Vinglete mann

[Gjest Gjest]

Hei.

Jeg trenger litt oppmuntring og gode råd. Jeg har vært klar for barn i hele 6 år. Min samboer har vært litt til og fra om han i det hele tatt vil ha barn like lenge. Det ene øyeblikket så har han villet, men ville bare vente litt, for å så plutselig si at han ikke vil ha barn i det neste. I fjor var han lenge på den bølgen om at vi bare måtte bli ferdig med oppussing og så skulle det ikke bli lenge til vi skulle prøve. Det endte opp med at jeg sluttet på pillen slik jeg trodde vi var enige om (ja jeg hadde spurt konkret), men det endte med at han insisterte på angrepille. Jeg hadde fått forhåpningene mine sååå høyt opp og ble helt, helt knust av dette. Så har jeg tatt litt avstand fra hele temaet i lengre tid. Jeg orker bare ikke flere skuffelser. Ved juletider kom temaet opp igjen. Jeg fikk nok en graviditet fra et familiemedlem slengt i trynet på det verst tenkelige tidspunktet (julaften). Jeg er selvsagt glad på vedkommendes vegne, men jeg var ganske nede i utgangspunktet og den nyheten trengte jeg bare ikke der og da. For å gjøre en lang historie kort, så endte det med at vi diskuterte og han ville ha frem til sommeren til å gi meg et endelig svar han kunne stå 100% for og han vet da at hvis det blir barn med meg så vil jeg ikke vente lenge med prøving. Avtalen gikk også ut på at jeg ikke skulle ta opp temaet i mellomtiden. Jeg har holdt min del av avtalen. Nå i det siste så har HAN begynt å ta det opp, men alltid etter et glass eller to innabords. Jeg har da ikke villet diskutere det. Jeg stoler ikke på at han står for det han sier når han har drukket.

Han skal bli onkel nå og er veldig opptatt av det. Hans bror og samboer var hos oss i helgen og ut på kvelden kom jo spørsmålet om når vi skal få barn opp (som "alle" spør om). Da svarer HAN at det blir meget snart og legger ut om alt mulig (at det er han som har vært bremsen mm.). Det var forresten også andre folk på besøk. Jeg vet bare ikke hvordan jeg skal forholde meg til dette. Jeg tør ikke ta opp temaet nå igjen når vi er alene. Jeg er så redd for å få forhåpninger og så bli skuffet.

[leirbål]

Nå er det jo ikke lenge til sommeren. Eller har den kommet allerede?

Jeg ville satt meg ned med han og spurt ham rett ut. Og forlangt et ordentlig svar.

Det er ofte verre å lure og vente, enn å vite.

Så ville jeg ha sagt at hvis han svarer ja nå, er det ingen sjanse for å ombestemme seg. Du orker ikke flere skuffelser.

Sier han nei, eller fremdeles tviler, ville jeg tenkt over hva som er viktigst for meg. Barn eller mannen.

Lykke til.

[Gjest Gjest]

Nå er det jo ikke lenge til sommeren. Eller har den kommet allerede?

Jeg ville satt meg ned med han og spurt ham rett ut. Og forlangt et ordentlig svar.

Det er ofte verre å lure og vente, enn å vite.

Så ville jeg ha sagt at hvis han svarer ja nå, er det ingen sjanse for å ombestemme seg. Du orker ikke flere skuffelser.

Sier han nei, eller fremdeles tviler, ville jeg tenkt over hva som er viktigst for meg. Barn eller mannen.

Lykke til.

Takk for svar. Du har helt rett. Jeg tror faktisk at han har bestemt seg, men jeg vil gjerne at han sier det rett ut i edru tilstand.

Det skal være sagt at han kun hadde drukket to glass da han plutselig sa "Jeg får vel snart smelle deg på tjukka vel." Dette er to måneder siden. Jeg sa da at jeg ikke vil høre slikt før han er helt edru og HELT sikker. Vi droppet videre diskusjon den kvelden.

Så har han sagt flere ganger at han mener at det er smart å få barn tidlig på året, så da må han liksom få ut fingeren snart da. Jeg vet at jeg sikkert burde tatt initiativ, men jeg skal ikke mase. Jeg vil at HAN skal gjøre det. Han vet hvor jeg står. Han spurte meg om navn og masse greier da vi hadde besøk. Han fleiper mye, men han nevnte faktisk et fint jentenavn som umulig kan bare være tull. Jeg var ganske unnvikende. Sikkert dumt, men for min del ble stemningen litt klein. Jeg vil at han og jeg skal ha snakket om det og være enige før vi tar diskusjonen foran andre liksom..

Tja.. Kanskje vi får ta en liten romantisk aften hvor vi prater seriøst om dette. Jeg tror at han kanskje synes det er litt skummelt å planlegge barn og at det er derfor han ikke tar det opp i edru tilstand. Han har jo vært litt søt i det siste da og sagt at han vil at vi skal gifte oss Vi har pratet mye om dette tidligere og funnet ut at det ikke er så lurt økonomisk sett. Men nå har jeg begynt å lure på om vi bare skal finne ut av dette en gang for alle og ta skrittet. Plutselig har jeg fått lyst til å gifte meg. Egentlig så har jeg ikke sett helt poenget med det, men tja.. Jeg har fått litt ekstra lyst. Dette hadde vel egentlig ikke noe med poenget å gjøre. Hehe.

Du har forresten rett i det med at det ikke er lov å ombestemme seg mer. Men jeg føler at kanskje det har sunket såpass langt inn nå at det ikke vil være nødvendig. Så er det bare den samtalen da.. Noen råd?

[leirbål]

Aller først må du bestemme deg for rekkefølgen du ønsker. Bryllup eller barn først?

Så lager du en romantisk middag hjemme, uten alkohol, og prater om løst og fast.

Etter en stund kan du jo si at du er klar for bryllup og barn, og rekkefølgen du har valgt.

Velger du bryllup først, som jeg anbefaler,* setter dere dato den kvelden. og dere er forlovet.

Velger du barn først kan du spørre forførende om han vil forsøke med en gang.

(*Du vet ikke hva slags svangerskap du får. noen blir veldig kvalme og fort store over magen. da er det ikke gøy å gifte seg. Etterpå har du en krevende baby som gir deg mindre tid til å bare nyte. Og oftest mye hormoner...)

Han virker jo klar, men kan nok ikke lese tanker.

Lykke til. Det går nok strålende.

[Gjest Gjest]

Barn er helt klart viktigst.

Ser at du skal gifte deg veldig snart. Så spennende da. Du blir prøver etter bryllupet? Lykke til!

[leirbål]

Barn er helt klart viktigst.

Ser at du skal gifte deg veldig snart. Så spennende da. Du blir prøver etter bryllupet? Lykke til!

Takk. Vi gleder oss veldig.

Da tar du opp temaet barn. Lykke til.