Kan noen hjelpe?

[Gjest Gjest_Anonym_*]

Hei

Lurer på om det er noen som kan hjelpe meg i en vanskelig situasjon. Er i et samboerforhold og har en datter på 3 år. Har den siste tiden følt at noe mangler i vårt forhold, og føler jeg blir mer og mer lei. Det er små ting som irriterer meg, som at han gjør lite husarbeid, at han ikke tar ansvar for ting og ikke vet hvordan ting skal gjøres. Har prøvd og snakket med han om disse tingene, men det går inn det ene øre og ut det andre.

Nå i det siste har han merket at jeg er lei, og prøver virkelig å hjelpe til, men jeg vet at det bare er ”falskt”. Om to uker er alt det samme igjen. Det er tross alt bare et par måneder siden sist vi diskuterte disse tingene.

Hva kan vi gjøre for å få det bedre? Det er ingenting jeg heller vil enn at ting skal være bra, men slik det er i dag er det ikke det. Jeg lurer på å gå fra han, og tenker også da veldig på hvordan min datter vil reagere? Skal man være i et forhold for barnas skyld? Og hvor lenge skal man jobbe og prøve å få et forhold til å fungere?

Tenker at det kanskje hadde vært en god ide for oss begge og fått litt tid for oss selv, og sett om følelsene fortsatt er der, og kanskje funnet tilbake til mer de personene vi engang var. Men vet ikke om dette er rett tankegang, og er veldig usikker. Tenk om man angrer… Men på den andre siden, gjør vi dette og det er ment at det skal være oss to, kommer vi vel igjennom det..?

Noen meninger?

[Gjest Gjeste Blondie65]

Du skriver:

Har den siste tiden følt at noe mangler i vårt forhold, og føler jeg blir mer og mer lei. Det er små ting som irriterer meg, som at han gjør lite husarbeid, at han ikke tar ansvar for ting og ikke vet hvordan ting skal gjøres. Har prøvd og snakket med han om disse tingene, men det går inn det ene øre og ut det andre.

Og så skriver du:

Tenker at det kanskje hadde vært en god ide for oss begge og fått litt tid for oss selv, og sett om følelsene fortsatt er der, og kanskje funnet tilbake til mer de personene vi engang var. Men vet ikke om dette er rett tankegang, og er veldig usikker. Tenk om man angrer… Men på den andre siden, gjør vi dette og det er ment at det skal være oss to, kommer vi vel igjennom det..??

Først av alt: er det bare husarbeidet som er problemet. Ville det at han gjorde sin del vært hele magien? Har du sagt akkurat det til han?

Hva om dere deler husabeidet slik at dere begge har faste oppgaver som dere kan gjøre uavhengig av beskjed fra den andre? Hva om han alltid tar ut av oppvaskmaskinen, setter på ferdig sorterte klær og henger dem opp eller putter dem i trommelen? Hva om han får kveldstellet på faste dager i uken? Mandag-onsdag-fredag f.eks.? Etc. Dermed blir det mindre masing på deg og mer oppgaver som gjøres "automatisk".

Jeg vil også anbefale dere å lage en liste i fellesskap over alle oppgavene som finnes i et hjem i løpet av en uke. Bli enig om hvilke dager de må gjøres og fordel dem. Dere kan enten da gjøre som jeg nevnte over eller dere kan ha "søndagsmøte" der dere planlegger neste ukes gjøremål, evaulerer denne ukens og identifiserer forbedringspotensiale. Da er det også en god ide å sette av en helt husarbeidsfri dag (utenom matlaging og barnestell) en gang i uken slik at man føler at man har helt fri en gang i mellom og kan nyte denne tiden sammen som en familie.

Aksepter også at han gjør ting på en annen måte enn deg - så lenge oppgaven er skikkelig utført. Man skal ikke akseptere gulvvask midt på gulvet eller at klær blir lagt i en haug. Men det kan være at rekkefølgen på ting, hvilket vaskemiddel man bruker, om man vasker på morgenen eller på kvelden, fredag eller lørdag ikke har noe å si.

[leirbål]

Hei. Jeg forstår at du er lei, og vurderer å forlate ham. Men jeg forstår ikke helt hvorfor. Alle forhold har perioder som deres, hvor den ene parten er irriterende og ikke det minste fantastisk.

Men ingen forhold har en evig forelskelse. Nedturer er helt normalt. Spesielt når man har småbarn.

En skilsmisse er ikke lett for et barn! Jeg vil råde deg til å kjempe for forholdet deres, i hvertfall en stund til.

Du skriver at han ikke gjør nok husarbeid, men at han i det siste har forandret på dette.

Når du tenker som du gjør, at det er falskt, og at han snart slutter, vil du få rett.

Han oppfatter signalene fra deg om at du ikke setter pris på at han prøver, og kommer snart til å gi opp. Det nytter jo ikke uansett.

Hvis du ønsker at han skal forandre seg på dette, er skryt de beste rådet.

Fortell ham at du setter pris på at han setter inn i oppvaskmaskinen. Si takk for at han bærer ut søplet. Ja, jeg vet at det er like mye hans ansvar, men dette skaper en vilje til varig forandring hos samboeren din.

Dette virker utmerket på barn også.

Hvilke ting er det han ikke tar ansvar for, og hvilke ting vet han ikke hvordan skal gjøres? Kan det tenkes at han vet det, men velger å gjøre det på sin måte, ikke din?

At du har snakket med ham om det er bra. Husket du å spørre ham om hvorfor han gjør det han gjør? Har dere forskjellig syn på hva som er ryddig? Er du hjemme, og han i jobb?

Husk at menn lukker ørene når vi kommer drassende med en liste de ikke har gjort, og vi er sure.

Ikke gi opp. gresset er ikke grønnere på den andre siden, utifra det du beskriver her.

[Gjest Gjest_Anonym_*]

Det er mye mer enn bare husarbeid.

Både han og jeg er i full jobb. Der min jobb er mer krevende enn hans. Har prøvd dette med lister og vært postitv til det han gjør, men hver gang blir det akkurat det samme igjen.

Vet ikke helt hva det er som mangler i forholdet vårt, men noe er det. Han har blitt veldig usosial og er ikke ute med venner slik han var før, noe som jeg savner. Det er også hele tiden veldig mye mas, om alt mulig, og spesiellt sex. Det fører til at jeg ikke er interessert i det i det hele tatt. Har prøvd å snakket om det også, og han sier at han skjønner det, men gjør det stikk motsatte.

Han har også i perioder vært veldig sur, og jeg har tatt det opp med han, og han sier at det ikke er noe.. Men når man bor sammen med noen så merker man når det er noe med den andre parten. Jeg føler at hverken jeg eller han har det bra i forholdet, men at han ikke er villig til å se det. Ene gangen jeg tok det opp med han svarte han: Så lenge du har det bra, har jeg det bra. Det kan muligens være et forsøk på å være søt og snill (for det er han) men det er ikke et svar som holder for å finne ut problemene i vårt forhold..

Jeg føler rett og slett at han trenger tid til å bli voksen, og finne tilbake til den han en gang var. For den personen savner jeg, og jeg føler det ikke er rettferdig for noen av oss og gå rundt å ha det slik vi har det nå. Det kan jo ikke stemme at han har det bra, når jeg ikke har det bra med meg selv engang.

[Bahia]

Oi, noe av dette var som om jeg har skulle skrevet det selv... Uff, føler til tider jeg har to barn Vi har hatt en del krangler om husarbeid, ja. Så blir det bedre i en uke etter en krangel og så tilbake til at han ikke gjør sin del...

Men vi elsker hverandre høyt for det, men fy f*** så sint jeg blir på han noen ganger!

Mitt beste råd er å følge hjertet ditt og ikke gi opp for tidlig, så om dere skulle gå fra hverandre så sitter du ikke igjen med en dårlig sammvittighet om at du skulle prøvd hardere.

Det er flott når det funker, men går det ikke, så går det ikke. Lykke til

(Og akkurat som det er så utrolig sjarmerende med en som ikke gjør det de skal gjøre så man selv går utslitt til sengs og så skal de begynne og mase om sex Tenner ikke meg iallefall )

[Gjest Gjest]

Ikke heng deg/dere opp i detaljer å irriter dere over det.Ingen forhold blir gamle på den måten.Husarbeid er ikke allverden.Tror det er ne annet som kanskje plager deg i forholdet!

Prøv en pause da om du mener det er greia.

[Gjest m47]

Det er mye mer enn bare husarbeid.

Både han og jeg er i full jobb. Der min jobb er mer krevende enn hans. Har prøvd dette med lister og vært postitv til det han gjør, men hver gang blir det akkurat det samme igjen.

Vet ikke helt hva det er som mangler i forholdet vårt, men noe er det. Han har blitt veldig usosial og er ikke ute med venner slik han var før, noe som jeg savner. Det er også hele tiden veldig mye mas, om alt mulig, og spesiellt sex. Det fører til at jeg ikke er interessert i det i det hele tatt. Har prøvd å snakket om det også, og han sier at han skjønner det, men gjør det stikk motsatte.

Han har også i perioder vært veldig sur, og jeg har tatt det opp med han, og han sier at det ikke er noe.. Men når man bor sammen med noen så merker man når det er noe med den andre parten. Jeg føler at hverken jeg eller han har det bra i forholdet, men at han ikke er villig til å se det. Ene gangen jeg tok det opp med han svarte han: Så lenge du har det bra, har jeg det bra. Det kan muligens være et forsøk på å være søt og snill (for det er han) men det er ikke et svar som holder for å finne ut problemene i vårt forhold..

Jeg føler rett og slett at han trenger tid til å bli voksen, og finne tilbake til den han en gang var. For den personen savner jeg, og jeg føler det ikke er rettferdig for noen av oss og gå rundt å ha det slik vi har det nå. Det kan jo ikke stemme at han har det bra, når jeg ikke har det bra med meg selv engang.

Hvem var han? En som stilte opp for deg hele tiden? Har dere bil? Hvem steller den? Hvem er det som handler? Du orker ikke å kose han engang, er du sikker på at det er han som er problemet? Tror du han har det vondt fordi du ikke vil kose han? Når du ikke vil kose opptrer du mer som en samarbidspartner enn ei kone. Hvor mye er det han gjør og fikser uten at du merker det eller tenker over det? Kanskje han virkerlig har mindre kapasitet enn deg, hva med å akseptere det? Dere har to inntekter. Det er billigere å leie hushjelp enn å bryte istykker familien. Normale bruddårsaker er voldelig sjalusi, grov undertrykkelse, alkoholisme og narkotika. Du har en mann med litt begrenset innsatt som faktisk stiller opp for deg og barnet. Det er ikke bare han som mangler overskudd , det er også du. Jeg anbefaler begge å prioritere søvn, kos, 2 ganger mosjon pr uke, og godt kosthold. Jeg anbefaler dere ett samlivskurs.