gruer meg til å havne på den 2dre plassen.

[mannafari]

kjæresten min har fått unge med en annen dame. de lagde ungen en mnd før vi ble sammen. snart skal han se ungen for første gang. så da skal han møte den andre dama og datteren som han aldri har sett.

også skal de henge sammen flere ganger i uka med ungen.

han er det viktigste i livet mitt nå og derfor oppfører jeg meg som en premenstruell drittunge.

hadde det vært en x hadde jeg laget et stort drama ut av det og slått opp men nå føler jeg meg som en som ikke kan gjøre noe. bare sitte bite på det sure eplet.

vet at alle ser på ungene sine som det viktigste. gruer meg til å havne på den 2dre plassen.

[Gjest Flode]

Har du fortalt an hva du føler?

[mannafari]

takk for svar. hvorfor er det 250 som har lest innlegget og ingen har svart? ventet et drøss med sympatigreier.

vil ikke si det, det er jo en egoistisk tanke. akkurat nå går alt rett vest.

[macdreamy]

takk for svar. hvorfor er det 250 som har lest innlegget og ingen har svart? ventet et drøss med sympatigreier.

vil ikke si det, det er jo en egoistisk tanke. akkurat nå går alt rett vest.

sympati?

nope.

Hadde jeg vært han ville jeg dumpe deg. på flekken.

lider av maktsykdom virker det som.

om han virkelig er det viktigste for deg. så burde du forstår hvor viktig barnet er for han, og at det gjør DEG glad.

anbefaler deg til å tenke deg om. å eventuelt gå ut fra forholdet, om du ikke tror du takler dette. siste ett barn trenger er ei stemor som er ustabil å "hater" barnet ubevist .

[Gjest strykebrett]

Skjønner godt at du gruer deg jeg. Men det er slettes ikke sikkert at det blir i nærheten så ille som du forestiller deg. Kan hende du også syns det er stas å få baby på besøk når den tiden kommer..

Klem fra meg i alle fall

[Gjest Gjest]

kjæresten min har fått unge med en annen dame. de lagde ungen en mnd før vi ble sammen. snart skal han se ungen for første gang. så da skal han møte den andre dama og datteren som han aldri har sett.

også skal de henge sammen flere ganger i uka med ungen.

han er det viktigste i livet mitt nå og derfor oppfører jeg meg som en premenstruell drittunge.

hadde det vært en x hadde jeg laget et stort drama ut av det og slått opp men nå føler jeg meg som en som ikke kan gjøre noe. bare sitte bite på det sure eplet.

vet at alle ser på ungene sine som det viktigste. gruer meg til å havne på den 2dre plassen.

Skjønner deg godt jeg. Og hvorfor skal "alle" på død og liv lage unger, når de ikke en gang har tenkt å holde sammen med den de lager unger med?

Det verste er at det er blitt så vanlig at ingen reagerer på det en gang... En lausunge her, og en lausunge der er visst helt greit. Stakkars unger sier jeg bare!

Nei, mitt råd er å finne deg en som tenker igjennom ting før han setter i gang å produsere.

[Gjest gjestefarge]

Det verste er at det er blitt så vanlig at ingen reagerer på det en gang... En lausunge her, og en lausunge der er visst helt greit. Stakkars unger sier jeg bare!

Må bare si jeg er imponert over at du har tilgang til internett,

da alle tegn ellers tyder på at du sender meldinger fra 1876.

Barnet i dette tilfellet virker ikke å få en dårlig prognose.

Uansett hvorfor barnet ble laget ser det nå ut til å ha 2 foreldre som er sitt ansvar bevisst og vil legge sine liv til rette for at barnet skal ha det bra.

Om nå TS klarer å komme seg ut av egotåka vil barnet få en tredje viktig person i livet sitt, og dèt borger for et godt liv for barnet.

Skjedd er skjedd, TS bør være med for å gjøre det beste ut av det,

dette er gammelt nytt for TS (de har vært sammen i 8 mnd og barnet har ligget i magen lenge nok til at TS burde klare å venne seg til det.)

Og går ikke dette, bør TS komme seg videre i livet, alene.

Det at man føler man har en person i livet som er viktigst, gir en ikke rett til å være en premenstruell drittunge.

Så ut av tåka TS, og gi deg selv sjansen til å fremstå som raus og forståelsesfull!

[Gjest Fortsatt gjest]

Om nå TS klarer å komme seg ut av egotåka vil barnet få en tredje viktig person i livet sitt, og dèt borger for et godt liv for barnet.

Ja det er jo veldig viktig og normalt å ha 3 foreldre.... Det er jammen ikke rart om enkelte barn faktisk er i tvil om hvem som er deres rette mor og far!

Så ut av tåka TS, og gi deg selv sjansen til å fremstå som raus og forståelsesfull!

Synes TS har fremstått som veldig raus jeg, som har vært innstilt på å fortsette samlivet med denne fyren... At hun takler det dårligere nå som det nærmer seg fødsel, er meget forståelig.

[golda]

Må bare si jeg er imponert over at du har tilgang til internett,

da alle tegn ellers tyder på at du sender meldinger fra 1876.

[Gjest Gjestefarge]

Jeg snakket aldri om 3 foreldre, jeg sa hun kunne være en viktig person i livet til barnet.

Hva som er normalt og ikke normalt er en debatt for seg selv,

TS er i en situasjon hvor hennes kjæreste har fått barn med en annen kvinne, så jeg finner det fåfengt og lite fruktbart å dra inn begreper som "normalt" og "ikke normalt" her.

Situasjonen er som den er, uten denne moraliseringen.

Fortsatt gjest kunne kanskje komme med noen bedre forslag enn ubetinget kjærlighet overfor alle parter i denne saken,

eller er h*n bare ute etter å vise frem hvor store bokstaver h*n får til å skrive med?

[Brunhilde]

Jeg syns du reagerer som en drittunge, og jeg går ut fra at du har visst om at dette barnet var på vei siden dere ble sammen? Trodde du det skulle gå bort av seg selv?

Barnet er uskyldig oppi dette, og du er rimelig egoistisk som ikke unner det en far...

Synpati får du altså ikke fra meg.

[Gjest Gjest_Elisabeth_*]

kjæresten min har fått unge med en annen dame. de lagde ungen en mnd før vi ble sammen. snart skal han se ungen for første gang. så da skal han møte den andre dama og datteren som han aldri har sett.

også skal de henge sammen flere ganger i uka med ungen.

han er det viktigste i livet mitt nå og derfor oppfører jeg meg som en premenstruell drittunge.

hadde det vært en x hadde jeg laget et stort drama ut av det og slått opp men nå føler jeg meg som en som ikke kan gjøre noe. bare sitte bite på det sure eplet.

vet at alle ser på ungene sine som det viktigste. gruer meg til å havne på den 2dre plassen.

Hei!

Jeg tenkte jeg kunne sende deg et svar.

er ikke helt i samme situasjon, men kjæresten min hadde et barn fra før da vi ble sammen. h*n var bare to år da vi ble sammen, og nå er pappa og jeg en enhet. det vil si at h*n skal ikke til pappa, men til pappa og meg.

Det har tatt litt tid å få det sånn, men jeg har engasjert meg mye i barnet, og vi har et kjempegodt forhold.

Så mitt råd til deg, er å engasjere deg i barnet, og lage din egen relasjon til barnet.

Da blir du ikke nummer to, men du og pappaen er en enhet, og når barnet er hos dere, så så blir dere alle tre en liten enhet. Da slipper du og barnet å krangle om pappas oppmerksomhet.

Jeg var selv ganske redd for å alltid komme i siste rekke, men slik har det faktisk ikke blitt i det hele tatt. men det kommer ikke av seg selv, du må gjøre en innsats selv for å bli kjent med barnet etterhvert.

Og med en egen relasjon ( til dere kranglefanter), så mener jeg ikke en mors-relasjon. men mer som en ekstra tante

du må nok komme til å svelge noen kameler underveis, men det må helt sikkert moren til barnet og kjæresten din også.

Lykke til!

[Gjest gigi]

kjæresten min har fått unge med en annen dame. de lagde ungen en mnd før vi ble sammen. snart skal han se ungen for første gang. så da skal han møte den andre dama og datteren som han aldri har sett.

også skal de henge sammen flere ganger i uka med ungen.

han er det viktigste i livet mitt nå og derfor oppfører jeg meg som en premenstruell drittunge.

hadde det vært en x hadde jeg laget et stort drama ut av det og slått opp men nå føler jeg meg som en som ikke kan gjøre noe. bare sitte bite på det sure eplet.

vet at alle ser på ungene sine som det viktigste. gruer meg til å havne på den 2dre plassen.

Tja, du visste vel hva du gikk til. Så sånn sett er det jo ikke synd på deg, det er jo ingen som har vært utro mot deg heller.

Men på den annen side så skjønner jeg godt at dette er dritkjipt. Jeg hadde ikke orket å sette meg selv i en slik situasjon, hvor kjæresten skal oppleve "det største i verden" med at hans barn fødes, mens han er sammen med meg, uten at jeg er en del av det. Det hadde jeg ikke taklet, så fra min side hadde det vært umiddelbart farvel, uten at noen har gjort noe "galt".

[Gjest Gjest_Sara_*]

Du får absolutt sympati fra meg. Jeg forstår deg godt. Men det er viktig at man er klar over slike følelser, for først da kan man gjøre noe med det. Det hjelper deg i hvert fall ikke å bli fordømt og kalt drittunge. Situasjonen du har kommet i er jo litt spesiell. Synes du skal ta ting som det kommer. Godta at du ikke liker dette nå. Det kan hende du vil føle det annerledes etterhvert. Prøv å sette deg inn i kjæresten din sin situasjon. Han var sikkert ikke så glad for denne situasjonen heller vel.. Men han gjør det beste ut av det. Han er en ansvarsbevisst mann, og babyen er heldig som får han som far.

[Gjest Gjest]

om han virkelig er det viktigste for deg. så burde du forstår hvor viktig barnet er for han, og at det gjør DEG glad.

Hvordan kan barnet være så viktig for ham....når han bare hadde seg med en tilfeldig dukke, så ble det ufrivillig og uplanlagt barn av det?

[Gjest Gjest]

ville du ha vært sammen med en mann som IKKE setter barnet sitt først?

Synes det er flott at menn tar ansvar for barn selv om det ikke var planlagt og uavhengig av hvem barnets mor er !

Synes det er helt merkelig at damer kan bli sjalu på barna til menn, det er jo BARNA deres, og når dere får egene barn vil dere skjønne det!

De mennen jeg kjenner tar mer hensyn til ny dame enn til barn fra tidligere forhold, og det synes jeg personelig er helt horribelt!..og ikke sævlig mandig eller tiltrekkende...

[Gjest balla]

Hei skjønner følelsene dine godt jeg Det er da helt normalt at man har behov for å være nummer en i livet til kjæresten når man er nyforelska. Skjønner det er vonde følelser...Du har behov som partneren din burde dekke.

Det som er spørsmålet er hvordan du takler disse følelsene. Hvis du ikke kan si at du vil klare å ikke la dette gå utover barnet, synes jeg det er ditt ansvar som den voksene å gjøre det slutt. For fra nå av er det ditt ansvar å aldri være noe annet enn snill og omsorgsfull mot barnet og skåne barnet for alle følelser du har og kommer til å få.

Når det er sagt kan aldri et barn sammenlignes med en kjæreste. Det er to ulike roller og to ulike kjærligheter.

synes det ikke handler om at barnet alltid skal være nummmer en. Barnets behov må dekkes før de voksene sine behov ja. Men barnets ønsker skal i mine øyne ikke dekkes før de voksenes behov. Man må jo hele veien inngå komprimisser utifra hvem som trenger det mest.

Dette gjelder jo for større barn så klart, men hvis man endelig har barnevakt for felles barn og skal ha kjæreste kveld. Synes jeg ikke den kvelden skal avlyses fordi barnet kjeder seg hos mor og vil til far.

Hvis barnet derimot skal ha forestilling på skolen er syk osv. Ja da må man avlyse.

Hvis Stemor skal føde og er dårlig etter fødsel. Da trenger stemor mannnen sin mer enn det stebarnet trenger faren. Da kan man foreksempel ordne det slik at besteforeldre har stebarnet og kommer innom på besøk på sykehuset, uten at stemor ikke får den avlastningen hun trenger.

Litt avsporing dette her, men synes ikke en stemor er mer nummer 2 for mannen. Enn det kona i huset i en kjernefamilie er nummer 2 i forhold til felles barn.

Det at han nå har et barn, gir han ikke noe mer rett til å ikke være en god kjæreste for deg.

Tror det er viktig at dere snakker lenge og godt ut om disse tingene. Håper du kan være en støtte for han også. Sikkert ikke lett for han dette heller. Er vel ingen som ønsker å få beskjed om at man har fått barn med en eks.

Men barnet vil han jo bli like glad i uansett hvem som er moren.

[mannafari]

sympati?

nope.

Hadde jeg vært han ville jeg dumpe deg. på flekken.

lider av maktsykdom virker det som.

Du høres ut som en 16 åring, tar ikke råd fra sånne "hadde dumpa'rei på fleeeeekken"-jenter.

[mannafari]

Jeg syns du reagerer som en drittunge

Barnet er uskyldig oppi dette, og du er rimelig egoistisk som ikke unner det en far...

Synpati får du altså ikke fra meg.

- har ingen planer om å ta livet av ungen, men synes det både er rett og rimlig at jeg nå som den akkurat har kommet ikke føler noe glede. føler ingen glede over at han har fått en unge med en annen. og at de møtes flere ganger i uken og deler dette med hverandre

selvfølgelig unner jeg unger en far. har aldri sagt noe annet.

[mannafari]

Hei skjønner følelsene dine godt jeg Det er da helt normalt at man har behov for å være nummer en i livet til kjæresten når man er nyforelska. Skjønner det er vonde følelser...Du har behov som partneren din burde dekke.

Det som er spørsmålet er hvordan du takler disse følelsene. Hvis du ikke kan si at du vil klare å ikke la dette gå utover barnet, synes jeg det er ditt ansvar som den voksene å gjøre det slutt. For fra nå av er det ditt ansvar å aldri være noe annet enn snill og omsorgsfull mot barnet og skåne barnet for alle følelser du har og kommer til å få.

Når det er sagt kan aldri et barn sammenlignes med en kjæreste. Det er to ulike roller og to ulike kjærligheter.

synes det ikke handler om at barnet alltid skal være nummmer en. Barnets behov må dekkes før de voksene sine behov ja. Men barnets ønsker skal i mine øyne ikke dekkes før de voksenes behov. Man må jo hele veien inngå komprimisser utifra hvem som trenger det mest.

Dette gjelder jo for større barn så klart, men hvis man endelig har barnevakt for felles barn og skal ha kjæreste kveld. Synes jeg ikke den kvelden skal avlyses fordi barnet kjeder seg hos mor og vil til far.

Hvis barnet derimot skal ha forestilling på skolen er syk osv. Ja da må man avlyse.

Hvis Stemor skal føde og er dårlig etter fødsel. Da trenger stemor mannnen sin mer enn det stebarnet trenger faren. Da kan man foreksempel ordne det slik at besteforeldre har stebarnet og kommer innom på besøk på sykehuset, uten at stemor ikke får den avlastningen hun trenger.

Litt avsporing dette her, men synes ikke en stemor er mer nummer 2 for mannen. Enn det kona i huset i en kjernefamilie er nummer 2 i forhold til felles barn.

Det at han nå har et barn, gir han ikke noe mer rett til å ikke være en god kjæreste for deg.

Tror det er viktig at dere snakker lenge og godt ut om disse tingene. Håper du kan være en støtte for han også. Sikkert ikke lett for han dette heller. Er vel ingen som ønsker å få beskjed om at man har fått barn med en eks.

Men barnet vil han jo bli like glad i uansett hvem som er moren.

Takk for kloke ord.