Jeg har resignert!

[Gjest Utlogget]

Nå må jeg bare skrive av meg litt fortvilelse.

Saken er helt enkelt: i mange år har jeg kjempet for at sønnen min skulle få den hjelpen han hadde behov for på skolen.

Jeg har tryglet og bedt om at han skulle utredes!

Men ingenting skjedde... "barn utvikler seg i ulikt tempo, gi ham litt tid, han er bare umoden" var det gjentakende refrenget gjennom hele barneskolen.

Da han begynte på ungdomsskolen begynte jeg å fatte håp... en ny lærer, en ny saksbehandler fra PPT, endelig skulle han få hjelp, og jeg skulle få avlastning.

Men håpet varte ikke lenge. En enkelt Wisk-test ble tatt, og det ble konkludert med at han hadde store kunnskaper, men også store lærevansker, og at han lå 3-4 år etter sine jevnaldrende i utvikling.

Men der stoppet det! Han fikk 3 timer spesialundervisning i uken, og det var dett!

Uansett hvor mye jeg ba om hjelp, uansett hvor mye jeg purret på skole og PPt, uansett hvor høyt jeg "ropte"... det var alltid noen som maste mer eller ropte høyere.

I begynnelsen ventet jeg tålmodig på tur.

Men hans tur kom aldri! Det var alltid noen annen som måtte prioriteres.

De lovet gang på gang at NÅ var det hans tur, nå skulle ting skje... men ingenting skjedde.

Jeg begynte å mase, det hjalp heller ikke... det var alltid noen andre som måtte prioriteres... oftest barn med adferdsvansker. Det var jo opplagt at de behøvde hjelp, han som satt bakerst i klasserommet og ikke skjønte noe som helst, forstyrret jo ingen, han kunne vente.

Og nå er grunnskolen snart over, og vi har ikke kommet ett skritt videre.

Jeg har gjort alt jeg kunne... jeg har sittet i timesvis hver eneste uke og gjort lekser med ham. Jeg har tilpasset alt, lagt det ned på hans nivå, konkretisert... jeg har i praksis vært hovedlæreren hans i alle hans 10 år på skolen.

Jeg har brukt mange krefter på å "holde stillingen" mens vi har ventet på hjelp. Men nå er det slutt!

Hvorfor skal jeg bruke så mange krefter på å purre på tiltak, vente på at noe skal skje, når resultatet er det samme uansett: at jeg må gjøre alt selv?

Han har ikke tid til å vente på at de skal hjelpe alle andre før det blir hans tur.

Nå vet jeg ikke lenger hva jeg skal gjøre! Hvor skal jeg gå hen nå?

Tiden er kommet da han skal videre.

Han er søkt inn på vgs, men jeg vet ikke hvem jeg skal snakke med om hvor veien går videre.

Til nå skulle vi ha hatt samtaler med PPT for vgs, rådgiver på den nye skolen, men ingen har tid... og jeg føler meg hjelpesløs!

Men jeg har ikke lov til å gi opp, jeg har ikke lov til å slutte å kjempe! Men jeg vet ikke lenger hvor jeg kan hente kreftene fra...

[Gjest *Mim*]

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Takk!

[Gjest Gjest]

Be om annen saksbehandler. Dessverre så har saksbehandler stor betydning. Vi traff på en topp person på Bupa og en til på barnevernet. Det gjorde at hun fikk det flotte lærertimet på ungdomsskolen. På videregående har hun gode hjelpere fra kontaktlærer til rådgiver. Dessverre så henger mye i sammen med den hjelpen og ikke minst personen som yter den.

[Gjest Gjest]

Først vil jeg gi deg en klem for at du har stått på for sønnen din. Har hatt mange av disse problemene selv, men plutselig fikk klassa en lærer som forsto min sønn. Han har hatt utrolig fremgang siste året. Vi har også sittet i timesvis med lekser med vår sønn. Problemet da var at han kom på skolen godt forberedt. Matteleksa var riktig og læreren forsto ikke at han slet faglig. Vi sluttet en periode å hjelpe ham, bare for at skolen skulle se hvor lite han klarte selv, og hvor mye vi foreldre gjorde. Det åpnet øynene deres en god del. Mulig du har prøvd det også. Det er tøft å ha barn med lærevansker, ofte må man slåss for all hjelp man trenger.

[Chakoya]

Kjære trådstarter!

Jeg skjønner kjempe godt din fortvilelse!! Ikke gi opp, bare ikke gi opp.

Fortell venner eller bekjente om dine problemer og samle styrkene! Dersom du føler du har noen du kan snakke med. Det hjelper å være fler som er på utkikk etter hjelp fra deg, og press osv..

Du er kjempe flink som står på for din sønn og prøver og finne hjelp! Fortsett med det!!

Og jeg kjenner igjen alle telefonene og folkene man må snakke med og stadig purre om noe!!

Jeg ville tatt umiddeltbart kontakt med enten pedagoger / spesialpedagoger rundt omkring for å få noen ledd som kan hjelpe til og ''mase mer''.

Samtidig ville jeg troppet opp på PPT kontoret og bedt umiddeltbart om å få snakke med noen... Sagt at nå har det gått så lang tid at turen for vgs har kommet.

Jeg ville også ha byttet saksbehandler om den saksbehandleren ikke gjør jobben sin. Samtidig ville jeg ha kontaktet fylkesmannen som mottar anker i slike saker.

Det er han som vurderer og godkjenner saker som dette, mener jeg og huske.

Ofte i slutten av vedleggene man får eller papirer fra PPT står det at vedtaket kan påklages til fylkesmannen dersom man ikke er enig eller noe.

Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet.

Kilde: Fylkesmannen.no

Om ting ikke kommer igang ville jeg kontaktet en advokat.

Dersom WISK testen viser at han har store generelle eller spesifikke lærevansker, har din gutt krav på hjelp.

Dersom du mener hjelp ikke blir utført er det svikt i den juridiske loven hvor det står at man har rett på hjelp. Men så igjen kommer vurderingen om det er gitt nok hjelp i forhold til problemene man har. Der er det en diskuteringssak mellom foreldrene og PPT tjenesten.

Men advokat er noe man absolutt kan også benytte seg av som kjenner lovverket opp og ned.

Og jeg vet det høres ut som et forferdelig ord at man må hjelpe hjelpe hjelpe

Det er ekstremt viktig at dersom sønnen din har store lærevansker (enten dem er generelle eller spesifikke) at han får utviklet en IOP - Induviduell Opplæringsplan. Om lærevanskene er store er dette noe han har krav på. Det tar tid og utrede en slik plan og må igangsettes snarest! Og den nye skolen din sønn eventuelt skal gå på MÅ få informasjon for å kunne tilrettelegge best mulig for din sønn.

PPT vurderer hvor mye spesialtiltak han får og det må sendes videre til ''godkjenning''.

Når tilrettelegging og hjelpebetingelser skal gis, vurdér behovet på bakgrunn av hva eleven gjør framfor hva eleven sier: Forståelsesvanskene avsløres best når en observerer strategiene for mestring av oppgaver og problemløsning. Godt muntlig språk kan maskere de mer grunnleggende forståelsesvanskene.

Oversiktlighet, plan og struktur er viktig: Tid, sted, med hvem, hva som skal gjøres. I den grad visuell støtte blir benyttet, må det være konkret og enkelt. Unngå for mange uvedkommende og forvirrende bilder og synsinntrykk.

Kilde: Statped

Når din sønn når videregående vil det bli utredet sannsynligvis en test som heter WAIS test. Det er en evnetest som kommer etter WISK testen som er for ungdom og voksne.

WAIS har siden 1950-tallet vært en av de mest brukte evnetester i verden. Den siste versjonen utgitt i Norge, WAIS-III, er en videreutvikling av den opprinnelige versjonen som er forankret i moderne intelligensforskning.

Kilde: WAIS-III

Informasjon om WAIS - Engelsk

Det i forhold til plassering i klasserom av elever er ekstremt viktig i forhold til hvor mye man lærer. Derfor skal det vurderes hvilke elever som har nytte av å sitte bakerst og hvem som har nytte av å sitte fremst.

Dette er blandt annet lærerene sitt ansvar.

Det er mange dårlige læreree i skolen som glemmer mye om den pedagogiske og spesialpedagogiske delen i skolen.

Finner jeg noe mer hjelpegreier for deg som du kan gjøre som forelder så skal jeg legge dette ved her i tråden til deg.

Jeg mener og ha et par tips angående læringsmetoder osv, som ligger tilgjengelig på nett. Men man må bare skrive riktig søkeord. Søkeordene har jeg hjemme på notatene mine

Kan også sende deg notater angående lærevansker fra noen spesialpedagoger jeg har fått om dette er ønskelig. Men da må jeg kontaktes via PM og registrert bruker.

Ellers legger jeg ved bare et par linker som du eller andre som leser tråden her kan lese.

Elevsiden.no - Henvisning til PPT tjenesten

Henvisning til PPT tjenesten - Oslo Kommune

Liste - PPT Rapporten

Elevsiden.no - pedagogisk - psykologiske råd på internett

Lærevansker

Kartlegging lærevansker

Tiltak lærevansker

Nonværbale lærevansker

ICD-10

Lærevansker - Bedre Læring - PPF - Oslo

Hvordan er skolen for elever med lærevansker?

Endret 29. april 2009 av Chakoya

[Gjest Gjest]

vi kontaktet bup gjennom fastlegen og er nå i gang med hjelp derifra.

Det er kanskje også en vei for dere å gå?

MEN - skolen mener vi "overdriver" det hele..vi får nå se..

[Gjest Gjest]

vi kontaktet bup gjennom fastlegen og er nå i gang med hjelp derifra.

Det er kanskje også en vei for dere å gå?

MEN - skolen mener vi "overdriver" det hele..vi får nå se..

Det er ulempen med å engasjere seg og prøve å finne noen som kan hjelpe. Man blir nesten "mistenkeliggjort" hvis man maser for mye.

Og hvis man gir en saksbehandler kritikk eller ønsker en ny saksbehandler, kan den saksbehandleren true med at da kan de ikke hjelpe barnet i det hele tatt.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Takk for alle svar og alle gode råd.

Han har IOP, men den er laget på grunnlag av Wisk-testen, og dekker ikke hans behov. Han har også fått invilget deler av den hjelpen som ble anbefalt på grunnlag av resultatet av testen.

Men skolen/læreren når ikke fram til ham... de ser ikke hva han er kapabel til med riktig hjelp og framgangsmåte.

Et eksempel:

Muntlig prøve, forberedelser hjemme, med hjelp fra meg: karakter 5

Muntlig prøve, forberedelser på skolen, med hjelp fra lærer: karakter 2+

Skole og PPT ser ikke hans utfordringer og behov, og dermed får han ikke hjelpen han trenger.

Alle tekniske hjelpemidler (kalkulator, data og dataprogrammer) har vi selv valgt å gå til innkjøp av... vi kunne ikke vente på at skole og PPT skulle se behovet. (De nektet for at han hadde behov for tekniske hjelpemidler)

Når han så begynte å ta i bruk hjelpemidlene, så de at de hjalp ham i undervisningen, og innrømte at de tok feil...

Han har hatt 3 saksbehandlere ved PPT, men ingen av dem har sett nødvendigheten for videre utredning.

Jeg skulle gjort så mye mer, men har vært nødt til å konsentrere meg om det akutte.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Da har jeg litt bedre tid til å sette meg ned for å skrive litt...

Årsaken til at PPT ikke ser behovet for videre utredning, er jo så klart at de ikke ser omfanget av vanskelighetene.

Jeg er fullt klar over at jeg bidrar til å kamuflere problemet ved å hjelpe så mye til, men hvilket valg har jeg?

Vi ventet å månedsvis, ja til og med i åresvis, fra de første signalene på at noe var galt viste seg (2. semester i 2. skoleår) til skolen gikk med på å koble inn PPT. De kom inn i bildet i 5. klasse!

Hva skulle jeg gjort i mellomtiden? Ignorert at han ble stadig mer deprimert fordi han ikke skjønte noe?

Og forresten vet både lærere og PPT at problemet ikke er åpenbart, men de ser nok ikke hele bildet... han er nok en vanskelig gutt å bli klok på!

Men i dag har jeg purret på både PPT, skolen, og jeg har også kontaktet fastlegen. så får vi se om noe mer skjer nå...

Snart er det eksamenstid, og det vil ikke skje noe før den tid, så de to neste ukene blir jeg vel sittende med gutten hver eneste dag forå repetere, i håp om at han skal få vist hva han er god for.

For han har veldig mye kunnskap, han klarer bare ikke å få vist det...

Og til Chakoya, takk for det utfyllende svaret ditt.

Gutten har som jeg skrev i forrige innlegg fått den hjelpen (nesten) som er anbefalt ut i fra resultatene av Wisk-testen, og jeg har ingenting å klage på ut i fra det...

Det vil ta litt tid før jeg får gått igjennom alle linkene, men takk for dem også.

[Gjest Gjest]

For en vanskelig situasjon. Det virker helt klart at sønnen din ikke har fått den hjelpen han trenger. Tenk om alle barn hadde foreldre som sto på sånn som du.

Jeg har hatt en opplevelse som likner din, men satt på andre siden av bordet. En elev var faglig svak, men klarte seg akkurat med mye streving. Jeg hadde tett kontakt med foreldrene og vi bestemte oss sammen for å henvise eleven til ppt. Jeg tenkte at det skadet jo ikke, men det var nok ikke så ille. Men da rapporten kom tilbake hadde eleven store lærevansker. Jeg ble veldig overrasket, men etter å ha tenkt meg om en stund skjønner jeg jo hvorfor jeg ble "lurt". Foreldrene jobbet så bra med eleven at jeg ble lurt. Heldigvis ble dette oppdaget og eleven fikk hjelp allerede i 4. klasse.

Når det gjelder data og dataprogrammer er det slik at det er utrolig vanskelig å få. Det er hjelpemiddelsentralen som står for tildelingen og de krever en dysleksidiagnose. Ingenting annet hjelper (omtrent).

Jeg vil bare ønske deg lykke til! (- og krysser fingrene for at vår vei gjennom ppt-systemet med sønnen blir enklere. Vi har tenkt å la være å hjelpe sønnen vår veldig mye nå i tiden fram mot testingen slik at testresultatet blir "værst mulig")

[Gjest Gjest]

Et eksempel:

Muntlig prøve, forberedelser hjemme, med hjelp fra meg: karakter 5

Muntlig prøve, forberedelser på skolen, med hjelp fra lærer: karakter 2+

Dette sier vel alt...

[Gjest Gjest]

Vil bare si at jeg har vært akkurat i dine sko. Det var rett etter at jeg utviklet ME.

Så ikke gi opp, sier jeg, men husk å ta vare på deg selv og ikke strekk deg alt for langt sånn som jeg har gjort.

[Gjest s.r]

Nå må jeg bare skrive av meg litt fortvilelse.

Saken er helt enkelt: i mange år har jeg kjempet for at sønnen min skulle få den hjelpen han hadde behov for på skolen.

Jeg har tryglet og bedt om at han skulle utredes!

Men ingenting skjedde... "barn utvikler seg i ulikt tempo, gi ham litt tid, han er bare umoden" var det gjentakende refrenget gjennom hele barneskolen.

Da han begynte på ungdomsskolen begynte jeg å fatte håp... en ny lærer, en ny saksbehandler fra PPT, endelig skulle han få hjelp, og jeg skulle få avlastning.

Men håpet varte ikke lenge. En enkelt Wisk-test ble tatt, og det ble konkludert med at han hadde store kunnskaper, men også store lærevansker, og at han lå 3-4 år etter sine jevnaldrende i utvikling.

Men der stoppet det! Han fikk 3 timer spesialundervisning i uken, og det var dett!

Uansett hvor mye jeg ba om hjelp, uansett hvor mye jeg purret på skole og PPt, uansett hvor høyt jeg "ropte"... det var alltid noen som maste mer eller ropte høyere.

I begynnelsen ventet jeg tålmodig på tur.

Men hans tur kom aldri! Det var alltid noen annen som måtte prioriteres.

De lovet gang på gang at NÅ var det hans tur, nå skulle ting skje... men ingenting skjedde.

Jeg begynte å mase, det hjalp heller ikke... det var alltid noen andre som måtte prioriteres... oftest barn med adferdsvansker. Det var jo opplagt at de behøvde hjelp, han som satt bakerst i klasserommet og ikke skjønte noe som helst, forstyrret jo ingen, han kunne vente.

Og nå er grunnskolen snart over, og vi har ikke kommet ett skritt videre.

Jeg har gjort alt jeg kunne... jeg har sittet i timesvis hver eneste uke og gjort lekser med ham. Jeg har tilpasset alt, lagt det ned på hans nivå, konkretisert... jeg har i praksis vært hovedlæreren hans i alle hans 10 år på skolen.

Jeg har brukt mange krefter på å "holde stillingen" mens vi har ventet på hjelp. Men nå er det slutt!

Hvorfor skal jeg bruke så mange krefter på å purre på tiltak, vente på at noe skal skje, når resultatet er det samme uansett: at jeg må gjøre alt selv?

Han har ikke tid til å vente på at de skal hjelpe alle andre før det blir hans tur.

Nå vet jeg ikke lenger hva jeg skal gjøre! Hvor skal jeg gå hen nå?

Tiden er kommet da han skal videre.

Han er søkt inn på vgs, men jeg vet ikke hvem jeg skal snakke med om hvor veien går videre.

Til nå skulle vi ha hatt samtaler med PPT for vgs, rådgiver på den nye skolen, men ingen har tid... og jeg føler meg hjelpesløs!

Men jeg har ikke lov til å gi opp, jeg har ikke lov til å slutte å kjempe! Men jeg vet ikke lenger hvor jeg kan hente kreftene fra...

Desverre s er det mange som har en jobb som dei ikkje klarer å utføre det som dei skal. Dette gjeld for vår del lærera som har den innstillinga at det er ingen vits i å melde elevane opp til PPT fordi en får ikkje hjelp alika vel fordi eleven etter læraren si mening ikkje er den dårligaste i kassa fordi eleven ikkje er den som bråker og lager problemer for læraren. Mitt barn skal no starte i 10 klasse til hausten, får no for først gang spesialundervisning med 5 timar i veka for skuleåret 2009/2010. Da han gjekk i 6 klasse meldte eg han opp til PPT sjølv, PPT kom på skulen og hadde møte med meg og lærar dette var veka før påske. Eg fekk 2 skjema som eg skulle fylle ut og læraren fekk to like som han og ein lærar til skulle fylle ut. Det som så skjedde var at eg sendte inn mine skjema og lærarane gjorde det ikkje. Da barnet starta i 7 klasse fekk eg telefon fra PPT om at dei ikkje hadde mottatt skjemaene fra lærarane. mitt barn hadde på denne tida lekse hjelp og PPT foreslo at vi skulle vente og sjå. Men da vi kom til hausten 2008 hadde eg fått nok og sa til ny lærar at banet skal utredast no, fekk hjelp av helsesøster til å presse på PPT for å få fortgang i utredninga, har også meldt opp to barn til der minste barnet også har fått 5 timar i veka med spesialundervisning. Det midterste barnet er ikkje ferdig utreda ennå, men eg går ut i fra at han har dei same problema som dei andre 2 med dårlige leseferdigheter, dei ligg heilt nederst i normalskalaen for klassetrinna sine.Må også seie at eg har 2 som klarer seg forholdsvis godt på skulen,dei har ingen problemer med å lese det dei skal.Så no håper eg at det skal bli bra for mine barn og at mitt minste barn kan ha muligheten for å nå igjen sine klassekameratar. Stå på og lykke til.

[Gjest Gjest]

Bytt saksbehandlere, kartlegg hvor han er i forhold til alder, ta kontakt med lege, ev advokat og ikke minst bup.