Vil at samboer skal arve meg, men ikke særkullsbarna hans

[Gjest Gjest]

Hvis jeg tilgodeser samboer med arv i mitt testamente, hvordan kan jeg sikre meg at denne arven går videre til våre fellesbarn og ikke til hans særkullsbarn i neste omgang? (Jeg kommer nok ikke til å etterlate med særlig med verdier i kontanter, men det dreier seg jo om verdien av min andel i vår bolig, + bil og div. løsøre/møbler/kunst).

[Gjest Gjest]

Så lenge du har barn har de krav på en viss del (1/3?) av dine verdier når du dør. Hvorfor ikke la barna arve alt, men at samboeren kan hjelpe de å disponere midlene?

[I Grosny]

Hvis jeg tilgodeser samboer med arv i mitt testamente, hvordan kan jeg sikre meg at denne arven går videre til våre fellesbarn og ikke til hans særkullsbarn i neste omgang? (Jeg kommer nok ikke til å etterlate med særlig med verdier i kontanter, men det dreier seg jo om verdien av min andel i vår bolig, + bil og div. løsøre/møbler/kunst).

Hvor gamle er deres felles barn? Hvem trenger boligen? Hvis barna klarer seg helt greit, og samboer får et problem, så synes jeg samboer bør få resten av huset.

Min pensjonistmor måtte betale en million for å kjøpe sin halvdel av huset av samboers barn. Samboers barn trengte ikke pengene. Hun hadde egentlig evig borett, men ble presset , og syntes det var så ubehagelig at hun valgte å gjøre opp.

Du kan be samboer om å skrive ett testamente der han tilgodeser dine barn. Dette høres forresten ut som en advokatjobb.

Endret 3. mai 2009 av I Grosny

[Gjest regine ii]

Samboerens barn arver sin far - dvs. alle hans barn, uavhengig av mor. Derfor vil jeg anta at det er vanskelig å bestemme at det han arver av deg, kun skal gå videre til felles barn. Tror at du da heller må testamentere det som går over pliktdelsarven til deres felles barn hvis du vil unngå at hans særkullsbarn arver.

men som en annen sa- kontakt advokat, her er vi mange som "tror" men ikke nødvendigvis vet.

[lulle]

I ditt t, tilfelle TS , ville jeg latt arven gå til barnet, men opprettet en forsikring på din samboer som ble utbetalt til han. Disse pengene kan han bruke til å betale ut deres felles barn eller annet.

[Gjest TS]

I ditt t, tilfelle TS , ville jeg latt arven gå til barnet, men opprettet en forsikring på din samboer som ble utbetalt til han. Disse pengene kan han bruke til å betale ut deres felles barn eller annet.

Ok, men min samboer kan vel sitte i uskifte med barna dersom jeg faller fra? Så for han spiller det vel ingen rolle uansett. Dersom han dør, er det jo jeg som må betale ut hans barn, slik at en evt forsikring bør tilgodese meg? Jeg tenkte at det ville være en ekstra trygghet i å ha gjensidig testamente også, men ønsker selvfølgelig at arv fra meg til han i neste omgang skal tilfalle fellesbarna og ikke hans særkullsbarn. De vil jo arve fra sin mor i tillegg, så jeg synes det er urettferdig at evt arv til samboer fører til redusert arv for våre fellesbarn.

Men jeg skal selvsagt høre med en advokat:)

TS

[Gjest Gjest_meg_*]

Ok, men min samboer kan vel sitte i uskifte med barna dersom jeg faller fra? Så for han spiller det vel ingen rolle uansett. Dersom han dør, er det jo jeg som må betale ut hans barn, slik at en evt forsikring bør tilgodese meg? Jeg tenkte at det ville være en ekstra trygghet i å ha gjensidig testamente også, men ønsker selvfølgelig at arv fra meg til han i neste omgang skal tilfalle fellesbarna og ikke hans særkullsbarn. De vil jo arve fra sin mor i tillegg, så jeg synes det er urettferdig at evt arv til samboer fører til redusert arv for våre fellesbarn.

Men jeg skal selvsagt høre med en advokat:)

TS

Samboere har ingen rettigheter. Så evt arv går til alle barn. Det er pliktdelsavr i Norge. Derfor er forsikring en fin ting, da ingen av dere kan sitte i uskifta bo om en av dere faller fra.

[Ciara]

Ok, men min samboer kan vel sitte i uskifte med barna dersom jeg faller fra?

Såvidt jeg vet er dette opp til barna. De kan velge å la din samboer sitte i uskifte, eller de kan kreve at boet gjøres opp.

[Gjest Gjest]

Hvis jeg tilgodeser samboer med arv i mitt testamente, hvordan kan jeg sikre meg at denne arven går videre til våre fellesbarn og ikke til hans særkullsbarn i neste omgang? (Jeg kommer nok ikke til å etterlate med særlig med verdier i kontanter, men det dreier seg jo om verdien av min andel i vår bolig, + bil og div. løsøre/møbler/kunst).

Uansett hva du etterlater deg til ha, så til syvende og sist når han faller fra, så går hans arv til alle barna

Deres felles bolig blir jo til deres fellesbarn og han, men ikke hans barn fra før. Men dør han, så arver jo hans barn også huset.

[Gjest Talula]

Jeg ville hørt med en advokat. Samboeren din kan ikke sitte i uskifte etter deg, han blir nødt til å skifte med dine barn, som har pliktdelsarv. Denne pliktdelsarven kan du ikke disponere over i testament. Dessuten vil alle hans barn arve sin far likt uavhengig av hvem som er deres mor.

[Gjest Gjest]

Jeg ville hørt med en advokat. Samboeren din kan ikke sitte i uskifte etter deg, han blir nødt til å skifte med dine barn, som har pliktdelsarv. Denne pliktdelsarven kan du ikke disponere over i testament. Dessuten vil alle hans barn arve sin far likt uavhengig av hvem som er deres mor.

Alle barna vil arve likt fra faren sin, dva både særkullsbarn og fellesbarn arver likt fra far i dette tilfellet. Men barna arver jo også sin mor. Særkullsbarna arver sin mor og fellesbarna arver fra sin mor. Dersom fellesbarnas mor dør først, og hun har testamentert sin del av boligen til samboer, så er spørsmålet hvordan man kan ordne det slik at denne arven i neste omgang går tilbake til fellesbarna og ikke fordeles på alle barna? Jeg tror det enkleste svaret må være at fellesbarna får sin arv med en gang, og at moren deres derfor bør la være å testamentere sin andel av boligen til faren. Alternativt kan de gjøre det slikt at de testamenterer 1/3 del til hverandre, da vil både fellesbarn og særkullsbarn risikere å miste deler av arv, og det er vel på sin måte rettferdig. Ingen kan jo forutsi hvem som dør først.

[Norbertine]

Jeg ville hørt med en advokat. Samboeren din kan ikke sitte i uskifte etter deg, han blir nødt til å skifte med dine barn, som har pliktdelsarv. Denne pliktdelsarven kan du ikke disponere over i testament. Dessuten vil alle hans barn arve sin far likt uavhengig av hvem som er deres mor.

Det er nye regler på trappene om uskifte for samboere, slik at de også har rett til å sitte i uskiftet bo, les. f.eks her http://viover60.no/lover-regler/samliv-ekt...r-samboere.html

Uansett, hvis ts dør, gjelder jo dette uansett bare felles barn (da jeg forstår det som ts ikke har særbarn), og de kan selvfølgelig la sin far sitte i uskiftet bo.

[Gjest B E A T E]

Så lenge du har barn har de krav på en viss del (1/3?) av dine verdier når du dør. Hvorfor ikke la barna arve alt, men at samboeren kan hjelpe de å disponere midlene?

Barna til TS har krav på 2/3 av det hun etterlater seg.

Og barna til TS sin sambo har krav på 2/3 deler av det han etterlater seg. Når det gjelder samboeren her så har han både særkullsbarn og barn med ts. Når det gjelder arven etter sambo så skiller ikke arveloven mellom disse barna når det gjelder arven etter deres felles far!

Hvis man IKKE setter opp testamente så vil barna til den enkelte arve alt.

1/3 som ikke er pliktarv til barna kan man velge å testamentere til hvem man vil. Man kan bestemme at det man testamenterer skal være særeie.

F.eks. så kan du TS bestemme at arven etter deg skal gå til dine barn som deres særeie (slik at deres fremtidige ektefeller ikke kan få felleseie på disse tingene). Men du kan ikke gjøre det samme til din egen samboer - dvs. bestemme hvem som skal arve det du har testamentert til ham. Barna hans arver ham uansett om du er mor til barna eller ei.

Ok, men min samboer kan vel sitte i uskifte med barna dersom jeg faller fra? Så for han spiller det vel ingen rolle uansett. Dersom han dør, er det jo jeg som må betale ut hans barn, slik at en evt forsikring bør tilgodese meg? Jeg tenkte at det ville være en ekstra trygghet i å ha gjensidig testamente også, men ønsker selvfølgelig at arv fra meg til han i neste omgang skal tilfalle fellesbarna og ikke hans særkullsbarn. De vil jo arve fra sin mor i tillegg, så jeg synes det er urettferdig at evt arv til samboer fører til redusert arv for våre fellesbarn.

Men jeg skal selvsagt høre med en advokat:)

TS

Han kan sitte i uskiftet bo hvis du dør - så lenge du ikke har særkullsbarn.

Men du kan ikke sitte i uskiftet bo hvis han dør - fordi han har særkullsbarn.

Det beste for dere er å sette opp et testament hvor dere er nøye på hvem den frie 1/3 skal gå til. I tillegg ha en livsforsikring.

Også må du tenke på at det for ham er like viktig å sikre alle sine barn (uavhengig av om du er mor eller ei) som det er for deg å sikre dine barn!

[Gjest Gjest_Bertha_*]

Alternativt kan de gjøre det slikt at de testamenterer 1/3 del til hverandre, da vil både fellesbarn og særkullsbarn risikere å miste deler av arv, og det er vel på sin måte rettferdig. Ingen kan jo forutsi hvem som dør først.

Man kan ikke si at barna mister arv ved at foreldre benyttter seg av muligheten til å testamentere 1/3 til hverandre. Det er kun 2/3 som er pliktdelen til barn.

Og husk at det foreligger ikke noen arv før noen faktisk er død!! Arv er ikke noe man skal gå rundt å forvente seg å få!

Om faren min selger det gjeldfrie huset sitt i morgen for å bruke pengene på jordomseiling før han dør så vil mange tenke at han snyter barna sine for arv. Og jeg ville sagt hurra og reis og nyt livet! Men fremtil han dør så er det hans penger og ingen kan sette merkelapper arv på hverken huset hans eller formuen!

Jeg forstår at foreldre ønsker å sikre barna sine! Men like viktig er det da å tenke på livsledsageren sin og at man skal ha det fint sammen ut livet. Hvis man skal bli uenige om arv etter deg/meg til mine/dine/våre barn så er man ille ute.

Jeg ville tatt det helt med ro og tenkt at 2/3 går til mine barn og 2/3 går til hans barn (uavhengig av om de barna er mine eller ei) og testamentert 1/3 til min sambo og blitt glad om han testamenterte det samme til meg.

Uansett så er det vel slik i dagens samfunn at en arv etter foreldre kommer som en hyggelig overraskelse og ikke er noe som folk er avhengig av for å kunne overleve! Oppdra barna deres godt og oppfordre de til å ta seg en god utdannelse slik at de får jobber hvor de tjener gode penger. Så klarer de seg selv fint! Det er langt viktigere enn å planlegge at barna skal arve penger.

Og den 1/3 delen som du kan testamentere til din sambo... Hvor mye er egentlig det. Stort sett så er det 1/6 av verdiene som du og din sambo har sammen. Og om du har problemer med å se at hans særkullsbarn slumper borti å få en liten del av det som eventuelt blir igjen av 1/6 del (sambo vil jo ha mulighet til å bruke noe av arven før han igjen dør!) - ja da er det flisespikkeri.

[Gjest Gjest]

Også må du tenke på at det for ham er like viktig å sikre alle sine barn (uavhengig av om du er mor eller ei) som det er for deg å sikre dine barn!

Hvis fellesbarna får mindre arv fra moren sin, fordi faren arver først og fordeler arven på alle barna, så vil man jo risikere at fellesbarna føler seg urettferdig behandlet. Alle som lever i slike kompliserte familieforhold kjenner vel til disse tingene? Fellesbarna er misunnelige fordi særkullsbarn får doble ferier, doble julegaver, flere bursdagsfeiringer, flere sykler og ski osv, mer "service" og mer personlig kontakt med foreldre som stiller opp ekstra pga dårlig samvitighet osv.

Særkullsbarna til mannen min har 4 voksne (dvs foreldre og steforeldre på begge sider) som følger opp og sponser kinobilletter og klær og annet, mens fellesbarna hjemme hos oss klager over at det er urettferdig at de eldste barna alltid får ja hos noen andre når en har sagt nei...

Jeg er ikke noen jurist, men tenker at det må være viktig å ordne seg slik at søsknene ikke risikerer noen bitter arvestrid seg imellom når foreldre/foresatte faller fra?

[Gjest B E A T E]

Hvis fellesbarna får mindre arv fra moren sin, fordi faren arver først og fordeler arven på alle barna, så vil man jo risikere at fellesbarna føler seg urettferdig behandlet. Alle som lever i slike kompliserte familieforhold kjenner vel til disse tingene? Fellesbarna er misunnelige fordi særkullsbarn får doble ferier, doble julegaver, flere bursdagsfeiringer, flere sykler og ski osv, mer "service" og mer personlig kontakt med foreldre som stiller opp ekstra pga dårlig samvitighet osv.

Særkullsbarna til mannen min har 4 voksne (dvs foreldre og steforeldre på begge sider) som følger opp og sponser kinobilletter og klær og annet, mens fellesbarna hjemme hos oss klager over at det er urettferdig at de eldste barna alltid får ja hos noen andre når en har sagt nei...

Jeg er ikke noen jurist, men tenker at det må være viktig å ordne seg slik at søsknene ikke risikerer noen bitter arvestrid seg imellom når foreldre/foresatte faller fra?

Men samboeren/faren vil aldri få hele arven etter TS. Han vil bare få 1/3 etter henne. TS kan sagt bestemme å ikke skrive testment - da går hele arven etter henne til hennes barn. TS kan i testament si at sambo skal få 1/3 del (det som ikke er pliktdel til barna hennes). Det som samboeren da arver går vel mest sannsynligvis til å beholde hus og hjem. Hus og hjem som hans barn igjen arver en dag. Og da presiserer jeg: ALLE hans barn. Og han kan ikke forforedele blant sine barn.

Uansett om særkullsbarna "kanskje" har 4 foreldre (ink. steforeldre) så arver de aldri andre enn sine virkelige foreldre. Dermed så stiller barna likt.

Tenk om atte og hvis om atte de får flere bursdagsgaver og finere og flere ferier er ikke noe arveloven tar stilling til.

Og. Sannsynligheten for at mor eller far dør før barna er voksne er vel kanskje ikke helt sannsynlig.

Når det gjelder arvestrid så er det arvelater (altså den som etterlater seg noe) som må sørge for at det ikke blir arvestrid. Når tre barn skal arve en 3 millioner i kontanter så er det lett. Man deler på 3. (og det spiller ingen rolle om en av barna er arvelaters særkullsbarn). Problemer medarvestrid kommer først og fremst når det er smykker, bilder, og ting som den ene og andre mener har spesiell verdi for vedkommende. Her må man i testament skrive om hvem som skal arve hva.

Men over til ts.

Si at ts og sambo har 2 fellesbarn og sambo har 2 særkullsbarn.

Tilsammen har de verdier for 3 millioner. For enkelhets skyld sier vi at de er gjeldfrie. Også dør TS. Hennes andel av verdiene er da 1 mill. Hennes barn får 2/3 = 666.666,- hver. Og det samme får sambo hvis hun har testamentert 1/3 til ham.

Dør sambo først så kan man si at fellesbarna kommer "dårligere" ut av det.

For da skal 2/3 deles på 4 barn! ALtså 333.333,- til hvert barb! TS får det samme = 1/3.

Problemet for TS ser ikke ut til å være dette. Men at hun ønsker å bestemme at den delen hun ønsker å testementere til sin sambo ikke skal gå til hans særkullsbarn. Det kan hun ikke! Men hun kan jo trøste seg med at om hun dør først så får barna hennes dobbelt så mye som hvis sambo skulle dø først!

[Gjest Talula]

Det er nye regler på trappene om uskifte for samboere, slik at de også har rett til å sitte i uskiftet bo, les. f.eks her http://viover60.no/lover-regler/samliv-ekt...r-samboere.html

Uansett, hvis ts dør, gjelder jo dette uansett bare felles barn (da jeg forstår det som ts ikke har særbarn), og de kan selvfølgelig la sin far sitte i uskiftet bo.

Joda, det er riktig det at det er nye regler på trappene for samboere som har barn. De er i kraft fra 1.juli, men pr i dags dato har de altså ikke rett til uskifte.

[Gjest Gjest]

Joda, det er riktig det at det er nye regler på trappene for samboere som har barn. De er i kraft fra 1.juli, men pr i dags dato har de altså ikke rett til uskifte.

Forhåpentligvis så dør de ikke før 1. juli heller da.

[Gjest Liebe]

Skjønner ikke helt problemet jeg...

Hvis TS vil at det som hun evt testamenterer til samboeren skal gå til hennes egne barn - hvorfor testamentere det til samboeren i det hele tatt?

Hvis det er penger det er snakk om - skal han liksom bare passe på pengene da og ikke bruke de? Og om han skal bruke de så skal han bruke de på noe som hennes barn - og ikke særkullsbarna - skal få arve senere når sambo dør?

Hva er vitsen??

I slike arveoppgjør så er det jo mest vanlig at den etterlatte samboeren bruker det han/hun arver til å kjøpe ut barna slik at han/hun kan beholde hus eller leiligheten, dvs. hjemmet sitt. Det trenger man jo ikke å gjøre etter 1 juli eller i det hele tatt i ts sitt tilfelle ettersom at ts ikke har særkullsbarn så kan jo hennes sambo sitte i uskiftet bo uansett.

Så hvis hun skal testamenterer noe til samboeren sin så er det jo fordi hun mener at han har behov og nytte av en arv. Og da må hun respektere at han eier det han får arve og at det ved samboers død blir hans eiendom/formue som går naturlig i arv videre slik arveloven bestemmer.

Hvis ikke så kan hun jo bare la alt gå til barna - eller?

[Gjest Gjest]

Er det slik at det er vanlig blant samboere med minde/dine/våre barn å ikke testamentere til hverandre, og heller la alt gå til barna?