Han er ikke klar for et forhold

[Gjest moilona]

Jeg har møtt en koselig gutt og vi oppførte oss som kjærester, frem til en dag han sa at han har tenkt så mye på det. Og er ikke klar for et forhold. Han er veldig avhengig av nærhet og kos, - så kanskje vi gjorde det litt for tidlig.

Han sa han ville se meg igjen, - så ok. Vi skal møtes igjen, - uten fysisk kontakt for å se om han savner meg. Men hva er egentlig lurest ?

Han har vært i et forhold i mange år, - og synes det tok hardt innpå han og har vært singel i et par år. Men likevel følte han at han ikke er klar, - jeg kan ikke sitte på pinebenken, - vil kanskje møte han en gang og gå videre. Jeg vet ikke om jeg har kanskje skremt han med masse kos, - og han følte at jeg gir signal at jeg er klar for seriøst, - og han trakk seg unna og sa er ikke klar.

Kanskje jeg og han bør ikke ha fysisk kontakt, eller kos. Så kan kanskje det hjelpe litt når man føler at man savner hverandre. Han sa også at han føler den siste biten manglet. Gnisten sikkert.

[hjertesukka]

"Ikke klar for et forhold" er den mest brukte og mest klassiske unnskyldningen som finnes.

Gå videre du!

[Queen B]

"Ikke klar for et forhold" er den mest brukte og mest klassiske unnskyldningen som finnes.

Gå videre du!

Signerer denne!

[Stillest vann]

"Ikke klar for et forhold" er den mest brukte og mest klassiske unnskyldningen som finnes.

Gå videre du!

Men noen ganger er det sant, da! Det er fullt mulig å være forelsket, selv om det er "for kort" tid siden forrige brudd. Det ville jo vært for dumt om det var "forbudt" å date helt til man var 100% klar til å finne en ny partner?

Edit: Dette var en generell kommentar til at "ikke klar" er en slags unnskyldning, ikke til TS' problemstilling spesielt.

Endret 29. april 2009 av Stillest vann

[twilight01]

Hm, egentlig litt enig i at "ikke klar for forhold" er en lame excuse. Finnes sikkert unntak osv en SJELDEN gang, men slik som jeg ser det; om men virklig er forelsket i noen vil man være sammen med dem. Logikk. Da finnes det ikke noe ikke-klar-for-forhold (eller som en sa til meg engang: "jeg elsker deg FOR MYE derfor kan vi ikke være sammen..." Yeah right...)

MEN du må iallfall ikke finne på å "løpe etter" han nå. Trekk deg heller litt unna. Ikke send noen despo-signaler, da er det iallfall over og ut.

Lykke til :-)!

[Gjest Gjest]

Det ville jo vært for dumt om det var "forbudt" å date helt til man var 100% klar til å finne en ny partner?

Jo, jeg synes de kan la være å date når de ikke er klar for forhold! Ellers bør de opplyse om det fra begynnelsen at de ikke er klar for forhold. Det er dårlig gjort å kaste bort tiden til mennesker som er seriøse.

[Gjest Gjest]

Jeg har møtt en koselig gutt og vi oppførte oss som kjærester, frem til en dag han sa at han har tenkt så mye på det. Og er ikke klar for et forhold. Han er veldig avhengig av nærhet og kos, - så kanskje vi gjorde det litt for tidlig.

Han sa han ville se meg igjen, - så ok. Vi skal møtes igjen, - uten fysisk kontakt for å se om han savner meg. Men hva er egentlig lurest ?

Han har vært i et forhold i mange år, - og synes det tok hardt innpå han og har vært singel i et par år. Men likevel følte han at han ikke er klar, - jeg kan ikke sitte på pinebenken, - vil kanskje møte han en gang og gå videre. Jeg vet ikke om jeg har kanskje skremt han med masse kos, - og han følte at jeg gir signal at jeg er klar for seriøst, - og han trakk seg unna og sa er ikke klar.

Kanskje jeg og han bør ikke ha fysisk kontakt, eller kos. Så kan kanskje det hjelpe litt når man føler at man savner hverandre. Han sa også at han føler den siste biten manglet. Gnisten sikkert.

Si at du vil ha en pause fra han.

[Gjest moilona]

TS her.

Han trodde han var klar, inntil han sa at han prøvde å overse de følelsene som han følte han ikke stemte imens han var sammen med meg. Han innrømmet nå, - og likevel vil treffe meg igjen for siste gang? For å vær epå den sikre siden..... Jeg tror han kanskje bruker "ikke klar for et forhold" som unnskyldning, - kanskje han ikke tør å innrømme at det ikke er gnist?

Han sa han ble litt skremt da jeg signaliserer for seriøst, - og han er kosete. Kanskje han ville "leke" med meg? Og skjønte at jeg ville noe seriøst, - så han trakk tilbake? ...Han har sagt at han ser etter en jente å dele livet sammen, - men nå har han bestemt seg å ikke date på god stund. vil heller fokusere på andre ting.

[Gjest petronella 38]

Kjære TS, jeg sier også det til alle menn jeg ikke har romantiske følelser for: "er ikke klar for forhold".

[Stillest vann]

Jo, jeg synes de kan la være å date når de ikke er klar for forhold! Ellers bør de opplyse om det fra begynnelsen at de ikke er klar for forhold. Det er dårlig gjort å kaste bort tiden til mennesker som er seriøse.

Ja, enig i at man skal fortelle det fra starten.

[Mir]

Hvis man er forelsket i noen så tenker man ikke, i 99,9999% av tilfellene , tanken på å ikke være med denne personen.

Sorry, men bedre at du vet det nå enn at det gikk enda lenger. Du finner noen som er verdt deg til slutt : )

Du sier han er avhengig av nærhet og kos .... kanskje han vil ha dette flere steder, og derfor ikke vil ha noe "bånd-tvang" til deg.

[Gjest Gjest]

Jeg er enig i det de fleste sier her, og det er generelt sånn det egentlig er. Men jeg vil bare gi en litt annen, veldig mulig vinkling på dette:

I mitt tilfelle, så er det så mye i min fortid jeg ikke har fått jobbet meg gjennom, at når jeg sier at jeg ikke er klar for et forhold, så mener jeg rett og slett bare det. Jeg har hørt alt fra "når du virkelig elsker noen, så kommer du til å forandre det" eller "du har bare ikke møtt den rette enda" osv. Men jeg ser ikke logikken i at andre kan fortelle meg hva jeg har følt, da jeg faktisk har hatt en kjærlighet i mitt liv. Jeg elsket han virkelig, og gjør det på mange måter fortsatt i dag, men jeg har aldri vært klar for et forhold. Han var kanskje ikke riktig for meg, samtidig som at jeg var for redd. Men i ettertid har jeg møtt en som jeg falt for (forelsket, ikke mer) og han var veldig riktig på alle måter. Men jeg var ikke klar for et forhold med han. Jeg ville likevel fortsatt møte han for jeg digga personligheten hans og det å være med han. Men den forpliktelsen et forhold innebærer for meg, var jeg ikke klar for.

Det er flere ting som spiller inn enn at man har de rette følelsene. Hvertfall for meg.

[Gjest m47]

Jeg har møtt en koselig gutt og vi oppførte oss som kjærester, frem til en dag han sa at han har tenkt så mye på det. Og er ikke klar for et forhold. Han er veldig avhengig av nærhet og kos, - så kanskje vi gjorde det litt for tidlig.

Han sa han ville se meg igjen, - så ok. Vi skal møtes igjen, - uten fysisk kontakt for å se om han savner meg. Men hva er egentlig lurest ?

Han har vært i et forhold i mange år, - og synes det tok hardt innpå han og har vært singel i et par år. Men likevel følte han at han ikke er klar, - jeg kan ikke sitte på pinebenken, - vil kanskje møte han en gang og gå videre. Jeg vet ikke om jeg har kanskje skremt han med masse kos, - og han følte at jeg gir signal at jeg er klar for seriøst, - og han trakk seg unna og sa er ikke klar.

Kanskje jeg og han bør ikke ha fysisk kontakt, eller kos. Så kan kanskje det hjelpe litt når man føler at man savner hverandre. Han sa også at han føler den siste biten manglet. Gnisten sikkert.

Menn er som regel enkle. Vi sier ting rett fram, så det å tolke kan føre til feiltolkninger. Det kan se ut som om han tenker på sin x, og derfor ikke klarer å være 100 prosent for deg. At ikke klar betyr at kroppen hans fortsatt delvis tilhører x.

Jeg giik forresten videre uten å være over x, men min kjælighet til ny dame er sterk nok i massevis, rett og slett fordi hun er mer attraktiv enn x.

[Gjest ts]

Jeg er enig i det de fleste sier her, og det er generelt sånn det egentlig er. Men jeg vil bare gi en litt annen, veldig mulig vinkling på dette:

I mitt tilfelle, så er det så mye i min fortid jeg ikke har fått jobbet meg gjennom, at når jeg sier at jeg ikke er klar for et forhold, så mener jeg rett og slett bare det. Jeg har hørt alt fra "når du virkelig elsker noen, så kommer du til å forandre det" eller "du har bare ikke møtt den rette enda" osv. Men jeg ser ikke logikken i at andre kan fortelle meg hva jeg har følt, da jeg faktisk har hatt en kjærlighet i mitt liv. Jeg elsket han virkelig, og gjør det på mange måter fortsatt i dag, men jeg har aldri vært klar for et forhold. Han var kanskje ikke riktig for meg, samtidig som at jeg var for redd. Men i ettertid har jeg møtt en som jeg falt for (forelsket, ikke mer) og han var veldig riktig på alle måter. Men jeg var ikke klar for et forhold med han. Jeg ville likevel fortsatt møte han for jeg digga personligheten hans og det å være med han. Men den forpliktelsen et forhold innebærer for meg, var jeg ikke klar for.

Det er flere ting som spiller inn enn at man har de rette følelsene. Hvertfall for meg.

Skjønner deg, - men..... du ville fremdeles møte han for å se om de følelsene utvikler, - eller du ville bare jobbe med deg selv og slippe han videre?

[Gjest Gjest]

Fælt å sløse bort tiden til de som er seriøse og vil ha forhold.

[Gjest Gjest]

Skjønner deg, - men..... du ville fremdeles møte han for å se om de følelsene utvikler, - eller du ville bare jobbe med deg selv og slippe han videre?

Meg du siterte

Jeg visste egentlig innerst inne at følelsene kom til å utvikle seg uansett, for jeg likte han så godt allerede på begynnelsen. Så når jeg først begynte å skjønne dette, så begynte jeg å lage en avstand til han, møte han sjeldnere, svarte han sjeldnere, men kunne ikke helt nekte for at jeg likte han så jeg møtte han fortsatt noen ganger. Men til slutt, skjønte jeg at det ble for vanskelig for meg å være med han når jeg ikke kunne ha et forhold med han. Det ble også helt jævlig for han! Da var det best å la han gå sånn at han kunne ha det bedre mens jeg fikk jobbet med meg selv.

Nå, etter 1,5 år har vi fortsatt hatt våre opp-og ned-turer. Vi har ikke hatt noe på gang, ikke noe fysisk eller noen ting, men vi har pratet om våre følelser for hverandre og bare for noen uker siden snakka vi om at vi alltid kom til å ha disse følelsene for hverandre, men pga mye som har skjedd i løpet av det året så må vi bare være venner. Og vi er gode venner :-)

[Gjest ts]

Det hjelper ikke om jeg er mer attraktiv enn hans ex-dame...tror nok jeg er det men: de har tross alt barn sammen og det var hun som ville skilles. Så han setter nok pris på andre egenskaper enn bare utseendet. Hun er jo mor til hans barn og de har en felles historie som sikkert er hardt å komme over for ham, når han i bunn og grunn kunne tenke seg å fortsette ekteskapet.

Tror det er lurt om jeg bare holder meg unna.

Så får han ta kontakt om han føler for det.