Vet ikke hva jeg skal føle...

[Gjest :-(]

Jeg møtte en fyr på et slikt virtuelt nettsted som heter imvu. Jeg møtte ham der 23. mars og det sa bare klikk. Det var skikkelig flott og fint en stund- vi møttes på ordentlig 31 mars og det var virkelig fint. Vi snakket i timesvis.

De neste dagene pratet vi på imvu, sendte meldinger og snakket på telefonen. Han var bipolar (manisk depressiv) og slet litt med det. Men det sa han ikke så mye til meg.

Så lå han på psykiatrisk avdeling i en helg (11-13 april) , og jeg holdt stand fordi jeg var så inderlig glad i ham. Så var det fint igjen, til en dag hvor han mente at jeg hadde vært "utro" på imvu, og hauset det opp i slike dimensjoner at jeg ble helt fra meg. Det gikk greit, men dagen etter prøvde han å begå selvmord, og ble lagt inn igjen (18- 21 april). Da ville han gjøre det slutt, men dum som jeg kanskje var, sa jeg at jeg ventet.

Da han kom ut igjen, var det bare fryd og gammen til søndag 26 april, da sa han at det var slutt. Igjen. Ikke så mye hvorfor, bare masse snakk på imvu at "vi bodde langt fra hverandre, og at vi aldri så hverandre, pluss masse andre ting".

Dagen før hadde vi satt hverandre i et forhold på Facebook og han hadde sendt meg en mms hvor han sa han elsket meg!

Sorgen var helt forferdelig, jeg gråt fullt i to dager, for selv om han var bipolar så følte jeg at det var noe der og jeg var skikkelig forelsket på en måte jeg aldri hadde trodd før. :-(

Så da, etter å ha sendt noen få meldinger, så ser jeg idag at han er i et nytt forhold på Facebook! Synes det var veldig fort og spurte ham.

Joda, da hadde han, mens han lå inne den første gangen, blitt kjent med ei jente som slet med akkurat det samme som ham, bare verre. Og dette hadde fortsatt neste gang han var inne.

I tillegg så var han jo da blitt forelsket i henne og hadde derfor tenkt å gjøre det slutt med meg.

Hva jeg ikke begriper er en ting, hvorfor han i huleste kunne si at han elsket meg når han allerede hadde nesten blitt sammen med ei annen jente?

Han skrev at "Du betydde mye for meg. Og du gjør fortsatt det". Og han vil være venn med meg, men jeg vet ikke helt. :'-(

Hva synes du?

[Gjest Gjest]

Har du noen som helst stolthet så snakker du aldri med han igjen. Han har jo behandlet deg som søppel.

[Gjest Gjest]

Ut fra det du skriver virker det som dere er temmelig unge og/eller umodne. Man elsker ikke en person etter bare noen uker eller en måned.

[Gjest :-(]

Ut fra det du skriver virker det som dere er temmelig unge og/eller umodne. Man elsker ikke en person etter bare noen uker eller en måned.

Vel, han er 28, jeg er litt eldre. Men det var vel liksom litt mer det at jeg allerede hadde kommet meg ut av et 5 år langt forhold som var dødt, og så kommer denne fyren med hopevis av komplimenter og forteller at jeg vakker og alt med seg, og så ble jeg vel mer forelsket i forelskelsen enn ham. :-/

[Gjest Tanita]

Vær glad du ikke trengte å kaste bort mer tid på han tullingen der.

[Gjest Kråkaa]

Synes ikke du skal bruker mer tid på den fyren der. Han høres en smule ustabil ut.

Rist av deg det her og gå videre

[Gjest Miley]

Hvordan kan man elske noen man har møtt to ganger?

[Gjest :-(]

Hvordan kan man elske noen man har møtt to ganger?

Jeg tror det kan kalles "kjærlighet ved første blikk"... :-p

[Gjest Kråkaa]

Hvordan kan man elske noen man har møtt to ganger?

Det lurer jeg også på..Og i slike tilfeller så kunne han ikke ha elsket henne så høyt når han oppførte seg som han gjorde..

Personlig så tror jeg enkelte tar veldig lett på det å si at de elsker noen. Jeg synes ikke det er noe man skal slenge rundt seg i hytt og pine.

[Gjest Kråkaa]

Jeg tror det kan kalles "kjærlighet ved første blikk"... :-p

Tjaa.. Jeg vil ikke si meg helt enig. For meg så er det å elske noen som kommer over tid i et stabilt og godt forhold.

Jeg sier ikke at dette skjer (slik som i Ts tilfellet) men sier man det så bør forholdet vare lengre enn noen dager/ett par uker også..

[Caramela]

Å være bipolar vil si at man føler sterkt. Både den ene og andre veien. Det at han allerede etter kort tid fortalte at han elsket henne blir da forståelig når han var inne i en god periode og lykkerusen spredte seg i hele kroppen. I gode dager følte han nok virkelig han elsket deg, men jeg vet ikke om han _elsket_ deg slik mennesker som ikke er bipolare elsker noen, jeg tror heller han ble revet med i den gode perioden, hele livet var fantastisk for han da, denne gode følelsen av å være lykkelig ble forsterket da han hadde deg, og han følte du var hele verden for han akkurat i det øyeblikket. Han var lykkelig, og han assosierte denne lykkerusen med å elske. Og dermed også elske deg. Når han så møter kjelleren etter kort tid, som dessverre ikke er uvanlig for bipolare mennesker, er han så deprimert og føler han ikke er god nok for deg, innbiller seg at du gjør ting du ikke gjør (være virituelt utro o.l), osv. Dette får han enda lenger ned i kjelleren.. og ender som du ser, i å bli innlagt. Her føler han at siden du var "utro" kan han også møte ei ny ei, kanskje for å ta hevn. Hvem vet? Uansett når han straks toppen igjen, blir lykkelig, og følelsen av å elske kommer tilbake, men dessverre er det ikke deg denne gangen. Gutten er bare lykkelig fordi han er ute av kjelleren.

Han er ingen drittsekk. Han er bare syk. Jeg håper han får hjelpen han trenger.

[Gjest :-(]

Vel, fikk en ny melding:

Jeg har ikke vært sammen med henne i noen uker. Jeg har hatt kontakt med henne ja.. som en venn. Også har vi møttes for å ta en kaffe og spise lunch og sånt etter at jeg kom ut.. også har hun vært hjemme hos meg noen ganger. Ting utvikler seg over tid.. selv om det gikk ganske fort.. og nå er hun og jeg sammen. Jeg er veldig glad i henne.

[Gjest Gjest]

Han er ingen drittsekk. Han er bare syk. Jeg håper han får hjelpen han trenger.

Mennesker med denne lidelsen har mye å slite med, det vet jeg. Men mennesker med psykiske lidelser kan også være drittsekker i likhet med alle andre.

[Gjest Tanita]

Mennesker med denne lidelsen har mye å slite med, det vet jeg. Men mennesker med psykiske lidelser kan også være drittsekker i likhet med alle andre.

Signerer denne!

[Gjest fjorland]

Vel, fikk en ny melding:

Jeg har ikke vært sammen med henne i noen uker. Jeg har hatt kontakt med henne ja.. som en venn. Også har vi møttes for å ta en kaffe og spise lunch og sånt etter at jeg kom ut.. også har hun vært hjemme hos meg noen ganger. Ting utvikler seg over tid.. selv om det gikk ganske fort.. og nå er hun og jeg sammen. Jeg er veldig glad i henne.

hahahahahahahahahahahahahahahahha

[Gjest Gjest]

hahahahahahahahahahahahahahahahha

Hva ler du av? :-O

[Gjest :-(]

Er kanskje dum, men jeg håper at jeg kan finne en ny kjæreste igjen... :'-(

[Gjest Tanita]

Er kanskje dum, men jeg håper at jeg kan finne en ny kjæreste igjen... :'-(

Ja, det vil du finne. Kanskje iløpet av sommeren, hvem vet. Og da en som er mye bedre enn han forrige

[Gjest Bipolar kjærlighet]

Å være bipolar vil si at man føler sterkt. Både den ene og andre veien. Det at han allerede etter kort tid fortalte at han elsket henne blir da forståelig når han var inne i en god periode og lykkerusen spredte seg i hele kroppen. I gode dager følte han nok virkelig han elsket deg, men jeg vet ikke om han _elsket_ deg slik mennesker som ikke er bipolare elsker noen, jeg tror heller han ble revet med i den gode perioden, hele livet var fantastisk for han da, denne gode følelsen av å være lykkelig ble forsterket da han hadde deg, og han følte du var hele verden for han akkurat i det øyeblikket. Han var lykkelig, og han assosierte denne lykkerusen med å elske. Og dermed også elske deg. Når han så møter kjelleren etter kort tid, som dessverre ikke er uvanlig for bipolare mennesker, er han så deprimert og føler han ikke er god nok for deg, innbiller seg at du gjør ting du ikke gjør (være virituelt utro o.l), osv. Dette får han enda lenger ned i kjelleren.. og ender som du ser, i å bli innlagt. Her føler han at siden du var "utro" kan han også møte ei ny ei, kanskje for å ta hevn. Hvem vet? Uansett når han straks toppen igjen, blir lykkelig, og følelsen av å elske kommer tilbake, men dessverre er det ikke deg denne gangen. Gutten er bare lykkelig fordi han er ute av kjelleren.

Han er ingen drittsekk. Han er bare syk. Jeg håper han får hjelpen han trenger.

Fy søren du beskriver X-kjæresten min godt! Det var akkurat sånn han var!

Og jeg skjønte aldri helheten. Jeg skjønte noe, og gjorde så godt jeg kunne for å "unngå" problemer etterhvert spm jeg lærte han å kjenne. Han var ikke så syk at han ble innlagt da, men han var en merkbart opp-og-ned i følelseslivet person, som feks reagerte utrolig kraftig dersom jeg ble sint og kritiserte ham for noe han hadde gjort som jeg syntes var slemt /respektløst. Han kunne til tider være litt feig nemlig, og ikke tørre å stille opp for meg der det ville vært naturlig. I slike situasjoner ble han forbannet og gjorde det slutt. Etter et par uker var han tilbake igjen like søt som før.... Dette skjedde MANGE ganger, selv om jeg lærte meg å snakke rolig med ham om vanskelige ting, i steden for å bli sint. Til slutt fikk jeg nok. Jeg skjønte at han aldri kunne være den kjæresten jeg trengte, som kunne stille opp for meg i tykt og tynt som jeg gjorde for ham. Jeg ble skjøvet unna alt for ofte når han trengte å fokusere på seg og sitt og sine pga et eller annet problem. Han hadde rett og slett nok med seg selv! Han har da heller aldri lykkes med å få et forhold til å fungere bra.

Jeg undres bare det du sier om å elske. Jeg lurer på om han elsket meg (jeg tror da det) eller om jeg bare fikk ham til å føle seg bra. Han var (dessverre) mitt livs store kjærlighet, selv om jeg hatt flere og lengre forhold før ham. Life sucks!

[Gjest :-(]

Han har da heller aldri lykkes med å få et forhold til å fungere bra.

Kan to bipolare mennesker (den ene verre enn den andre) få et forhold til å fungere sammen?

Min "kjæreste" hadde vært sammen med ei jente da han var 17, så moren hennes, så en kjæreste av en kamerat, så ei i 5 år og så to andre, samt ei på nett, så meg og nå ei ny ei som jo også er bipolar. :-p

Den måneden har var "sammen" med meg var han innlagt i 7 dager tilsammen. Før jul var han innlagt i 3 måneder, og nå skal han visst bli innlagt igjen i noen uker.

Jeg klarer ikke å håpe at det går godt for ham i det nye kjæresteforholdet... :-o