Er penger så viktig?

[Gjest Gjest]

Det slutter aldri å forundre meg hvor opptatt folk er av å "sikre seg" når de inngår forhold.

Jeg var sammen med exen i 8 år. I løpet av denne tiden bodde jeg godt og billig i leiligheten som han betalte ned lån på - delvis ved hjelp av "husleien" jeg betalte ham. Jeg lånte ham rentefritt omtrent 150.000 til boligen, som han betalte tilbake over 4-5 år. Vi kjøpte også en god del møbler sammen; seng, sofagruppe, stuebord, diverse hyller og kommoder. Da vi bodde i et borettslag med mange jevnstore leiligheter, fulgte vi for moro skyld med på boligannonsene og jeg vet at i tiden jeg bodde der økte leiligheten 300-400.000 kr i verdi.

Da vi slo opp (et veldig greit brudd, vi var bare vokst fra hverandre) tok jeg med meg tingene som var 100% mine og lot alle fellesmøbler etc stå igjen. Ikke et ord om penger ellers. Kunne ikke brydd meg mindre om at han antagelig hadde tjent en god del penger på å bo sammen med meg - jeg hadde jo ikke tapt noe selv heller!

Nå har jeg en ny samboer, og kommer nok til å gjøre mye det samme igjen.

Skjønner ikke at det er så utrolig viktig for folk å tjene på å bo sammen med noen. Joda, jeg skjønner at du ikke skal TAPE på det. Men om jeg kan bo sammen med kjæresten, betale normal husleie, flytte når jeg vil... Og ikke taper et rødt øre på forholdet, hvorfor skal det da være et problem at han har tjent på det?!?

[Annikken]

Det er nok dette Knut Hamsun tar opp i "Markens Grøde". Ok, langt på landet her, men det jeg mener er at som menneske er det naturlig å ønske å se en vekst av det vi investerer ressurser i. Vi planter en plante, vi bygger et hus, vi får et barn. Det tilfredsstiller oss å se at det vi har lagt tid og energi i, blir til noe vi har igjen for på ett eller annet vis.

I dag vurderes tid, energi og ressurser i penger. De pengene du kjøpte møbler for (som du nå har satt igjen til samboeren din) brukte du en gang tid på å jobbe for å tjene.

Grunnen til at folk henger seg opp i verdier, er fordi det er ting de en gang investerte av seg selv i. Derfor er det naturlig å ville ha noe igjen for disse ressursene de brukte, å sitte igjen med noe for dem.

Dersom du ikke har problemer med å bruke tiden din på å tjene penger du så bruker på møbler som du så seter igjen og aldri ser noe mer til, er ikke det noe problem.

Men jeg lurer på om det er så sunt, det å ikke se sammenheng med det du skaper og legger energi i og det du har igjen (eller ikke) for det. Det er sikkert en frihetsfølelse, men det spørs i lengden om du kan tape på det. Vi som mennesker strever jo etter å bygge noe med henda (ref Markens Grøde) for å så se resultatet av det. Og vi drives fordi det er en måte å overleve på. Men kan du overleve uten å tenke penger, så er jo det sikkert greit det også.

[Gjest Gjest]

Jeg tror, TS, at folk som tenker som deg og meg, er frie i den forstand at vi evner å abstrahere oss fra tingene våre, om det er nødvendig. Mulig vi er mindre stressede mennesker enn alle detaljfokuserte og mer aggressive typer?

[Gjest Gjeste Blondie65]

Det er utrolig lett å sitte å si dette når man sitter godt i det, er enige ved et brudd hva som skal skje og føler at man ikke blir snytt.

Det er noe helt annet når man ved et brudd går ut dørene etter å ha måttet krangle for å få med sine egne klær, sine egne eiendeler og halvparten av det man eide i fellesskap og ikke eier nålen i veggen når man skal starte på nytt. Da er det ikke fullt så enkelt å si "er penger så viktig lissom"?

Ting og penger har kun noen som helst verdi fordi de skaper frihet. I den situasjonen de ikke skaper frihet er pengene og tingene av stor betydning.