Hva er gjennomsnittsalderen på 1. gangsmødre i dag?

[Gjest Gjest_Siri_*]

Jeg spør av den grunn at i min datters barnehage er minst 85 % av foreldrene 37+

og dette er en stor barnhage med nærmere 100 barn.

(selv er jeg 26)

[Gjest cona*]

Snittet i rundt 30 år faktisk. Har steget masse de siste 20 årene bare.

Selv var jeg 23 år da jeg fikk mitt første barn, er 32 år idag.

Synes de på 23 år er temmelig "unge" idag, men kjente meg voksen og ansvarlig nok den gang da!

[Gjest Gjest]

Jeg fikk mitt første som 37 åring. Helt uten problem. Føler meg ikke særlig gammel i dag, men syntes det var tragisk å ha en så gammel mor som jeg hadde da jeg var liten. Jeg sammenlignet meg med min veninne nemlig og hun hadde en mor som var mye yngre.... Forøvrig var min mor 23 da hun fikk meg

[Gjest antigartner]

Gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende var 28,1 år i 2008, i følge SSB.

Se statistikk her:

http://www.ssb.no/fodte/tab-2009-04-02-04.html

[Gjest Gjest]

Oi.. det var gammelt! 28,1 år?

Når jeg tenker meg om kommer det nok til å stemme for meg også.

[Gjest Gjest_Anna_*]

Også er det store forskjeller fra by til land, og for ulike yrkesgrupper og sosiale lag. Snittalderen på førstegangsfødende i Oslo nærmer seg nå 30 år.

På min jobb har ingen av kvinnene fått barn før fylte 30. De fleste ligger nok i intervallet 30-35 år, men er ikke uvanlig at enkelte er nærmere 40. Det samme gjelder i vennekretsen. Nå er det ei på 27 som er gravid, og det er veldig mye snakk om hvor ung hun er og at det sikkert ikke var helt planlagt. Ble selv mor første gang som 32 åring, og var veldig fornøyd med det.

[Lalle]

Fikk mitt første barn som 19 åring

Han er en flott ung mann i dag

[Gjest imli]

Jeg fikk mitt første som 37 åring. Helt uten problem. Føler meg ikke særlig gammel i dag, men syntes det var tragisk å ha en så gammel mor som jeg hadde da jeg var liten. Jeg sammenlignet meg med min veninne nemlig og hun hadde en mor som var mye yngre.... Forøvrig var min mor 23 da hun fikk meg

Du synes det var tragisk å ha en gammel mor da du var liten, og hun var 23 år da hun fikk deg? :klø: Synes ikke den hang helt på greip men...

Rundt 28 år er snittalderen for nr 1 ja, og 30 år generelt. Mennene er i snitt 2 år eldre enn kvinnene tror jeg. I Oslo er snittalderen rundt 30 for mor.

Jeg synes det er ganske mye... Var 22 da jeg fikk nummer en, og rekker å få nummer to et par mnd før jeg fyller 24. For meg er det helt passe Forskjellige ting passer forskjellige folk. Men å begynne å snakke om at ei på 27 som er gravid "er så ung" og at det "sikkert ikke var planlagt" (jf. et annet innlegg i denne tråden) synes jeg blir litt vel spesielt. Man er da ikke spesielt ung hvis man får barn som 27-åring, ganske gjennomsnittlig...

[Gjest Gjest]

Jeg med mor på 23 her.... Poenget mitt er at min synet på alder har forandret seg. Min mor virket gammel og treig i mine øyne- jeg fikk jo aldri lov til noe. Min veninne derimot hadde da denne unge moren og fikk lov til alt. Kul mor, altså. Det har jo senere vist seg-som det oftest gjør-at det ikke var så morsomt med denne kule moren- fester\stadig nye menn\selvrealisering som gikk ut over barna. Jeg fant snart ut at det var bedre med treige foreldre som setter barna foran..... Jeg selv er nå snart 40 og synes selvsagt jeg ikke er gammel og treig førstegangsmor, men hadde jeg vært det da jeg var liten, hadde jeg betraktet meg selv som nær døden. Det er kanskje ikke ideelt å få barn så sent, men dette er jo individuelt. Man må jo finne noen man vil ha barn med også. Synes jeg. Dessuten var det mange eldre førstgangsfødende for noen generasjoner siden også, så jeg tror dette går i bølger. Min bestemor-som fikk min mor da hun var 46... fortalte at jenter på 20\30 tallet var forlovet kjempelenge før de giftet seg og fikk barn sent fordi det på den tiden var så vanskelig å få jobb for å forsørge en ev familie. Vet ikke om dette var generelt?

[Gjest Gjest]

Jeg med mor på 23 her.... Poenget mitt er at min synet på alder har forandret seg. Min mor virket gammel og treig i mine øyne- jeg fikk jo aldri lov til noe. Min veninne derimot hadde da denne unge moren og fikk lov til alt. Kul mor, altså. Det har jo senere vist seg-som det oftest gjør-at det ikke var så morsomt med denne kule moren- fester\stadig nye menn\selvrealisering som gikk ut over barna. Jeg fant snart ut at det var bedre med treige foreldre som setter barna foran..... Jeg selv er nå snart 40 og synes selvsagt jeg ikke er gammel og treig førstegangsmor, men hadde jeg vært det da jeg var liten, hadde jeg betraktet meg selv som nær døden. Det er kanskje ikke ideelt å få barn så sent, men dette er jo individuelt. Man må jo finne noen man vil ha barn med også. Synes jeg. Dessuten var det mange eldre førstgangsfødende for noen generasjoner siden også, så jeg tror dette går i bølger. Min bestemor-som fikk min mor da hun var 46... fortalte at jenter på 20\30 tallet var forlovet kjempelenge før de giftet seg og fikk barn sent fordi det på den tiden var så vanskelig å få jobb for å forsørge en ev familie. Vet ikke om dette var generelt?

Jeg er også straks 40. Min mor var 24 år da hun fikk meg (jeg er eldst av søsknene). Det var ikke gammelt å være 23 år og førstegangsfødende for 40 år siden! Og hvor mye yngre kunne din venninnes mor ha vært? For at det skulle gi utslag på "ung, kul mor" vs "gammel, treg mor"? Hele fire år?

Jeg har i hvertfall aldri tenkt over at min mor skulle ha vært "gammel" da jeg var barn, langt derifra.

[Gjest Gjest]

40 år

[Gjest Gjest]

Jeg spør av den grunn at i min datters barnehage er minst 85 % av foreldrene 37+

og dette er en stor barnhage med nærmere 100 barn.

(selv er jeg 26)

Oslos vestkant er slik: vestkant = eldre og mer bevisste foreldre.

[Gjest Eurodice]

Nå tråkker jeg sikkert oppi et veritabelt vepsebol, men det får våge seg.

Jeg har problemer med å forstå hvorfor folk venter med å få barn til de er i førtiårene. Er det virkelig så om å gjøre å ha alt annet på plass i livet først? Det vil jo da si at de vil være i sekstiårene når de kan si seg ferdig med foreldreoppgavene, og deres barn flytter hjemmefra. Og å takle kanskje opprørske tenåringer for en mor i femtiårene og klimakterium, kan jeg tenke meg er en vanskelig kombinasjon.

[Gjest Gjest]

Jeg er også straks 40. Min mor var 24 år da hun fikk meg (jeg er eldst av søsknene). Det var ikke gammelt å være 23 år og førstegangsfødende for 40 år siden! Og hvor mye yngre kunne din venninnes mor ha vært? For at det skulle gi utslag på "ung, kul mor" vs "gammel, treg mor"? Hele fire år?

Jeg har i hvertfall aldri tenkt over at min mor skulle ha vært "gammel" da jeg var barn, langt derifra.

Det som ble sagt gjaldt jo et barns syn på saken, ikke faktiske forhold. Les litt da.

[Gjest Gjest]

Jeg fikk mitt første som 37 åring. Helt uten problem. Føler meg ikke særlig gammel i dag, men syntes det var tragisk å ha en så gammel mor som jeg hadde da jeg var liten. Jeg sammenlignet meg med min veninne nemlig og hun hadde en mor som var mye yngre.... Forøvrig var min mor 23 da hun fikk meg

Jeg syntes også moren min var gammel. Jeg er født på slutten av 60-tallet. Moren min var 39 og faren min var 44 da jeg begynte i 1 klasse. Moren til bestevenninnen min var 24 og faren var 26 da vi begynte i 1 klasse. De fleste foreldrene var under 30.

[Gjest Gjest]

Gleder meg til å få barn, håper jeg er 28-29 år når det skjer, men egentlig gjør det meg ikke noe å vente lenger. Det eneste "problemet" er min kjære som er nesten 5 år eldre enn meg. Han begynner kanskje å kjenne presset fra familien?

Hvis jeg får barn når jeg er 30 har vi vært sammen i 7 år. Det er uansett uaktuelt å få barn før jeg er ca. 28, da er han 32 - snart 33. Jeg går på et studium som ikke kan kombineres med mindre enn ett år permisjon (kan ikke ta noe opp igjen, må hoppe på kullet under meg) og dermed har jeg nesten bestemt meg for å være ferdig. Da er jeg 28,5.. men så må jeg jo jobbe for å få noe betalt i permisjonen - da blir jeg plutselig 30 før barnet kommer til verden.

Poenget med dette innlegget var å forklare hvorfor det blir sånn at man blir godt voksen før man får barn. Jeg skal ha en yrkeskarriere, og det er faktisk ikke sånn for alle at "barn kommer når de kommer og at det aldri passer uansett, så da får man bare ta det når det ikke passer" - i noen tilfeller går det faktisk ikke! Studiet mitt er sånn at vi er på skolen om dagen fra 8-16 og må lese på kvelden. Det er jo såvidt jeg har tid til å være kjæreste/samboer!

Og når jeg er 30 regner jeg med å ha 5-8 år til med muligheter for å bli gravid. Jeg ønsker meg bare to barn og jeg vil heller ikke ha dem tett sammen så da syns jeg det høres veldig greit ut. Så får det nå heller "våge seg" om noen syns jeg er gammel. Jeg hadde aldri kunnet ofre utdanningen min for å få barn tidligere (når vi i våre dager har mulighet til å styre dette selv!)

[*Nessa*]

Snittet i rundt 30 år faktisk. Har steget masse de siste 20 årene bare.

Selv var jeg 23 år da jeg fikk mitt første barn, er 32 år idag.

Synes de på 23 år er temmelig "unge" idag, men kjente meg voksen og ansvarlig nok den gang da!

Så det du egentlig sier er at du ikke var voksen og ansvarlig da du fikk barnet ditt i en alder av 23 ?

[*Numi*]

Moren min var 33 og faren min var 38 da de fikk meg. Det har jeg aldri sett på som et problem gitt. Men så hadde mange av mine klassekammerater foreldre rundt samme alder da.

[*Nessa*]

Min mor fikk min bror som 18 åring og meg som 20 åring. Både i barne alder å ungdomsalder hadde jeg veldig inntrykk av at disse som hadde "eldre" foreldre enn meg selv fikk lov til lite i begge alderstrinn.

Unge foreldre har vell den fordelen at de forstår mer av nåtidens tilværelse å hva det vil si å være ung enn det eldre foreldre gjør.

Jeg har ergo fått inntrykk av at eldre foreldre egentlig er for gammal! Jeg mener at det er en grunn til at man er mest fruktbar i ung alder. Å at i det man får barn ( ung eller gammel) vokser man veldig mye på kort tid! ( Normalt sett )

[Gjest Gjest]

Min mor fikk min bror som 18 åring og meg som 20 åring. Både i barne alder å ungdomsalder hadde jeg veldig inntrykk av at disse som hadde "eldre" foreldre enn meg selv fikk lov til lite i begge alderstrinn.

Unge foreldre har vell den fordelen at de forstår mer av nåtidens tilværelse å hva det vil si å være ung enn det eldre foreldre gjør.

Jeg har ergo fått inntrykk av at eldre foreldre egentlig er for gammal! Jeg mener at det er en grunn til at man er mest fruktbar i ung alder. Å at i det man får barn ( ung eller gammel) vokser man veldig mye på kort tid! ( Normalt sett )

Eller kanskje eldre foreldre har mer mot/forstand til å stå imot ungdommens mas om at "alle andre får jo lov"?

Jeg husker veldig godt hvordan det var å være tenåring. Og selv om jeg vet at tenåringen hos oss synes vi er kjempeteite som har regler og grenser som ikke er like løse som hos enkelte andre, så føler vi oss trygge på at vi gjør det rette. Nettopp FORDI jeg og samboer husker godt ungdomstida og hvor mye tull man kan rote seg borti. Vi velger å holde tøylene litt stramt inntil tenåringen er over det verste sommerfuglstadiet sitt. Det er trygt og godt med foreldre som passer på, selv om det også er kjipt og kjedelig.

PS: Jeg er 33.