Er dette normal oppførsel hos straks 4 åring?

[Jens]

Min sønns kusine overnatter idag, noe hun har gjort mange ganger før. Han blir 4 om en uke og hun er 5. Mannen min og jeg mente det kunne være hyggelig for dem å sove i vår dobbelt seng, så kunne vi sove på gjesterommet. Akkuratt i det de skal legge seg begynner hun og gråte og lengter hjem. Når sønnen vår ser dette blir han skikkelig slem mot henne istedenfor å vise empati. Han sier han ikke vil sove med henne, at hun ikke er vennen hans, at han ikke vil leke med henne etc....dette gjør jo at hun bare gråter mer, og han blir ondere og ondere mot henne. Til slutt tar jeg han ut av rommet og sier til ham at jeg er sjokkert over oppførselen hans, og kjefter på ham. Da sier han at han har en robot i skapet som skal skyte meg!!!!!!!!!Hvor i hel.....får han all denne ondskapen fra??Er heeeelt sjokkskadet over hele oppførselen. Han står bare og flirer av alt. Han holder fortsatt på med denne oppførselen der oppe. Er dette normalt????Og hva kan vi gjøre?

[Gjest Gjest]

Er ikke sikkert han er ond...! Men at han er påvirket av noe rundt seg - ja, helt klart. Alle mennesker/barn har heller ikke samme evne til å vise empati.

Mitt barn har mange venner men noen dager så vil de ikke være sammen. Fordi de er leie av hverandre, har kranglet eller noe. Det vet ikke vi alltid og en 3-4-5 åring har ikke alltdi lett for å uttrykke følelser med ord. Mange voksne kan ikke det en gang!

Så normal og normal oppførsel, det var jo ganske voldsomt. En prat med barnehagen og høre om hvordan han reagerer der hadde vært min første handling.

Så vil jeg nok si at når det kommer overnattingsbesøk så er disse barna gamle nok til å bestemme om de vil sove sammen eller ikke. Å snakke om tïng på forhånd er respektfullt for barna og du får en ganske kjapp pekepinn om de synes det er like søtt og hyggelig som de voksne. De er gamle nok til å vite hva de ønsker og det må respekteres. Ja, de voksne bestemmer, men barn må lyttes til.

Jeg forstår også at man blir forbanna med slike reaksjoner,men når et lite barn reagerer aggressivt på den måten, så er det vel neppe særlig smart å svare aggressivt tilbbake...?

Konkrete råd:

Snakk med barnehagen og andre voksne og sjekk reaksjonsmønsteret til sønnen din der.

Ikke bli sinna tilbake!

Følg med på hva ungen faktisk ser på tv og hva slags pc-bruk han får lov til/er utsatt for.

Får du ikke noe hjelp og pekepinn med dette og problemet vedvarer så er det helsestasjonen.

[la Flaca]

Jeg syns det er ganske innlysende at han ble såret over at hun fikk hjemlengsel. At hun lengtet hjem betydde også at hun ikke ville være sammen med han, ikke sant? Han er nok bare en følsom gutt, og blir man lei seg er det lett å ta det ut i sinne. Særlig gutter kan ha vansker med å være åpen om følelsene sine.

"Da sier han at han har en robot i skapet som skal skyte meg!!!!!!!!!Hvor i hel.....får han all denne ondskapen fra??"

Ondskap?, nei slapp av da! Unger er oppfinnsomme, og jeg er sikker på at han ikke mener seriøst at han håper mamma skal bli plaffa ned av en robot. Sønnen min på tre år kan godt finne på å si at Spiderman skal komme og slå meg (etc.) hvis han er skikkelig sinna. Men jeg tror virkelig ikke at han har atferdsproblemer av den grunn. Er det egentlig andre ting som gjør at du bekymrer deg? For de episodene du nevner her er da typisk 5-åring, og typisk gutt. (særlig den biten med roboten )

Endret 1. mai 2009 av la Flaca

[Gjest Gjest_Hei_*]

UFORSTÅESLIG!!!!!

Jeg er faktisk litt enig med sønnen din. Han har vett nok til å si fra på sin måte (som barn) at noe ikke stemmer her. Når denne stakkars lille jenta begynner å lengte hjem, begynner dere å krangle og styre, istedenfor at en eller begge av dere sover sammen med ungene. Jeg blir helt matt her jeg sitter av hvordan noen reagerer og oppdrar unger. Denne jenta trenger omsorg og intimitet når hun føler seg alene og redd! TRØST OG KOS!!!! Mens dere begynenr å krangle. Gutten deres har sin egen måte å uttrykke sin frustrasjon på, han er torss alt ikke voksen heller!

[cilja]

Mannen min og jeg mente det kunne være hyggelig for dem å sove i vår dobbelt seng, så kunne vi sove på gjesterommet.

Hei Jens. Hvem er mann? Du, mannen din eller begge? :gjeiper:

Har aldri opplevd noe lignende, men kan tenkte meg til at gutten har misforstått hvordan man kan forklare ting. Fortell ham og vis ham eksempler på hvordan han kunne ha fortalt det han hadde på hjertet, i stedet for å bli så sinna som han ble. Telle til ti og si bla bla bla etc.

Enig at dere burde ha fokusert på jenta som satt med hjemlengsel, og gitt henne oppmerksomhet og trygghet.

[Gjest Murmle]

Vil bare nevne at sønnen min på 4,5 år gjerne sier at jeg er en skurk som har kledt meg ut som en dame, og at jeg er slem, og at når han blir stor skal han bli Spiderman og putte meg i fengsel etc =)

Dette kan skje hvis han er sur fordi han ikke får lov til noe osv

Hvis jeg spør rolig om han virkelig har lyst til å være slem med mammaen sin, sier han f eks neeeida, jeg bare lurte deg, jeg skal bare putte orntlie tyver i fengsel. Han får liksom dårlig samvittighet når han tenker seg om.

Poenget mitt er at de kan nok si mye, og på en måte mene det der og da, men det er nok pga frustrasjon som er vanskelig å kontrollere og snakke om.

Han syntes kanskje hun bråkte da hun begynte å skrike, og syntes det var dumt, og ble irritert og sint for at det ble sånn. Kanskje han hadde gledet seg, og så ble alt ødelagt. Er iallefall lurt å være rolig, og spørre han når han roer seg om hva han tenkte, hvorfor han ble sint etc. Og forklare hvordan jenta tenkte, og at "hvis du overnatter hos andre savner du kanskje mamma og pappa og blir lei deg du også, selv om du egentlig har det fint der du er".

[Gjest Gjest_Hanne_*]

Hei

Jeg er enig med de som sier at gutten nok ble såret og følte seg avvist av sin kusine. Han hadde gledet seg til dette, og så vil ikke kusinen, dermed har hun ødelagt gleden for han, enkelt og greit.

Prat med gutten, lær han andre måter å kommunisere på, lær han å sette ord på følelsene sine. Snakk om episoder der han har lengtet hjem eller noe som ligner den situasjonen kusinen er i. Hvis han kan forstå kusinens situasjon, så vil han skjønne at hun ikke mente å såre han, og kanskje vil han få medfølelse for henne:)