Få det inn! Å slå barn er ikke det samme som å flå samboer

[Gjest Gjest]

Jeg har selv vært barn, og kunne få en fik for å ha vært særdeles frekk mot en av foreldrene mine, eller om jeg ble tatt for hærverk, eller mas.

En ørefik skader ingen! En ørefik er ikke verre enn kjefting, og den kan ofte stanse barn fra å gjenta handlinger, siden mange barn ikke er redde for ord (delvis kjefting).

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har måttet true frekke nabounger eller hva det nå måtte være med deng før de har gitt seg med jævelskapet de bedrev, men sånn er nå barn. Altfor mange av dem utnytter at man her i landet ikke skal gå fysisk til verks mot barn. Og onde mennesker kommer dessverre i barneform de også, og da kan du ikke bare holde deg til kjefting...

Jeg og mine søsken maste forøvrig aldri i butikken om å få ditten eller datten. Som eldste barnet i familien kan jeg ikke huske å ha sett noen av mine søsken grine og skrike i butikken fordi de ikke fikk det godteriet de så gjerne ville ha. Jeg synes alle disse drittungene som hyler og griner på butikken burde fått en ørefik. Det hadde spart oss kunder for en masse stress.

[girlypai]

jeg er rett og slett rystet!! at det finns slike holdninger og oppdragelses syn per dags dato!!!

at du kan mene på at å gi ørefik er en god oppdragelsesform for uønsket atferd må jeg sannelig si at du er dessverre lite reflektert over andre gode oppdragelsesformer.

du har kanskje blitt skadet av dette, siden du selv ble slått.

[Kvist]

Sånne holdninger dokumenterer jo at det nettopp ikke "blir folk" av dem som har blitt slått i oppveksten.

[Erle84]

Når skal VOKSNE mennesker forstå at barn IKKE er små mennesker med små følelser og liten innsikt?

De har samme evne til følelse og refleksjon, det kommer bare i en barnslig innpakning.

Så jo, det er like ille å slå barn som å slå voksne. Nei, vent. Det er verre. For barnet er i utvikling, og det er hjelpeløst.

Det er faktisk også skadelig for den som slår. For hver gang du utøver vold mot et annet menneske, det være seg fysisk og psykisk, blir du litt mer herdet mot reaksjonen du får. Ergo står evnen til empati i fare. Jeg vil nå si den er underutviklet i utgangspunktet om man får seg til å bruke vold i oppdragelsesøyemed.

Jeg kan ikke for mitt bare liv forstå hva som får folk til å slå sitt eget barn. Jeg har vært irritert og forbannet selv, men aldri slik, aldri så jeg har mistet kontrollen over meg selv, eller aldri i den grad at jeg har hatt lyst til å påføre et annet menneske smerte. Og jeg kan ikke skjønne hvordan man klarer det, klarer å utsette barnet sitt for smerte, klarer å slå og se barnet sitt gråte og tenke at "jeg er grunnen til at barnet gråter av smerte og redsel, men det er greit, jeg har rett til det"

DET er skremmende det.

GRENSER er veldig bra. GRENSER kan man sette med ord og med konsekvenser. Type "åja, du kom sent hjem. Javel, da får du ikke gå ut i det hele tatt i morgen, for du er nødt til å si i fra hvor du er når, og det gjelder også din sikkerhet" - barnet kan ta ansvar utfra sitt eget modenhetsnivå.

TS: Du har et forvrengt syn på respekt.

[*Nessa*]

Mora til meg og min bror ga nå oss ofte en ørefik, ris på rompa å noen ganger kunne lugge, spenne å dra oss i øret. Jeg vil nå si det ble folk av meg fordi om. MEN det endte med at vi flyttet fra mora vår til vår far da i var 13 å ikke snakket med hun på et år. Hun var ofte stygg med oss psykisk også. Jeg vet i hvertfall at jeg ALDRI skal gjøre noe sånt med mine barn. Jeg skal aldri legge så mye som en finger på de. Har hatt mye psykiske problemer i ungdomsalderen pga dette. Hun slo aldri sånn at vi fikk blåmerker eller noe lignende, men alikavell. Når hun vokste opp var det jo gjerne "normalt" å gi barna sine "litt ris" Jeg hadde det hvertfall ikke det noe godt når hun var slik. Det endte med at hun kunne bare lage noen sure øyner til meg å min bror så så lagde vi ikke en lyd eller mine fra oss... Utsyking! For dere som gir barna deres "litt ris" , dere får ikke NOE respekt av barna deres, de blir bare redd dere å ender opp bitter! Ingen ting som gjør meg så forbanna som foreldre som er slem med barna sine fysisk og psykisk

[Gjest Gjest_løvetann_*]

Å det må være deilig å være i sitt eget perfekte univers og vite hva som er riktig reaksjon for alle andre.

En ørefik en gang i løpet av oppveksten blir noe helt annet enn systematisk bruk av fysiske represalier som metode i oppdragelsen. Å jeg ble så snill av gjentatte dask både i fjes og på baken, tror ingen har vært så snill og lydig som meg men heller ikke så full av angst og frykt for om jeg har gjort noe galt denne dagen. For det kunne endre seg ut fra fars dagsform hva som burde reageres på til ethvert tidspunkt. Å få juling fordi man har tisset på seg hjelper veldig mye, især når tissingen er et symptom på frykten for represalier.

Min barn maser heller ikke i butikken, til tross for at de aldri har fått en ørefik eller andre slag. Og merkelig nok har jeg alltid fått barn til å høre på meg uten at jeg har behøvd å ty til trusler om verken det ene eller det andre.

Jeg rystes.

[girlypai]

Når skal VOKSNE mennesker forstå at barn IKKE er små mennesker med små følelser og liten innsikt?

De har samme evne til følelse og refleksjon, det kommer bare i en barnslig innpakning.

Så jo, det er like ille å slå barn som å slå voksne. Nei, vent. Det er verre. For barnet er i utvikling, og det er hjelpeløst.

Det er faktisk også skadelig for den som slår. For hver gang du utøver vold mot et annet menneske, det være seg fysisk og psykisk, blir du litt mer herdet mot reaksjonen du får. Ergo står evnen til empati i fare. Jeg vil nå si den er underutviklet i utgangspunktet om man får seg til å bruke vold i oppdragelsesøyemed.

Jeg kan ikke for mitt bare liv forstå hva som får folk til å slå sitt eget barn. Jeg har vært irritert og forbannet selv, men aldri slik, aldri så jeg har mistet kontrollen over meg selv, eller aldri i den grad at jeg har hatt lyst til å påføre et annet menneske smerte. Og jeg kan ikke skjønne hvordan man klarer det, klarer å utsette barnet sitt for smerte, klarer å slå og se barnet sitt gråte og tenke at "jeg er grunnen til at barnet gråter av smerte og redsel, men det er greit, jeg har rett til det"

DET er skremmende det.

GRENSER er veldig bra. GRENSER kan man sette med ord og med konsekvenser. Type "åja, du kom sent hjem. Javel, da får du ikke gå ut i det hele tatt i morgen, for du er nødt til å si i fra hvor du er når, og det gjelder også din sikkerhet" - barnet kan ta ansvar utfra sitt eget modenhetsnivå.

TS: Du har et forvrengt syn på respekt.

utrolig flott skrevet! der fikk du sagt det! jeg er rettere sagt helt stum her jeg sitter, over TS siyy innlegg.. så utrolig flott at du klarte å få ned alt det her på "pappiret".

[*Nessa*]

man skal respektere disse små søte indivedene. Føler du deg respektert om noen fiker til deg fori du gjør noe dem ikke liker? Blir kvalm av slike holdninger. Ender bare opp med at barna deres avskyr dem før eller siden, så lykke til, til dere som tror dere får respekt av å slå dem. For det er faktisk det dere gjør. Det heter så mye som barnemishandling.

[Gjest Gjest_løvetann_*]

GRENSER er veldig bra. GRENSER kan man sette med ord og med konsekvenser. Type "åja, du kom sent hjem. Javel, da får du ikke gå ut i det hele tatt i morgen, for du er nødt til å si i fra hvor du er når, og det gjelder også din sikkerhet" - barnet kan ta ansvar utfra sitt eget modenhetsnivå.

Grenser er veldig bra, og grenser kan settes uten å ty til fysisk avstraffelse når grensene brytes, man må bare ty til andre konsekvenser av handlingen.

Noen forveksler frykt med respekt.

[sunflower87]

Kjære TS

Jeg vil anbefale deg å faktisk lese deg opp på all den forskningen som har blitt gjort på området. Dersom det er slik at du mener at kun trussel om vold, eller faktisk vold mot barnet (for ja, en ørefik er vold mot vedkommende, enten det er et barn eller en voksen) er eneste metoden for å kunne oppdra barna i dagens Norge, så vil jeg anbefale deg å ta en titt på foreldrekurs!

Det er nøyaktig dette området jeg jobber for, og det finnes så tragisk mange som har vokst opp, eller vokser opp, med foreldre som har slike holdninger, og flertallet sliter med det den dag i dag. Så bare for å avslutte dette innlegget så må jeg bare si at med min erfaring på dette området kan folk si at en ørefik ikke er farlig i oppdragelsesøyemed til de blir grønn. Det stemmer IKKE, og det er få ting som gjør meg mer provosert enn slike uvitende innlegg som dette!

[*Nessa*]

Når skal VOKSNE mennesker forstå at barn IKKE er små mennesker med små følelser og liten innsikt?

De har samme evne til følelse og refleksjon, det kommer bare i en barnslig innpakning.

Så jo, det er like ille å slå barn som å slå voksne. Nei, vent. Det er verre. For barnet er i utvikling, og det er hjelpeløst.

Det er faktisk også skadelig for den som slår. For hver gang du utøver vold mot et annet menneske, det være seg fysisk og psykisk, blir du litt mer herdet mot reaksjonen du får. Ergo står evnen til empati i fare. Jeg vil nå si den er underutviklet i utgangspunktet om man får seg til å bruke vold i oppdragelsesøyemed.

Jeg kan ikke for mitt bare liv forstå hva som får folk til å slå sitt eget barn. Jeg har vært irritert og forbannet selv, men aldri slik, aldri så jeg har mistet kontrollen over meg selv, eller aldri i den grad at jeg har hatt lyst til å påføre et annet menneske smerte. Og jeg kan ikke skjønne hvordan man klarer det, klarer å utsette barnet sitt for smerte, klarer å slå og se barnet sitt gråte og tenke at "jeg er grunnen til at barnet gråter av smerte og redsel, men det er greit, jeg har rett til det"

DET er skremmende det.

GRENSER er veldig bra. GRENSER kan man sette med ord og med konsekvenser. Type "åja, du kom sent hjem. Javel, da får du ikke gå ut i det hele tatt i morgen, for du er nødt til å si i fra hvor du er når, og det gjelder også din sikkerhet" - barnet kan ta ansvar utfra sitt eget modenhetsnivå.

TS: Du har et forvrengt syn på respekt.

Det er godt du får sagt det. Kunne ikke sagt det bedre selv

[*Nessa*]

Jeg har selv vært barn, og kunne få en fik for å ha vært særdeles frekk mot en av foreldrene mine, eller om jeg ble tatt for hærverk, eller mas.

En ørefik skader ingen! En ørefik er ikke verre enn kjefting, og den kan ofte stanse barn fra å gjenta handlinger, siden mange barn ikke er redde for ord (delvis kjefting).

Jeg synes alle disse drittungene som hyler og griner på butikken burde fått en ørefik. Det hadde spart oss kunder for en masse stress.

Stakkars deg, så utrolig trist at foreldrene dine misshandlet deg. Bare synd du ikke lærte noe av det selv og endte opp med lavere Eq enn gjennomsnittet

[girlypai]

man skal respektere disse små søte indivedene. Føler du deg respektert om noen fiker til deg fori du gjør noe dem ikke liker? Blir kvalm av slike holdninger. Ender bare opp med at barna deres avskyr dem før eller siden, så lykke til, til dere som tror dere får respekt av å slå dem. For det er faktisk det dere gjør. Det heter så mye som barnemishandling.

helt enig Nessa.

at folk kan ta seg slik til rette å ødelegge deres sinn på en slik måte.

det skal så lite til for at barn får varige men av slikt, fordi de er så skjøre og formelige. veldig mange voksne som har blitt slått som barn, sliter med angst hele livet. så TS, ikke kom å si at "litt" misshandling er bra. for det ødelegger et menneske innvendig!

og som du sier, når barna blir voksne og kan faktisk flytte ut så er nok de menneskelige rellasjons båndene dem i mellom så dårlig at man velger å distansiere seg fordi de har bygd opp et hat av avsky til sin(e) foreldre.

mennesker som tyr til misshandling er svake mennesker som utøver maktmissbruk mot små forsvarsløse barn. i tillegg har de så liten innsikt og kontroll på seg selv at de tyr til slikt småbarn uten språk gjør, som slår for å få viljen sin.

Endret 29. april 2009 av girlypai

[Pjukset]

Når skal VOKSNE mennesker forstå at barn IKKE er små mennesker med små følelser og liten innsikt?

De har samme evne til følelse og refleksjon, det kommer bare i en barnslig innpakning.

Så jo, det er like ille å slå barn som å slå voksne. Nei, vent. Det er verre. For barnet er i utvikling, og det er hjelpeløst.

Det er faktisk også skadelig for den som slår. For hver gang du utøver vold mot et annet menneske, det være seg fysisk og psykisk, blir du litt mer herdet mot reaksjonen du får. Ergo står evnen til empati i fare. Jeg vil nå si den er underutviklet i utgangspunktet om man får seg til å bruke vold i oppdragelsesøyemed.

Jeg kan ikke for mitt bare liv forstå hva som får folk til å slå sitt eget barn. Jeg har vært irritert og forbannet selv, men aldri slik, aldri så jeg har mistet kontrollen over meg selv, eller aldri i den grad at jeg har hatt lyst til å påføre et annet menneske smerte. Og jeg kan ikke skjønne hvordan man klarer det, klarer å utsette barnet sitt for smerte, klarer å slå og se barnet sitt gråte og tenke at "jeg er grunnen til at barnet gråter av smerte og redsel, men det er greit, jeg har rett til det"

DET er skremmende det.

GRENSER er veldig bra. GRENSER kan man sette med ord og med konsekvenser. Type "åja, du kom sent hjem. Javel, da får du ikke gå ut i det hele tatt i morgen, for du er nødt til å si i fra hvor du er når, og det gjelder også din sikkerhet" - barnet kan ta ansvar utfra sitt eget modenhetsnivå.

TS: Du har et forvrengt syn på respekt.

Veldig bra skrevet. En ting være seg om ørefiken skaper fysisk smerte, en annen ting er at det oppleves nedverdigende og ydmykende, og skaper frykt. Frykt er ikke respekt. Enda viktigere, hvis man ikke klarer å håndtere en situasjon med barnet sitt på en bedre måte enn å skrike/gi ørefik, så ikke håndter det i det hele tatt.

Stakkars deg, så utrolig trist at foreldrene dine misshandlet deg. Bare synd du ikke lærte noe av det selv og endte opp med lavere Eq enn gjennomsnittet

Dette er jo helt normalt, sin egen oppførsel/reaksjonsmønster får man fra sine foreldre. Vi er veldig harde på "jeg skal aldri gjøre som mine foreldre/bli som mine foreldre", men det er nettopp det som skjer. Det krever mye selvinnsikt og vilje til forandring for å bli kvitt de negative egenskapene vi har arvet. Foreldrene til TS har trolig hatt en lignende oppvekst selv, og bare lært vekk det de selv lærte, og slik fortsetter det.

[Gjest Gjest_løvetann_*]

helt enig Nessa.

at folk kan ta seg slik til rette å ødelegge deres sinn på en slik måte.

det skal så lite til for at barn får varige men av slikt, fordi de er så skjøre og formelige. veldig mange voksne som har blitt slått som barn, sliter med angst hele livet. så ikke kom å si at "litt" misshandling er bra.

og som du sier, når barna blir voksne og kan faktisk flytte ut så er nok de menneskelige rellasjons båndene dem i mellom så dårlig at man velger å distansiere seg fordi de har bygd opp et hat av avsky til sin(e) foreldre.

mennesker som tyr til misshandling er svake mennesker som utøver maktmissbruk mot små forsvarsløse barn. i tillegg har de så liten innsikt og kontroll på seg selv at de tyr til slikt småbarn uten språk gjør, som slår for å få viljen sin.

Angst ja, det er en form for skade. Og jeg har et veldig distansert forhold til mine foreldre som en følge av barndommen, noe som også kan kalles en følgeskade. Den støtten man kunne gått til sine foreldre å få, som er naturlig for de fleste, den har jeg fått i fra andre og jeg har ikke lett for å knytte meg til folk pga. barndommen. Dette er ikke et resultat av et slag, men av gjentatte slag gjennom barndommen helt opp i tenårene.

[Gjest Gjest_løvetann_*]

Dette er jo helt normalt, sin egen oppførsel/reaksjonsmønster får man fra sine foreldre. Vi er veldig harde på "jeg skal aldri gjøre som mine foreldre/bli som mine foreldre", men det er nettopp det som skjer. Det krever mye selvinnsikt og vilje til forandring for å bli kvitt de negative egenskapene vi har arvet. Foreldrene til TS har trolig hatt en lignende oppvekst selv, og bare lært vekk det de selv lærte, og slik fortsetter det.

Ja, det kreves mye selvinnsikt og vilje. Heldigvis så er det mulig hvis man ønsker det sterkt nok, men da må man ha en forståelse for og huske sine egne reaksjoner og følelser fra da man ble utsatt for det selv. Jeg husker da mine barn var i den verste trassalderen, jeg kunne se på den lille trassklumpen og tenke "hvordan klarte pappa å slå en sånn liten tass?". Humor, selvinnsikt, selvironi og et hav av tålmodighet er hva som skal til for å leve med barn, i tillegg til forståelse av barn og at barn også er mennesker med følelser og tanker.

Det er mulig. Det betyr ikke at jeg er den perfekte mor, jeg gjør sikkert andre feil men jeg kan ta selvkritikk og godta at jeg ikke er feilfri og det er en god egenskap syns jeg.

[girlypai]

Angst ja, det er en form for skade. Og jeg har et veldig distansert forhold til mine foreldre som en følge av barndommen, noe som også kan kalles en følgeskade. Den støtten man kunne gått til sine foreldre å få, som er naturlig for de fleste, den har jeg fått i fra andre og jeg har ikke lett for å knytte meg til folk pga. barndommen. Dette er ikke et resultat av et slag, men av gjentatte slag gjennom barndommen helt opp i tenårene.

huff så utrolig trist å høre løvetann.

skjønner at du har vansker for å knytte deg til andre. så klart blir det slik.

hvem kan man stole på når til og med foreldrene svikter en???

men jeg syntes det er godt å høre at du har fått støtte fra andre. men selvfølgelig kan ikke foreldrenes støtte sammenlignes, men uten noe støtte fra noen tror jeg man hadde falt i ruiner.

det virker som du er såpass reflektert og har så stor selvinnsikt at du ikke vil gjøre det samme mot dine fremtidige barn. du ser hva de har gjort mot deg, og vil ikke gjøre den samme skaden.

[Nique]

Kanskje TS heller burde prøve å slå noen på sin egen størrelse, som tør/har mulighet til å slå tilbake? Å slå noe som ikke kan forsvare seg er maktmisbruk og vold, og hvis man må ty til vold for å løse problemer, da må andre gripe inn.

Voksne mennesker blir satt i fengsel for å utøve vold mot andre voksne, hvorfor skal man da gå fri hvis man utøver vold mot barn?

[Kamikatze]

Jeg lurer på om det ikke faktisk er bedre med en lett fik, som bryter fokus på det gærne man gjør der og da, enn frihetsberøvelse, og straffer som ikke står i forhold til "forbrytelsen".

En fik er ikke å skambanke noen. Og da loven kom, var det egentlig ikke lette ørefiker eller en klaps på baken som var problemet loven skulle bekjempe. Men alle de foreldrene som ikke greide å skille mellom en klaps, og det å skamslå ungen.

Men ganske mange foreldre ser ikke forskjellen på at ungen oppfører seg uakseptabelt, uten å respondere på skjenn uten maktmiddel bak, og nærmest står å flirer "du kan ikke ta meg!" - og på den annen side det å straffe ungen sin for at den har dannet seg helt legitime meninger, men som tilfeldigvis ikke er de samme som forelderens. Så det er nok like godt at loven forblir som den er.

Likevel er husarrest frihetsberøvelse, og jeg tror de fleste heller ville blitt ferdig med ting der og da, framfor å komme under et strafferegime som ikke er tilpasset barn. Småunger kobler ikke straff som konsekvens av noe dagen etter.

Av de fikene jeg fikk som liten, er det kun de "urettferdige" jeg husker. Ikke de som kom som respons på mine forsøk på å tøye grenser. Grensetøying er jo en viktig del av det å være barn. Grensesetting er en del av det å være voksen. Mange har for teoretiske løsninger, til at man kan la ungene ta over all styringen, fordi de voksne ikke tør å oppdra dem.

[...] Voksne mennesker blir satt i fengsel for å utøve vold mot andre voksne, hvorfor skal man da gå fri hvis man utøver vold mot barn?

Hvor mange har blitt dømt i Norge for å ha gitt en annen en velfortjent ørefik? Endret 29. april 2009 av Kamikatze

[girlypai]

Humor, selvinnsikt, selvironi og et hav av tålmodighet er hva som skal til for å leve med barn, i tillegg til forståelse av barn og at barn også er mennesker med følelser og tanker.

Det er mulig. Det betyr ikke at jeg er den perfekte mor, jeg gjør sikkert andre feil men jeg kan ta selvkritikk og godta at jeg ikke er feilfri og det er en god egenskap syns jeg.

gode reflekterte tanker løvetann

og det er en veldig god egenskap å kunne innse at man har sine feil og mangler, men at man også innhar utrolig gode og de viktigste egenskapene i oppdragerrollen