Økonomiske konsekvenser av å jobbe deltid?

[Gjest Gjest]

Jeg blir snart 2 barns mor, vurderer å gå ned i 80% stilling når permisjonen er over, gitt at samboer synes det er ok at jeg bidrar tilsvarende mindre til felleskassa.

Samtidig er jeg skeptisk, ser jo at mange kvinner ofrer økonomisk sikkerhet og kommer dårlig ut både privatøkonomisk ved brudd og karrieremessig/lønnsmessig. Det kunne jo like gjerne vært mannen min som reduserte stillingen sin av hensyn til hverdagslogistikken, men det er liksom helt uaktuelt.

Tja, noen som har gode argumenter pro- og contra- deltidsjobbing?

[Gjest Gjest]

Jeg blir snart 2 barns mor, vurderer å gå ned i 80% stilling når permisjonen er over, gitt at samboer synes det er ok at jeg bidrar tilsvarende mindre til felleskassa.

Samtidig er jeg skeptisk, ser jo at mange kvinner ofrer økonomisk sikkerhet og kommer dårlig ut både privatøkonomisk ved brudd og karrieremessig/lønnsmessig. Det kunne jo like gjerne vært mannen min som reduserte stillingen sin av hensyn til hverdagslogistikken, men det er liksom helt uaktuelt.

Tja, noen som har gode argumenter pro- og contra- deltidsjobbing?

Det er kanskje bedre å forhandle seg fram til fleksible arbeidstidsløsninger? Da taper man ikke lønnsmessig/karrieremessig, og man profiterer på enklere hverdagslogistikk?

[Gjest Gjest]

Hvis du blir langvarig syk taper du mye. Du får bare 66% av lønna i trygd.

[Gjest Gjest]

Synes ikke du skal gå ned med mindre mannen din også gjør det samme. NOe som desverre er ganske sjeldent som du jo vet Hva med å gå ned til 90% stilling begge to da?

[Gjest Gjest]

Javisst, å gå i redusert stilling er alltid et tapsprosjekt. MEN jeg prioriterer likevel barna mine høyere enn karrieren og tar tapet som det måtte komme når det gjelder pensjon osv. Selvsagt kjiipt hvis jeg blir syk, men ... Slik jeg ser det er det NÅ barna trenger meg!!!

[Gjest Gjest]

Synes ikke du skal gå ned med mindre mannen din også gjør det samme. NOe som desverre er ganske sjeldent som du jo vet Hva med å gå ned til 90% stilling begge to da?

Eller fordele logistikken slik at den ene tar morgenen (=kommer senere på jobb) og den andre tar ettermiddag (=gå tidligere fra jobb), hvis man har mulighet for å flekse/inngå avtale m arb.giver.

Jeg jobber i helsevesenet og har dessverre ingen muligheter til å flekse, vaktene begynner når de begynner uansett.

[Gjest Gjest]

Jeg synes det er flott å høre om andre som prioriterer slik.

Jeg valgte å være hjemme med ungene helt til de begynnte på skolen begge to.

Og kan ikke si annet en at jeg agrer ikke et sekund på det.

Nå er de på skolen begge to, en på barneskolen og en på ungdomskole, så det er noen år siden jeg gikk ut i jobb.

Noe jeg ser helt klart er at vi har et svært nært og åpent forhold. Ungene "våger" komme til meg med alt de lurer på og hva som opptar dem uansett hva det er. (ser stor forskjell på meg og pappan der)

Med det økonomiske taper en selvfølgelig en del på dette.

En mister jo både pensjons poeng og får mindre i sykepenger.

Velger en å være 100% hjemme får en jo ingenting.

En mister jo og ansinitet og det med å krabbe opp i systemet også.

+ at.. slik som jeg desverre har fått erfare at ikke alle arbeidsledere ser like positivt på at en har valgt å være hjemme med egne barn.

Men men.. skulle jeg gjort ting om igjen, er dette noe av det jeg gledelig hadde gjort en gang til.

Ungene er bare små en gang, og de blir forferdelig fort store. Er for sent å angre på at en ikke hadde tid mens de var små og kontakten senere når ungene har "vokst ut av rede".

Hvem av dere det passer best for praktisk og økonomisk å jobbe redusert er noe dere må vurdere helt på egenhånd.

Er jo ikke alle som trives med å være hjemme.

Mannen min tjente mest, har et yrke som en krabber fort opp i og er ikke "typen" til å være hjemme for mye,, reiser mye i jobben også. Mens barna var små krabbet han så raskt at vi fint greide oss på en inntekt.

I mitt yrke har en svært liten mulighet til å krabbe oppover (ikke ønsker jeg bli noe sjef heller) og lønna er lav. Samtidig som jeg har roen til å være hjemme og hobbyaktiviteter utenom som jeg holder på med.

Slikt må en se på selv både praktisk og følelsesmessig.

Jeg har iallefall hatt stor glede av den tiden jeg var hjemme.

Merket enorm forskjell da jeg gradvis gikk over til 100%.. ble langt i fra tid til ungene så mye jeg hadde ønsket, stress og mas hele tiden.

I de stunder som når jeg skriver nå er jeg ekstra glad for at jeg valgte å være hjemme. (en kan jo lage en egen pensjonsordning å sette av penger siden, når ungene er større og en kanskje har bedre råd)

Lykke til. Tviler på at du noen gang vil angre på at du jobber litt redusert for å få mer tid med barna.

[Annikken]

Du taper vel også pensjonspoeng på å ikke jobbe fullt?