Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Skal prøve å gjøre dette innlegget så kort så mulig, selv om det egentlig er en litt komplisert situasjon.

Jeg har vært sammen med kjæresten min i 1 1/2 år. Vi er enda ikke samboere, og er sammen ca. 2-4 ganger i uken, noe jeg synes er litt lite. Har sagt i fra til ham om dette, men han trives tydeligvis slik ting er nå. Han sier at han ikke har mistet følelser for meg, men at den spennende "forelskelsesfølelsen" er forsvunnet litt , men derimot erstattet med en sterkere og tryggere følelse. Han sier han elsker meg.

Problemet tror jeg ligger i at vi har forskjellige forutsetninger for forholdet. Når jeg først slipper noen innpå meg, gir jeg alt av meg selv. Jeg blir åpen, inkluderende og eventyrlysten. Jeg får lyst å tilbringe mest mulig tid sammen med ham. Det virker ikke som om han er slik i det hele tatt.... Jeg føler han stenger meg ute, og inkluderer meg ikke helt og fullt i livet sitt. Jeg får på følelsen av at han ikke trenger meg like mye som jeg trenger ham, og det er sårt. Veldig sårt. Hadde det vært opp til meg, kunne vi gjerne ha satset på samboerskap, som hadde vært et lite tegn på at forholdet utvikler seg i rett retning.

Jeg ser rundt meg..... Par som nyter dager i solen, går tur, handler, trener osv. Jeg gjør alt dette alene, og jeg savner så inderlig å ha kjæresten med meg. Det skal kanskje legges til at jeg ikke har mange venner her, men selv om det jeg hadde hatt det, ville likevel kjæresten vært et savn.

Grunnen til at dette sårer såpass mye er nok pga. min tidligere forhold (som tok slutt for 3 år siden) var akkurat likt. Jeg var sulten på mer kontakt, og å gjøre flere ting sammen, mens ex-kjæresten min holdt igjen. Etter bruddet bekreftet han at han ikke var klar for samboerskap, for han så ingen framtid sammen med meg, og klarte ikke å åpne seg.

Ble et litt rotete innlegg, og vet vet egentlig ikke hvor jeg vil..... Noen som har opplevd noe av det samme kanskje? Dersom dere hadde vært i denne situasjonen, hva hadde dere gjort? Jeg er fryktig glad i kjæresten min, og jeg vil nødig gjøre det slutt med ham. :(

Videoannonse
Annonse
Skrevet
Skal prøve å gjøre dette innlegget så kort så mulig, selv om det egentlig er en litt komplisert situasjon.

Jeg har vært sammen med kjæresten min i 1 1/2 år. Vi er enda ikke samboere, og er sammen ca. 2-4 ganger i uken, noe jeg synes er litt lite. Har sagt i fra til ham om dette, men han trives tydeligvis slik ting er nå. Han sier at han ikke har mistet følelser for meg, men at den spennende "forelskelsesfølelsen" er forsvunnet litt , men derimot erstattet med en sterkere og tryggere følelse. Han sier han elsker meg.

Problemet tror jeg ligger i at vi har forskjellige forutsetninger for forholdet. Når jeg først slipper noen innpå meg, gir jeg alt av meg selv. Jeg blir åpen, inkluderende og eventyrlysten. Jeg får lyst å tilbringe mest mulig tid sammen med ham. Det virker ikke som om han er slik i det hele tatt.... Jeg føler han stenger meg ute, og inkluderer meg ikke helt og fullt i livet sitt. Jeg får på følelsen av at han ikke trenger meg like mye som jeg trenger ham, og det er sårt. Veldig sårt. Hadde det vært opp til meg, kunne vi gjerne ha satset på samboerskap, som hadde vært et lite tegn på at forholdet utvikler seg i rett retning.

Jeg ser rundt meg..... Par som nyter dager i solen, går tur, handler, trener osv. Jeg gjør alt dette alene, og jeg savner så inderlig å ha kjæresten med meg. Det skal kanskje legges til at jeg ikke har mange venner her, men selv om det jeg hadde hatt det, ville likevel kjæresten vært et savn.

Grunnen til at dette sårer såpass mye er nok pga. min tidligere forhold (som tok slutt for 3 år siden) var akkurat likt. Jeg var sulten på mer kontakt, og å gjøre flere ting sammen, mens ex-kjæresten min holdt igjen. Etter bruddet bekreftet han at han ikke var klar for samboerskap, for han så ingen framtid sammen med meg, og klarte ikke å åpne seg.

Ble et litt rotete innlegg, og vet vet egentlig ikke hvor jeg vil..... Noen som har opplevd noe av det samme kanskje? Dersom dere hadde vært i denne situasjonen, hva hadde dere gjort? Jeg er fryktig glad i kjæresten min, og jeg vil nødig gjøre det slutt med ham. :(

Folk har forskjellige behov, noen liker seg veldig godt alene til tider, Kansje han har mye ting han brukte å gjøre med kompiser osv som han ikke vil gi slipp på. Eg er nok av din type, eg liker meg godt sammen med dama, mens hun trenger sin tid alene. Tror kansje du burde prøve å få deg flere venner. Tar ikke bort det at du vil ha din kjære der, men det gjør at du ikke tenker så mye på det siden du ikke blir alene. Regner med at du ringer/sender melding til han å spørr om han vil bli med på ditt og datt?. prøv kansje å ikke ta så mye kontakt, så kansje han begynner å savne deg. Vet ikke om det er det beste men. Mulig det kommer melding til deg om at han ikke har hørt noe fra deg osv osv og lurer på om dere skal finne på noe;). Vist han ikke vil bli med på det du skal fordi han skal noe annet, så kan du si at du blir med han;).

vet ikke om det var noe til hjelp men. Prøv å la være å spørre om han skal bli med på ting, la han få savne deg litt. Og prøv å engasjer deg i det han driver med;)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...