Gjest TS Skrevet 30. april 2009 #1 Skrevet 30. april 2009 Jeg mistet min kjære som jeg elsket over alt her i verden for noen få uker siden... Vi var ikke sammen mer enn 1 år, og bodde sammen i 7 mnd ca.. Jeg har aldri noengang hatt det så bra før som jeg hadde det med han, jeg opplevde ting jeg aldri har opplevd i en mann før. Han tok vare på meg som en verdifull diamant. Det samholdet og nærheten vi hadde var magisk... Alt det vi fant på, alt det vi gjorde sammen... Hele samlivet.. Jeg har sliti litt med å stole på han pga jeg har følt eksen hans som en liten trussel da de var sammen i 5 år og hun gjorde det slutt med han fordi han var utro, og fordi han hadde vært utro i mange forhold før.. Han slo opp med meg pga han hadde møtt eksen sin på et utested, de histe bare, men han fikk varme følelser i kroppen når han så hun, selv om det var et avsluttet kapittel for alltid (det mener begge 2) og pga han har vært fristet til å være utro siste helgen han var ute før han slo opp med meg, han ville slå opp med meg før han gjorde noe dumt som å være utro, han var redd det kom til å skje i fremtiden.. Han trodde at han hadde forandret seg og var blitt et nytt menneske, men det var han ikke blitt likevel sa han. Han gråt og holdt rundt meg og ville ikke miste meg, men han mente at det var det rette... Jeg syns det var ærlig og hederlig gjort av han sånn sett. Men jeg har aldri sliti så mye som jeg gjør nå... jeg har hatt en samboer før han som jeg var sammen med i 8 år og bodde med i 5 år, og det forholdet tok slutt uten en tåre nesten og jeg kom meg fort videre. Ingen brudd har gjort så vondt som dette. Men nå har jeg riktignok ikke elsket en person før tror jeg før min kjære.. Jeg trodde det skulle bli oss 2, vi var så like, vi var så close.. Alt var så perfekt, virkelig perfekt.. Til og med det å pusse tennene sammen var hyggelig!! Jeg sliter med å fungere om dagen, jeg gråter for det meste, har ikke ork til stort.. jeg har blitt aktivt sykemeldt av legen min, oppsøkt psykolog og begynt på antidepressiva. jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å komme meg videre etter dette.. jeg prøver å komme meg ut, gjøre ting, være sammen venninner, dra på fest (dog der hvor han ikke pleier å være) Jeg vet at dette går over med tiden, men når man finner en mann som er så perfekt for en, hvordan kan en annen mann noengang overgå han?? Jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg eller hva jeg skal gjøre... Noen råd??
Wildrose Skrevet 30. april 2009 #2 Skrevet 30. april 2009 Jeg mistet min kjære som jeg elsket over alt her i verden for noen få uker siden... Vi var ikke sammen mer enn 1 år, og bodde sammen i 7 mnd ca.. Jeg har aldri noengang hatt det så bra før som jeg hadde det med han, jeg opplevde ting jeg aldri har opplevd i en mann før. Han tok vare på meg som en verdifull diamant. Det samholdet og nærheten vi hadde var magisk... Alt det vi fant på, alt det vi gjorde sammen... Hele samlivet.. Jeg har sliti litt med å stole på han pga jeg har følt eksen hans som en liten trussel da de var sammen i 5 år og hun gjorde det slutt med han fordi han var utro, og fordi han hadde vært utro i mange forhold før.. Han slo opp med meg pga han hadde møtt eksen sin på et utested, de histe bare, men han fikk varme følelser i kroppen når han så hun, selv om det var et avsluttet kapittel for alltid (det mener begge 2) og pga han har vært fristet til å være utro siste helgen han var ute før han slo opp med meg, han ville slå opp med meg før han gjorde noe dumt som å være utro, han var redd det kom til å skje i fremtiden.. Han trodde at han hadde forandret seg og var blitt et nytt menneske, men det var han ikke blitt likevel sa han. Han gråt og holdt rundt meg og ville ikke miste meg, men han mente at det var det rette... Jeg syns det var ærlig og hederlig gjort av han sånn sett. Men jeg har aldri sliti så mye som jeg gjør nå... jeg har hatt en samboer før han som jeg var sammen med i 8 år og bodde med i 5 år, og det forholdet tok slutt uten en tåre nesten og jeg kom meg fort videre. Ingen brudd har gjort så vondt som dette. Men nå har jeg riktignok ikke elsket en person før tror jeg før min kjære.. Jeg trodde det skulle bli oss 2, vi var så like, vi var så close.. Alt var så perfekt, virkelig perfekt.. Til og med det å pusse tennene sammen var hyggelig!! Jeg sliter med å fungere om dagen, jeg gråter for det meste, har ikke ork til stort.. jeg har blitt aktivt sykemeldt av legen min, oppsøkt psykolog og begynt på antidepressiva. jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å komme meg videre etter dette.. jeg prøver å komme meg ut, gjøre ting, være sammen venninner, dra på fest (dog der hvor han ikke pleier å være) Jeg vet at dette går over med tiden, men når man finner en mann som er så perfekt for en, hvordan kan en annen mann noengang overgå han?? Jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg eller hva jeg skal gjøre... Noen råd?? Hei. Jeg har desverre ingen god oppskrift på kjærlighetssorg, bare de vanlige rådene som alle gir. Man kommer seg videre, så lenge man ikke dyrker sorgen. Ting tar lang tid, men gi deg selv tid til det, du må jo. Eller har du et valg? Siden ex-en din er så ærlig med følelsene sine har du muligheter til å gi han kreditt for det. Kanskje er han en person som ofte blir utro i forhold(bare synser)hvis du kan leve med det(at det kan være en fare for dette)kan du jo kjempe for kjærligheten deres, snakke med han og få han til å ønske å satse på nytt. Vet ikke om dette blir bare dumt, men du skjønner sikkert hva jeg mener? Lykke til uansett og en god klem.
Gjest TS Skrevet 30. april 2009 #3 Skrevet 30. april 2009 Hei. Jeg har desverre ingen god oppskrift på kjærlighetssorg, bare de vanlige rådene som alle gir. Man kommer seg videre, så lenge man ikke dyrker sorgen. Ting tar lang tid, men gi deg selv tid til det, du må jo. Eller har du et valg? Siden ex-en din er så ærlig med følelsene sine har du muligheter til å gi han kreditt for det. Kanskje er han en person som ofte blir utro i forhold(bare synser)hvis du kan leve med det(at det kan være en fare for dette)kan du jo kjempe for kjærligheten deres, snakke med han og få han til å ønske å satse på nytt. Vet ikke om dette blir bare dumt, men du skjønner sikkert hva jeg mener? Lykke til uansett og en god klem. Han vil ikke ha meg tilbake uansett, han vil ikke såre meg og mener at jeg fortjener bedre. Men jeg vil jo bare ha han.. Og jeg hadde ikke klart å takle at han var utro mot meg.. Tanken på han og en annen dame gjør meg kvalm.. Jeg ville aldri taklet det slaget i annsiktet tror jeg. Alle sier til meg at jeg skal komme meg videre, han er ikke verdt det, jeg finner en ny en... Men når virkelig var alt jeg drømte om og ville ha.. Hvordan komme seg videre da??
Gjest Gjest_vilde_* Skrevet 30. april 2009 #5 Skrevet 30. april 2009 Så han slår opp med deg før han er utro? For en engel....... Skjønner du ikke hva det betyr? Mannen fraskriver seg ansvaret for sine egne handlinger, men sier samtidig at han ikke er glad nok i deg til å være trofast.
Gjest TS Skrevet 30. april 2009 #6 Skrevet 30. april 2009 Han tok virkelig godt vare på meg, han behandlet meg som en prinsesse, han gjorde virkelig alt for meg... Det er vel noen som har problem med utroskap og vil alltid ha det problemet, han sa at han ikke kom til å være det mot meg, og at han hadde forandret seg. Det ble mye for han i en periode, jeg støttet han alt jeg kunne, men han sa at han kun hadde plass til seg selv i livet sitt nå. Og at han var redd for at han kom til å være utro senere da det var kaos i hodet hans. Men at han håpet det ville bli oss en dag, men også at han ikke ville gi meg noe håp, for da vet han at jeg ikke kommer meg videre og at jeg venter... Og det har han rett i.. Men hva hvis jeg kommer meg videre, finner en mann etterhvert, så vil han ha meg tilbake, da håper jeg at jeg er sterk nok til å ikke gå tilbake, selv om jeg ikke tror det, men det er det jeg tror nå i dag... Jeg vil bare komme meg videre... Jeg er så såret... Er så langt nede.. Han var drømmemannen... Vi planla giftemål og barn sammen og alt.. Det er noe jeg aldri har diskutert med en mann før engang..
Gjest Yihaa Skrevet 30. april 2009 #7 Skrevet 30. april 2009 Så han slår opp med deg før han er utro? For en engel....... Skjønner du ikke hva det betyr? Mannen fraskriver seg ansvaret for sine egne handlinger, men sier samtidig at han ikke er glad nok i deg til å være trofast. Kynisk som jeg er heller jeg litt i denne retning i min tankegang også. Høres ut som et brudd der han prøver å fremstå som svært hederlig, men hele greia er egentlig latterlig. Hvis du elsker noen, sliter man ikke så ille med å være trofast. Med mindre man lider av en eller annen personlighetsforstyrrelse. Tror jeg.
Gjest TS Skrevet 30. april 2009 #8 Skrevet 30. april 2009 Han sa at han ikke kjente seg igjen lenger, han visste ikke hvem han var, han tenkte for mye, og hadde det ikke noe godt med seg selv virket det som. Så personlighetsforstyrrelse... Ja det kan være.. Men likevel så elsker jeg han... Så utrolig høyt.. Og jeg ville gjort hva som helst for å få han tilbake, absolutt alt.. jeg svaner å ligge på armkroken hans om kvelden før vi skal legge oss og skravle og le før vi snur oss rundt og han holder rundt meg og stryker meg i håret til jeg sovner... jeg savner hver minste ting... Jeg elsker hver eneste ting ved han, og det er en så utrolig stor smerte og prøve å forstå at dette er over. Det var ikke bare han jeg mistet, det var livet jeg levde og hadde jeg mistet. Det å flytte og begynne på nytt igjen i en ny livssituasjon er ikke mye lett
golda Skrevet 30. april 2009 #9 Skrevet 30. april 2009 Vel, du er i en "fase" der det ikke nytter å putte noe fornuft inn i hodet ditt. Du tenker med hjertet nå. Det vil gå over og du vil se årsaken til dette bruddet klarere. "God bedring" :-)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå