Hvordan si på en pen måte at man slanker seg?

[Gjest Gjest]

Hei!

For et par uker siden så jeg plutselig at BMIen min bikket 25.. Og fant da ut at jeg skulle sette i gang slik at jeg kom ned på trivselsvekt igjen (Rundt 22-23).

Meldte meg inn på vektklubb.no, og er veldig fornøyd så langt!

Problemet oppstår i sosiale sammenghenger der det serveres mye god mat etc.

Spesielt dersom jeg er sammen med folk som strengt tatt trenger vektreduksjon mer enn meg..

Er for eksempel blant de yngste på arbeidsplassen, og mottar liten forståelse dersom jeg ikke forsyner meg rikelig med fredagskake etc, fordi "du er jo så ung og slank" .

Hvordan sier jeg at jeg vil ned i vekt uten å støte de andre..?

[*Enigma*]

Hei!

For et par uker siden så jeg plutselig at BMIen min bikket 25.. Og fant da ut at jeg skulle sette i gang slik at jeg kom ned på trivselsvekt igjen (Rundt 22-23).

Meldte meg inn på vektklubb.no, og er veldig fornøyd så langt!

Problemet oppstår i sosiale sammenghenger der det serveres mye god mat etc.

Spesielt dersom jeg er sammen med folk som strengt tatt trenger vektreduksjon mer enn meg..

Er for eksempel blant de yngste på arbeidsplassen, og mottar liten forståelse dersom jeg ikke forsyner meg rikelig med fredagskake etc, fordi "du er jo så ung og slank" .

Hvordan sier jeg at jeg vil ned i vekt uten å støte de andre..?

Si at du har lagt om livsstilen, og derfor har kuttet ut kake og søtsaker bortsett fra på lørdager og spesielle anledninger. Du trenger ikke si at det er fordi du skal ned i vekt.

[Sniktitt]

Du kan jo si at du har lagt om kostholdet/livsstilen ditt/din og prøver å leve litt sunnere. Du trenger jo ikke legge vekt på at du ikke spiser så mye digg fordi du vil ned i vekt, men litt mer at du prøver å kutte ned fordi du feks. kjenner at sukker ikke er bra for kroppen din, du blir avhengig etc... Ingen kan argumentere for at mye sukker er bra hverken for tynn eller tykk

Jeg er veldig for den at man kan si at man har lagt om livsstilen, istedenfor å si at man slanker seg. Det høres så døllt ut:) Alle kan legge om livsstilen, ikke bare de som er over den "riktige" BMIen og trenger å gå ned noen kilo.

[Gjest Faerie]

"Buksene er blitt litt trange og jeg har ikke råd til ny garderobe."

[likning]

"Buksene er blitt litt trange og jeg har ikke råd til ny garderobe."

Det hadde vært sannheten i mitt tilfelle i alle fall

Jeg har tidligere brukt tannlegeskrekk som unnskyldning; veldig overbevisende dersom man vil unngå sukker/ småspising!

Endret 7. april 2010 av likning

[Gjest Gjest]

Drit i kommentarene. Det har ikke de noe med. Jeg er i samme situasjon som deg, ofte sier jeg bare at jeg ikke har så lyst på i dag. Som faktisk stemmer etter et par måneder med sunnere regime (og BMI er tilbake til der en bør være).

[Lalle]

Si at du har lagt om livsstilen, og derfor har kuttet ut kake og søtsaker bortsett fra på lørdager og spesielle anledninger. Du trenger ikke si at det er fordi du skal ned i vekt.

Enig.

Ingen har noe med at du slanker deg.

Lykke til

[Gjest Elfrida]

Det må da være lov å prøve å ta av et par kilo selv om det fins folk som er tjukkere.

[Kamikatze]

Ja, men livet blir mye bedre om du kalkulerer inn en slik dag i uka som en "syndedag" der du kan tillate deg noe som er sunnere for sjela enn for kroppsmasseindeksen. Uten å overdrive det, så bidrar dette til å gjøre slankingen mer levelig.

I perioder med kaloriunderskudd, når fettlageret brukes som energikilde, tvinges kroppen inn i sparemodus, og forbrenningen senkes. En slik dag med et ekstra kaloritilskudd bidrar til å øke forbrenningen igjen. Hvis det ikke overdrives, går forskjellen på en kur med og uten en dag med ekstretilførte kalorier nesten opp i opp. Forskjellen blir marginal. Så hva om dette innebærer at du må holde på med kuren noen dager eller ei uke ekstra pr halvår? Det er jo også en grei signalindikator mot spiseforstyrrelser.

Det er så lett å lure seg selv til å tro at slike ekstra kalorier betyr mer enn de egentlig gjør. Gjør kveldsturen et kvarter lengre, mest for å kompensere for samvittigheten. Men, det er ikke snakk om å jafse i seg fem-seks stykker ostekake her. Det er kun det ene du kan ta - den uka, uten å bli liggende søvnløs.

Jeg har tro på at to typer "syndedager" gjør slankingen mer gjennomførlig. Det ukentlige kakestukke eller vennemiddag. Og en dag du kan sluntre unna treningen. Jeg kom til at enten så tok en de uansett, og ble gnagd av samvittigheten, eller så ble en så "fundamentalistisk" at en glemte å leve.

To slike ukentlig "behovsprøvde" bevegelige dager, en for inntak og en for trening, gjør bare at du risikerer å bli i stand til å gjennomføre opplegget, og samtidig spille på lag med samvittigheten. De kan spare deg for nederlagsfølelsen ved å gå berserk med "søppelmat" etter en måneds askese, fordi det ikke er så farlig, "uhellet" var kalkulert inn.

Du blir i hvertfall et hyggeligere menneske å omgås, selv om jeg i denne sammenhengen skal vokte meg vel for å bruke uttrykket "rundere i kantene".

At du nødes til et kakestykke ekstra, er liksom bare en del av det sosiale spillet. Ekstrastykket er det lov å takke nei til: Fordi du ikke vil ødelegge apetitten. Er lit hul (småuggen), så du vil ikke spise mer kake, før du har fått spist litt vanlig mat, men den var aldeles nyyyyydelig altså!

[Gjest Gjest]

Jeg ville virkelig ikke tatt hensyn til andre når det gjelder MIN kropp, men hvis du vil det så høres det ganske teit ut å skylde på tennene. Personlig spiser jeg en del søtsaker og jeg har aldri hatt hull.

Uansett, mitt tips: Si du har hatt litt lite energi i det siste og prøver å legge om kostholdet for å se om det har noen virkning.

[Pjukset]

Si at du har lagt om livsstilen, og derfor har kuttet ut kake og søtsaker bortsett fra på lørdager og spesielle anledninger. Du trenger ikke si at det er fordi du skal ned i vekt.

Du kan jo si at du har lagt om kostholdet/livsstilen ditt/din og prøver å leve litt sunnere. Du trenger jo ikke legge vekt på at du ikke spiser så mye digg fordi du vil ned i vekt, men litt mer at du prøver å kutte ned fordi du feks. kjenner at sukker ikke er bra for kroppen din, du blir avhengig etc... Ingen kan argumentere for at mye sukker er bra hverken for tynn eller tykk

Enig!

Og TS, BRAVO for at du klarer å stå imot "kakepresset", det står det virkelig i respekt av

[Gjest O-Ren Ishii]

Enig i det som skrives av dere andre.

Jeg holder meg stort sett unna sukker og slikt på jobb, og spiser vanligvis sunt uansett om jeg skal ned i vekt eller ikke (jeg bare justerer mengdene). Jeg har fått mange kommentarer opp gjennom årene på jobb, og når jeg ikke gidder å si noe spesielt om hvorfor jeg spiser sunt (hvorfor man skal trenge å "forsvare" det er nå også helt på trynet), så sier jeg bare at jeg blir så grinete av å spise sukker etc. Det er det få som har et godt motsvar på.

Tillegg: Etterhvert blir alle kollegaer så vant til at man spiser sunt og trener at de ikke gidder spørre så mye mer.

Endret 30. april 2009 av O-Ren Ishii

[Gjest Gjest_hei_*]

Jeg er selv 160 høy og bør ikke veie over 48 kg fordi jeg driver med en krevende form for konkurransedans. Dette innebærer at jeg ikke stapper i meg søtt dagen lang fordi jeg må holde meg slank. At andre finner det merkelig at tynne meg ikke tar et kakestykke bryr jeg meg pent lite om så lenge jeg oppnår de konkurransemessige resultatene jeg ønsker. Og ja, jeg merker stor forskjell på 48 og 51 kg.

[Kamikatze]

[...] (hvorfor man skal trenge å "forsvare" det er nå også helt på trynet), så sier jeg bare at jeg blir så grinete av å spise sukker etc. Det er det få som har et godt motsvar på.

Den der er bare kostelig!

[FrizzleSizzle]

Man får rynker av sukker, det har hudlegen til Madonna sagt. Si at du vil unngå det. Slanking er liksom så last century.

Huff, kjenner igjen problemet fra tidligere jobber, men der jeg er nå er alle på slanker'n.

[Fluffie]

Si at du ikke har lyst paa kake?

[Marikke]

Jeg kjenner meg godt igjen i det ts beskriver. Selv har jeg mine grunner til å holde meg unna sukker, men det har kollegene mine virkelig ikke noe med. Så jeg bare smiler og sier nei takk og sender kaken videre. Og når kommentarene kommer ("skal du ikke ha kake?" "Jammen den er veldig god" "Du kan da ta et stykke, du som er så tynn" etc), så gjentar jeg bare nei takk med et høflig smil.

[Gjest Shelob]

Jeg mener jeg har ALL rett til å bestemme hva som skal inn i kroppen min. Ikke at jeg er så kresen at jeg ikke kan spise litt utenfor "stien" men enkelte ting nekter jeg, pommes frites, pølser, wienerbrød, kjøpekaker, kjeks - i det hele tatt alt med merkelige fettkilder.

Dette er møkkamat og vomfyll og industrivare og jeg skal IKKE ha det. De andre får bare synes at jeg er helt gal.

[Gjest Gjest]

Jeg syns ikke du skal ta hensyn til om du støter noen. Blir de støtt av at du ikke vil kjøre innpå med kake, blir det deres problem.

Jeg var slik før jeg også, at jeg spiste det som ble servert for å være høflig. Hver gang jeg prøvde å være flink og ta veldig lite eller ikke noe, skulle man presse meg til å spise. Dagen etter kunne de hakke og kommentere på hvor dryg jeg var over baken, og burde tenke på kostholdet. Først når jeg begynte å drite loddrett i hva de andre måtte mene og synes om jeg avsto fra fredagskake eller hva det måtte være, klarte jeg å gå ned.

Selv om idealet er at man skal være slank og nesten nærmest spinkel, så er det et spisepress uten like ute og går også.

[Gjest Bolledeig]

Jeg kjenner igjen problemstillingen fra en del sosiale sammenhenger. Om jeg spiste, så ble gjerne det nøye observert og kommenter, og om jeg IKKE spiste, ja da var det enda verre. Enkelte blir åpenbart aldri fornøyde

De fleste som kjenner meg vet hvordan jeg er med tanke på junkfood, jeg spiser det av og til, men en god del skjeldnere enn andre. "Heldigvis" er jeg laktoseintolerant også, så jeg kan jo i svært mange tilfeller, som helt sant er, uansett ikke spise det på grunn av melk eller sjokolade eller fløte og whatnot.

Og forøvrig er det ikke ditt problem at folk som kanskje hadde trengt livstilsendringen mer enn deg ikke gjør det. Det er din kropp og ditt ansvar, og om du ikke har lyst å surfe på kakebølgen så er det faktisk helt greit å si nei