bare venter...og venter

[sleazejenta]

Nå er det ikke lenge igjen, han ligger der bare og puster tungt. neddopet på smertestillende. Han kan ikke snakke lenger, ikke spise, ikke en gang drikke. Kreften har vunnet kampen over min kjære morfar. Han som alltid har vært så god, han har alltid vært der for alle. Nå er det snakk om dager, eller kanskje bare timer. Det er vondt å tenke på at han snart er borte for alltid, og jeg tar meg selv i å tenke av og til, at kanskje det bare er en fase, kanskje han plutselig blir bra igjen. Selv om jeg vet at det ikke kommer til å skje.

Vi har vært hos han i hele dag, hele familien. Jeg føler meg som en skikkelig dårlig person som dro hjem nå. Jeg klarte bare ikke å sitte og se på at han har det så vondt lenger. Vi alle håper for hans skyld at det går fort nå, så han skal slippe å lide mer. Selv om vi allikevel vil fortsette å ha han her.

Spesielt vondt er det også å se mormor, som er dement, og ofte glemmer at morfar snart skal bli borte, bare for så å bryte sammen i gråt når hun blir minnet på det...

Jeg måtte bare lufte tankene mine litt

[Gjest Honey Bee utlogget]

Føler med deg.Mistet selv mamma for kort tid siden av den lumske kreften.På en måte så kan man innfinne seg med at man mister de,det er den sakte nedbrytningen av kroppen som er verst.Hvorfor skal man måtte ha det så vondt,bli frarøvet god livskvalitet den lille tiden man har igjen?

Det er vondt.

Mine beste ønsker til deg og dine i tiden fremover

[sleazejenta]

Føler med deg.Mistet selv mamma for kort tid siden av den lumske kreften.På en måte så kan man innfinne seg med at man mister de,det er den sakte nedbrytningen av kroppen som er verst.Hvorfor skal man måtte ha det så vondt,bli frarøvet god livskvalitet den lille tiden man har igjen?

Det er vondt.

Mine beste ønsker til deg og dine i tiden fremover

Tusen takk!

Han dro til et bedre sted kanskje 10 minutter etter du svarte her.

Det er vondt, men nå har han det ihvertfall bedre, slipper å lide noe mer nå.