han er 6 år yngere enn meg...

[NoAngel]

hei alle damene :D

for å gi litt bakgrunnsinfo, skal jeg skrive litt kjapt om historien her

det ble slutt mellom meg og sambo for 5 mnd siden. traff en annen etter det... sikkert en såkalt rebound.. for det fuket ikke så bra.. så det ble slutt for 2 uker siden.. og godt er det..

MEN.. jeg har en bestevenn.... vi harkjent hverandre en god stund, og jeg er sååå glad i han. han er 22, jeg blir 29 til sommeren.

han er engelsk og bor i england.. jeg bor i norge.

etter det ble slutt mellom meg og han fyren, fortalte han meg at han var forelsket i meg.. og har vært det lenge.

jeg ble veldig overrasket,, jeg ante det ikke!

etter han fortalte dette, har jeg begynt å tenke en del da vet dere...

vi er jo verdens beste venner.. vi snakker om alt, og kjenner hverandres sterke og svake sider.

etter han fortalte dette, ser jeg litt anderledes på han.. men jeg vet ikke helt hva jeg skal tenke eller føle her..

han er tross alt 6 år yngere.. og bor i et annet land.. han sier han godt kan flytte...

han kommer hit til sommeren , og blir 2 uker, ser han kanskje før dette og..

noen der som har noe erfaring med så stor alders forskjell?

jeg har barn og hus og gjeld.. alt det som hører "voksenlivet til "

vanskelig dette her..

[Gjest Kråkaa]

Men er du forelsket i han? Synes ikke du skal gi han noen falske forhåpninger ved å eventuelt "Joda,bare kom flyttende inn til meg du"

Det blir vel fort til at man ser annerledes/tenker annerledes om en person som har vært en god venn og som plutselig forteller at h*n er forelsket i deg.

Hadde jeg vært i dine sko så hadde jeg trådd varsomt og tatt ting som de kom. Følelser kan ikke tvinges frem.

[NoAngel]

jeg vet ikke ! at han kommer til sommeren , avtalte vi før han fortalte meg om dette. heldigvis..

men jeg aner ikke om jeg er forelsket.. jeg vet at jeg er utrolig glad i han, jeg stoler på han, jeg vet jeg hadde fått det kjempe godt sammen med han.. men det holder ikke.

det må være mer.. jeg finner nok dette ut i løpet av juli.. men.. jeg er jo bekymret for hans alder osv...

når datteren min er 20, er han 30!

det er kanskje bare teit å tenke dette med alder ihjel?

Endret 1. mai 2009 av NoAngel

[Gjest Kråkaa]

Ang. alder så synes jeg ikke at 6 år er noe ille. Synes heller ikke du trenger å bekymre deg for at det kun er 10 år mellom dattera og kompisen din.

[NoAngel]

det er kanskje ikke så ille... tenker litt på int og hobbyer..

og så forskjellige liv vi har.. er redd det kan bli mye for han..

vet han har vært sammen med ei som er eldre enn meg.

han er ganskje så jordnær og rolig

[Gjest Mea Culpa]

Tja, du kan jo bare hoppe i det og finne ut om det kan bli noe mer. Hva har du aa tape?

Selv har jeg bosatt meg i England med en ti aar eldre engelskmann.

[NoAngel]

lite å tape.. det er sant..

men er redd for å miste vennskapet...

er litt der nå at jeg er redd for å møte noen før han kommer... føler meg litt forvirra

[Rotemor]

Slik jeg ser det, så vil vennskapet få en kraftig skrape her - dersom han blir dumpa iallefall...

Min kjære er 7 år yngre enn meg. Det har aldri vært ett betydelig tema for oss..

Han foreldre er f.eks bare 12 år eldre enn meg igjen..

Min eldste sønn bare 14 år yngre enn stefar etc...

Jeg var redd for at jeg var i overkant "voksen og etablert" i starten. Men det gikk over. Jeg ble mer leken av meg og han var allerede ansvarsfull nok for oppgaven :-)

Ta det som det kommer - man må jo ikke ta avgjørelser før ting er gjennomprøvd. Og billett til England koster jo ingenting for tiden

[Gjest Glør]

det må være mer.. jeg finner nok dette ut i løpet av juli.. men.. jeg er jo bekymret for hans alder osv...

når datteren min er 20, er han 30!

det er kanskje bare teit å tenke dette med alder ihjel?

Det er jo litt fordi du har fått barn tidlig også. Jeg synes ikke at seks er er noe å tenke på i det hele tatt, så lenge begge er over tjue. Eksen min var seks år eldre enn meg, og det merket vi ingenting til, og det var helt andre grunner til at det tok slutt. Og vet om mange som har større aldersforskjell som det funker helt fint for. Så lenge begge er interessert er det jo bare å fortsette å treffes til dere føler dere sikre.

[NoAngel]

dette med ødelagt vennskap er jeg og veldig redd for... ingen vil jo miste en av de viktigste menneskene i livet sitt,,,

vi snakker sammen på msn video samtale eller bare web cam hver eneste dag.. og jeg kjenner at jeg savner han hele dagen..

og det føles uendelig lenge til vi ser hverandre.

ut ifra det vennskapet vi har, erj eg jo sikker på at om vi blir noe mer, vil vi nok få det veldig bra sammen..

litt forelska er jeg nok ja, men usikkerheten sitter ganske sterkt..

men det skyldes nok tidligere erfaringer.. :S

[Gjest m47]

lite å tape.. det er sant..

men er redd for å miste vennskapet...

er litt der nå at jeg er redd for å møte noen før han kommer... føler meg litt forvirra

Vennskapet er nesten tapt. Han elsker deg, og ett fortsatt vennskap vil sannsynligvis være uakseptabelt for eventulle nye kjærester til dere. Ta han på besøk, så kan dere begynne å forhandle om praktiske løsniner på en framtid sammen. Yrke er ett stikkord.

[NoAngel]

han er murer, så det er nok muligheter for jobb her hvertfall. håper jeg.

er redd for at det ikke vil være populært å ha han som venn om jeg treffer andre... hverken for han eller den jeg er sammen med .

da vi ble kjent var jeg sammen med en annen. de ble også godt kjent. derfor ville han ikke fortelle meg hva han følte før vi gikk fra hverandre. så dette er jo noe han har følt en god stund.. jeg kjenner meg veldig sikker på han--

tror hvertfall det er verdt et forsøk..