informasjon!

Litt skremmende informasjon var det nok.

ADHD trenger ikke å være skremmende. Det kommer jo i en totalpakke sammen med resten av personligheten. Man blir jo glad i hele personen når man får et barn. Det må jo alltid veiledes inn i verden på sine premisser, uansett ADHD eller ikke.

[Gjest Bond]

ADHD trenger ikke å være skremmende. Det kommer jo i en totalpakke sammen med resten av personligheten. Man blir jo glad i hele personen når man får et barn. Det må jo alltid veiledes inn i verden på sine premisser, uansett ADHD eller ikke.

Jeg bor ikke sammen med en, jeg er selv en god kandidat (har snakket med fastlegen, men ikke vært på utredning siden jeg synes jeg fungerer greit nok i hverdagen). Jeg synes at jeg selv er ganske slitsom, så å ha en sånn til i huset hadde nok vært vanskelig. Må nok en del rutiner til da

[Gjest Har ad/hd diagnose (jente/dame)]

Jeg vet ikke hvordan jeg er å leve med. Jeg har iallefall lært meg å leve (synes jeg selv) veldig bra med ad/hd 'en min. Jeg velger å se de positive tingene istedenfor de negative.

Noen stikkord som er typisk meg

- Fokus : midt i oppvasken ser jeg noe som må ryddes bort. Må ta meg selv i å ikke begynne med tingen som distraherte meg. Og gjøre ferdig oppvasken før jeg begynner på en ny ting.

- Samtaler : en og en samtale fungerer (som oftest) veldig godt. Kan bli distrahert. Samtaler med flere kan jeg fort bli litt fortumlet og noen ganger dette av. Mange tror det er fordi jeg kjeder meg og ikke bryr meg med å høre etter. Derfor vet alle mine venner hva AD/HD'en min dreier seg om. Slik at de ikke blir lei sg/irritert/ etc for at jeg tuner ut. De er gode og takler dette bra

- Ble ofte kalt for lat og dum når jeg var barn fordi jeg ikke klarte fokusere. Sliter med persepsjonsvansker i voksen alder, spesielt når det er noe jeg ikke kan assosiere med noe jeg kan fra før. Spesielt fremmedspråk.

- har aldri hatt ett rusproblem , men sliter til tider med depresjoner (mange får varierende grad av depresjoner som tileggsdiagnose) og hadde bulimi når jeg var yngre

- Har mange ganger en "indre stemme" som en motor, som hele tiden prøver å dytte meg videre. Rastløshet er vel kanskje det nærmeste ordet. Denne rastløsheten må man ofte lære seg å jobbe med. Man må "ta seg selv i" at man har en ting her som ikke er som den skal være. Det er vanskelig å foklare denne følelsen om man ikke kjenner den på kroppen selv, men den kan være slitsom.

Får idag mye skryt på jobb og blir kalt en ressursperson. Fordi jeg gjør noe jeg trives med og mestrer godt. Vil legge til at det er en jobb der jeg må holde fokus på mange detaljer, men har opparbeidet meg metoder for hvordan jeg holder styr på ting.

Det verste jeg vet er når AD/HD'en blir en hvilepute "det er fordi xx har ad/hd det vetdu...."

Ta hensyn ja!La AD/HD personer slippe unna med ting.. nei! Verden kan ta litt hensyn, men til en viss grad. Vi må lære oss og passe inn vi og

Jeg går på ritalin til daglig.

Det er arvelig. Vi har tre i min familie i generasjonen før som var alkoholikere.

Har en egen teori om at de selvmedisinerte, kan identifisere mange "trekk" hos de.

Håper dette "makes sense" skal prøve å utdype en dag jeg ikke er så trøtt.

Jeg er veldig åpent med min diagnose, men tror nok det blir litt stigmatiserende bak min rygg, har ikke opplevd det. Men det er fort at man selv synes at det er så normalt, så man forventer at alle andre forstår også.

[golda]

Til jente med adhd.

Tusen hjertelig takk for at du delte dette med meg/oss.

[Gjest Gjest]

Det er fremdeles en del usikkerhet rundt hva adhd egentlig er og hvor grensen går for å gi diagnosen. Nettopp derfor er det nok smart å høre hva folk med adhd selv opplever siden mange opplever sykdommen forskjellig. Derfor synes jeg dette er en veldig fin tråd

Har også lest at bruk av narkotiske midler og alkohol under svangerskapet øker risikoen for å få barn med adhd.

[golda]

Ja, denne usikkerheten rundt ADHD synes jeg er merkelig og litt skremmende.

Virker som om det er mye famling rundt disse som mistenkes for å ha ADHD eller har ADHD.. hva det nå enn er.

Jeg er veldig glad for at folk som tror/vet de har ADHD og de som lever med folk som kan ha/har ADHD svarer i denne tråden.

:-)

[Gjest Har ad/hd diagnose (jente/dame)]

et par ting til jeg kom på

Rutiner : Lørdag bytter jeg sengetøy, gjør rent og vanner blomster. Aktiviteter som dette er viktig at har et fast tidspunkt, ellers sklir det ut. Det gjelder for det meste som ikke er gøy! Vaske opp rett etter middag etc. Men dette er kanskje ting som gjelder uten å ha ad/hd og :D hehe. jeg legger mer merke til rot synes jeg selv etter at jeg begynte på medisiner. Jeg fikk ikke medisiner før i voksen alder, kan være det er derfor jeg har så innarbeidede rutiner også. Samt at jeg har en ressurssterk familie som forsto meg

Lesing ; klarer sjelden konsentrere om å lese mye detaljer, men er veldig auditiv, så løsningen ble når jeg skulle lære noe tøft under studietiden at jeg leste det inn på kassett i yngre dager (lærte gangetabellen slik :D ) og på mp3 spiller i studietiden.